I morgentimene torsdag gikk statsminister Jonas Gahr Støre langt i å antyde at drapene på Kongsberg ble begått grunnet psykiske lidelser hos gjerningsmannen Espen Andersen Bråthen.
I løpet av dagen framkom det informasjon som tilsier at Bråthen etter manges rettsfølelse burde vært holdt bak lås og slå, enten i fengsel eller i psykiatrien. Bråthen var så seint som i fjor idømt besøksforbud mot sine foreldre etter å ha framsatt drapstrusler mot dem. Det kommer fram av rettsdokumenter Dagbladet har fått tilgang til.
En barndomsvenn av Bråthen har fortalt om en endring i Bråthens psykiske helse, og om bekymringsmelding allerede i 2017. Bekymringsmeldingen ble gitt på bakgrunn av en video gjerningsmannen hadde publisert på Youtube.
– Håper virkelig at dere følger litt med, før liv går tapt, advarte Bråthens venn i en bekymringsmelding til PST, skriver Nettavisen.
PST sa i en pressekonferanse torsdag kveld at drapene i Kongsberg framstår som en terrorhandling, mens det har kommet frem at Bråthen også har vært tvangsinnlagt i psykiatrien. På hvilket tidspunkt han har konvertert til islam, vet vi ikke, men at han har framsatt en advarsel om at han er muslim så tidlig som i 2017 tilsier at han har konvertert for en årrekke siden. Nettavisen gjengir advarselen, som er publisert på YouTube.
37 år gamle Bråthen skal nå vurderes av rettspsykiatriske sakkyndige og siktes for drap i stedet for terror, men det virkelig interessante er å se på skjæringspunktet mellom islam, terror og psykiatri, for det finnes et skjæringspunkt.
Nedbygging av psykiatrien
Det har vært et politisk mantra at ingen mennesker fortjener å bo på institusjon – at institusjonslivet er nedverdigende – og som følge av denne holdningen har det siden 1980-tallet vært en systematisk nedbygging av sengeplasser i psykiatrien. Psykiatrireformen gjorde at de psykiatriske pasientene ble flyttet ut av institusjonene og overført til distriktspsykiatriske sentre og kommunene, i tillegg til at ambulante team skulle følge opp pasienter.
Men reformen fungerer ikke. Psykiatriske lidelser er i liten grad egnet til å behandles på timebasis, og reformen førte til en nedbygging som var direkte uansvarlig. Tusenvis ble stående uten behandlingstilbud, og til og med tvangsinnlagte pasienter ble utskrevet etter korte opphold i institusjonene.
Da det ble ropt om behov for å trekke i bremsen, eksempelvis i dette innlegget i Dagens Medisin i 2017, var det allerede et så havarert psykiatrisk helsetilbud for de psykisk syke at det tar åresvis å bygge tilbudet opp igjen.
En informant HRS har vært i kontakt med beskriver Bråthen som en av dem som absolutt burde hatt fast plass i psykiatrisk institusjon.
Dawa og konvertittene
Når det oppstår et tomrom, er tomrommet sjeldent eller aldri varig. Så også med tomrommet som oppsto da psykiatrien ble totalt nedbygget. Eksplosjonen av norske konvertitter til islam skjedde i samme periode som psykiatrien ble nedbygget, og det er på ingen måte tilfeldig.
En svært viktig praksis innen islam er dawa, rekruttering av nye troende, og med et uttalt behov for trygge rammer og fellesskapsfølelse er sårbare mennesker enkle å rekruttere. Det har de bokstavtro muslimske organisasjonene visst å utnytte, og de har plukket opp en rekke mennesker som faller utenfor samfunnet forøvrig.
«På få år har antallet steget fra 500 til cirka 3.000 etnisk norske konvertitter», skrev Aftenposten i 2015.
— Jeg tror folk trenger det, retningslinjer, konsekvenser i form av straff eller belønning, noe å tro på, sa konvertitten «Elsa» til Aftenposten den gang.
Og «Elsa» har rett. Strenge rammer og fellesskap er fullstendig avgjørende for spesielt mennesker med psykiske lidelser.
I Islam Net vet de også dette. Fahad Qureshi, leder, er stolt av sin bokstavtro islam, og han er opptatt av rekruttering. Å rekrutteres til et miljø som forfekter ritualer og fellesskapsfølelse er i seg ikke noen dårlig løsning for mennesker som faller utenfor, men problemet oppstår i møte med en religiøs praksis der Muhammed anses som det perfekte menneske og der koranens ord er lov. Islams verdier kan ikke endres og islam behøver ikke reformeres, mener salafistene, som har Midtøsten for 1.400 år siden som sin idealstat.
Lett å gå seg vill
I møte med hudud-straffene, en del av sharia-systemet, er det ikke rart at mennesker med psykiske lidelser kan gå seg vill. I islam ses hudud-straffene på som Allahs veiledning og er derfor ikke noe som man kan ta avstand fra. Kortversjonen er at utroskap, frafall fra islam og homofili er forbudt og straffes med døden. Kvinner og menn skal leve adskilt og kvinner skal dekke seg til.
Konvertitter er kjent for å ta bokstavtro islam minst like alvorlig som troende muslimer. Den strenge, konservative islam gir klare svar på kompliserte spørsmål, noe som blir tiltrekkende når unge muslimer stadig opplever at de blir utsatt for kritikk, mener islamforsker Olav Elgvin.
At også konvertitter velger seg konservativ, salafistisk islam, synes ikke Elgvin er så rart.
- Når man har fått en ny overbevsining, er det ikke så uvanlig at man tar det helt ut, på en måte. Det ser man hos konvertitter til andre religioner og ideologier også. Etter hvert skjer det ofte at folk beveger seg tilbake igjen, og inntar mer moderate mellomposisjoner, sier Elgvin til Aftenposten.
Islamnets egen guide for konvertitter forklarer like godt:
En gyllen regel når det gjelder kilder/mennesker man tar imot informasjon om islam fra, er at det er veldig viktig at man er kritisk og nøye. Det er veldig mange som ikke har kunnskap om islam, men som vil forsøke å fremstå som meget kunnskapsrike. Slike mennesker vil lede deg på villspor. Det finnes også forskjellige sekter som vil forsøke å verve nye muslimer til deres sekt. For å unngå at man lar seg lure eller mislede må man være veldig forsiktig. Den gylne regel er at alt vi tar imot om islam må være basert på slik profeten Muhammed (fred være med ham) sine ledsagere forstod hans forkynning av Koranen. Koranen er Allahs ord, og det er den vi skal følge. Men alle hevder å følge Koranen, så hvordan skiller man rett fra galt? Det gjør man ved å sørge for at det er profeten Muhammed (fred være med ham) sin forklaring av Koranen du følger. Hvem som helst kan (mis)tolke Koranen, og folk gjør det hele tiden. Den beste til å tolke Koranen, faktisk den eneste som virkelig kunne gjøre det, var Muhammed (fred være med ham).
Mentalitetsforskjeller
Men at islam er forlokkende for mennesker som trenger fellesskap og berettigelse i bruk av vold, er et underkommunisert faktum når man ser på psykiatrien i Norge i dag. Hvordan kan det ha seg at muslimer er overrepresenterte på terrorstatistikk over hele verden, inkludert i Norge? Hvorfor er muslimer overrepresentert på alvorlig voldskriminalitet generelt? Hvorfor er det så mye vold knyttet til religiøs praksis? Hvilken livserfaring har norske konvertitter i bagasjen når de velger seg nettopp islam? Hvordan kunne PST torsdag kveld uttale at det var vanskelig å se forskjellen på terror og psykiatri?
Det er selvsagt sammensatte svar på disse spørsmålene, men grunnleggende forskjellig livsanskuelse er vesentlig. Ulike mennesker har fullstendig ulike tanker om hva som er ønskelig, hva som er rett og galt, og hva som er kjærlighet og hat. Det er mennesker som utgjør kulturer, enten det er på familie- og lokalnivå, eller det er på nasjonalt og internasjonalt nivå. Ulike kulturer har ulike livsorienteringer med ulike måter å forstå tilværelsen på.
I eksempelvis (deler av) Pakistan vil det være rett og rimelig å drepe din egen datter dersom hun har bragt familien i vanære. Den pakistanske kulturen setter klanens verdi over enkeltindividets. Allah er ekstrem og reglene rigide. I Norge vil derimot et æresdrap begått av en etnisk norsk person utløse bekymring om hvorvidt vedkommende var ved sine fulle fem.
I psykiatrien vet man dette veldig godt. ICD-10, klassifiserings- og diagnosesystemet som blir utgitt av Verdens helseorganisasjon og som benyttes i Norge i dag, opplyser følgende om personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne:
Spesifikke personlighetsforstyrrelser, blandede og andre personlighetsforstyrrelser og vedvarende personlighetsforandringer (F60, F61, F62) omfatter dypt innarbeidede og vedvarende atferdsmønstre som kommer til uttrykk gjennom rigide reaksjoner på et bredt spekter av personlige og sosiale situasjoner. De representerer enten ekstreme eller betydelige avvik fra måten et gjennomsnittsindivid i en gitt kultur opplever, tenker, føler og særlig forholder seg til andre individer på (min utheving). Slike atferdsmønstre har tendens til å være stabile og omfatter mange former for atferd og psykisk fungering. De er ofte, men ikke alltid, forbundet med varierende grader av subjektive plager og problemer i forbindelse med sosial fungering og sosiale ferdigheter.
Med andre ord er det faglig bevissthet om at det finnes kulturelle mentalitetsforskjeller.
Men det interessante stopper ikke ved det. Vel vitende om at fanger av utenlandsk opprinnelse er overrepresenterte i norske fengsler, er en nylig kartlegging av fangenes psykiske helse også svært interessant. Helsedirektoratets oversikt over innsattes helsetilstand skriver følgende:
Hele 92 % av utvalget i Victoria Cramers undersøkelse: «Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler» hadde på undersøkelsestidspunktet tegn på en personlighetsforstyrrelse eller en psykisk lidelse. Undersøkelsen tyder på at livstidsforekomsten av psykiske lidelser blant innsatte også er langt høyere enn i befolkningen for øvrig.
Ni av ti innsatte har tegn til personlighetsforstyrrelser eller andre psykiske lidelser. Det er en enorm overrepresentasjon sammenliknet med befolkningen forøvrig.
Ikke bare en religion
Det er nødvendig å stille spørsmål ved hvorvidt en religion det er mulig å radikaliseres inn i som psykisk syk i realiteten er noe annet enn bare en religion. Også Berlingske har stilt spørsmål ved hvorfor konvertitter til islam så ofte blir voldelige og er overrepresentert på islamsk terrorstatistikk.
Men hvorfor er konvertitter tilsynelatende så mye farligere? Hvorfor er de overrepresentert med ti-gangen blant danske jihadister og med firegangen blant britiske terrorister?
Det er to forklaringer:
Noen forskere og media beskriver konvertitter som «tapte sjeler som søker svar» og «sårbare mennesker» og således enkle ofre for å forføres av religionen. Tyske Kevin og Mark havnet for eksempel i klørne på to av de mest hatefulle tyske forkynnerne, Pierre Vogel og Ahmad Abdelaziz Abdullah, skriver Spiegel.
Problemet med en slik tolkning er at det gjør Kevin og Mark mer passive enn de nødvendigvis er – man anser dem som ‘hjernevasket’ – og andre forskere peker derfor på en mer aktiv modell, som grovt sett lyder som følger:
Hvis en danske konverterer til islam, vil han bli dobbelt avvist. Først av sin egen omgangskrets og deretter av muslimene som ikke godtar ham som en av sine egne. For å bevise sin religiøse glød søker han derfor mer radikale ideer, og i motsetning til «innfødte» muslimer, har han ingen religiøs erfaring eller vennekrets som oppfører seg som bremseklosser.
For sårbare mennesker eller mennesker i sårbare situasjoner, for eksempel i fengsel, kan radikalisering være enda raskere og mer militant. I fengsel er den mest ekstreme islam ofte normen og radikalisering skjer nesten øyeblikkelig.
Det er ikke tilfeldig at 50 prosent av briter i Islamsk Stat hadde en kriminell fortid, sier disse forskerne.
Nei, tilfeldig er det ikke. Det er nettopp fordi islam ikke er en rent åndelig religion at den tiltrekker seg både sårbare mennesker og mennesker som har en kriminell løpebane. Sett i speilet produserer islam akkurat de samme individene; de voldsparate og «sårbare».
Organisert islam i totalitære moskeer og bevegelser er tyrannisk, voldelig, patriarkalsk og jødehatende – og nettopp derfor er den i like stor grad et høyreekstremt verdisett som den er en religion.
Barndommen
Skal man forstå både kulturer og psykiatri kan det være klokt å stille to spørsmål: Hvilken funksjon har barndommen og hvordan oppfører guden seg?
PST-rapporten Mindreårige involvert i terror og terrorrelaterte handlinger viser at terrortrusselen er økende fra fundamentalistisk islam, og at den skiller seg fra høyreekstrem terror ved at mindreårige i overveiende grad radikaliseres i eget hjem (min utheving).
Dreiningen mot flere mindreårige i kontraterrorhandlinger kom med borgerkrigen i Syria fra 2011/12 og fremveksten av ISILs fysiske kalifat fra 2014, skriver PST.
I kulturer der vold og ydmykelser er en naturlig del av barneoppdragelsen, vil man få voksne som er ekstremt voldsberedte. I Norge er det en lav andel barn som vokser opp slik. Derfor er terrorhandlinger sjeldne i Norge, og de terroristene vi produserer er ofte konvertitter. I MENA-land er situasjonen en helt annen. Der er vold og ydmykelser en naturlig del av oppdragelsen. Derfor ligger også muslimske land alltid på toppen av terror-statistikken. Det er noe med kulturen.
Helt grunnleggende må norske myndigheter og medier ta innover seg det faktum at barndom ikke har noen egenverdi i klansamfunn. Barna har verdi i kraft av å kunne skaffe foreldrene inntekter og på sikt videreføre og forsørge slekten, men barndommens egenverdi er en vestlig konstruksjon. Dette er grunnleggende kulturkunnskap og det er helt avsindig at denne kunnskapen utelates både i integrering og i å forstå hvorfor muslimer topper voldsstatistikk.
Islam er i særstilling når det kommer til voldelig oppdragelse, med påfølgende manglende empati hos barna. Barn som har opplevd ekstrem omsorgssvikt påføres tilknytningsskader som gir begrenset mentaliseringsevne.
Skjæringspunktet
Men også etnisk norske barn vokser opp i familier der kulturen bærer preg av manglende foreldreferdigheter, og resultatet blir igjen det samme. Barna evner ikke normal sosial samhandling, og utvikler i langt større grad enn andre barn tendenser til kriminalitet, psykiske lidelser og rus.
Mennesker uten evne til å ta andres perspektiv har sterkt behov for å bli sett, har en opplevd berettigelse til å oppføre seg hvordan de vil, stille krav og fritt kritisere andre, men er samtidig ekstremt sårbare for kritikk selv. De er oftest mistenksomme og feiltolker nøytrale utsagn som angrep. De er avhengige av strenge rammer og forutsigbarhet. Det er kjennetegn som passer kulturelt på islam og diagnostisk på psykiske lidelser. Alle har hatt en barndom – også konvertitter og andre tikkende bomber.
Psykiatri og islam møtes i et skjæringspunkt som gjør konvertittene ekstra farlige. Det bør få følger både for psykiatrien og for integreringen, men det bør også være et poeng ved utredning av Bråthens beveggrunner for å konvertere og deretter begå massedrap.
Forside: Fotomontasje HRS