Arbeid og utdanning

Vil syrere bli en integreringssuksess?

Det blir hevdet fra ulikt hold at mange av de syriske flyktningene er høyt utdannet og vil kunne ta fullverdig del i det norske samfunnet fra dag én. Men spørsmålet er om det ikke bare er nok en myte som skapes. Ressurssterke og høyt utdannede Til…

Det blir hevdet fra ulikt hold at mange av de syriske flyktningene er høyt utdannet og vil kunne ta fullverdig del i det norske samfunnet fra dag én. Men spørsmålet er om det ikke bare er nok en myte som skapes.

Ressurssterke og høyt utdannede

Til TV2 forteller historieprofessor Knut S. Vikør at mange av de syriske flyktningene er ressursterke og høyt utdannet. Før krigen var Syria i god utvikling med økonomisk vekst og hadde en stor middelklasse. Det er nettopp middelklassen som avgir flyktninger, fordi det er disse som har råd til å ta reisen til Europa, forteller Vikør.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Han støttes av seniorrådgiver Ragnhild Hoddevik i asylavdelingen i UDI, og det «selv om det ikke føres statistikk på dette», men hun påpeker at en del av dem er kurdere, med lavere utdanning, og at flere kan være traumatiserte.

Også forsker Jørgen Carling ved Institutt for fredsforskning (PRIO) mener det åpenbart er enklere å integrere flyktninger med så ressurssterk bakgrunn som mange syrere har.

– Jeg mener dette vil kunne være positivt for det norske samfunnet. Hvis vi får en større flyktningegrupper bestående av ressurssterke muslimer som blir velintegrerte kan det bidra til å bygge broer og gi oss et sterkere flerkulturelt samfunn. Dette opplevde vi med bosniske muslimer, som bidro til at mange i Norge endret oppfatningen av muslimer.

Bosniaeksemplet

Med andre er det «slått fast» at syrerne som kommer er ressursterke. Men noen konkrete data har vi altså ikke. Og ikke bare er de ressurssterke, de er også ressursterke muslimer som kan bygge broer i det flerkulturelle samfunnet. Akkurat slik som bosnierne.

Syrere og bosniere plasseres altså i samme kategori, men er det ikke en liten vesensforskjell som det elegant hoppes bukk over?

Bosnierne som kom til Norge i kjølvannet av Balkan-krigen på begynnelsen av 1990-tallet, står i en særstilling opp mot andre muslimske grupper. Bosnierne som kom var preget av verdslighet etter å ha levd under kommunistiske Jugoslavia. De hadde i tillegg en identitet som europeere. Muligens var bosnierne den gang den mest verdslige muslimske nasjonale gruppen i verden. Hege Storhaug var i Bosnia like etter krigen i 1996 som journalist. Hun forteller at hun møtte frigjorte, selvstendige kvinner uten noen form for slør/tildekking. Den muslimske identiteten var svak. Etter krigen har Saudi-Arabia og andre oljestater i Midtøsten pøst inn wahabbistisk ideologi i Bosnia, som derfor nå er mindre verdslig enn det landet/området våre bosniere forlot.

Hvilken identitet de syriske flyktningene vil foretrekke, gjenstår å se.

I Danmark går det flott, eller?

Det heter videre i TV2-reportasjen at i «Danmark har man allerede gode erfaringer med syriske flyktninger» med henvisning til en reportasje i DR.dk. Her fremkommer det at danske kommuner foretrekker syriske flyktninger fremfor andre. Begrunnelsen er at syrerne oppfattes å ha høyere arbeidsmoral og er godt utdannet.

Det er i så fall et annet bilde enn hva som meldes i dansk TV2, som referer seg til en artikkel i Kristelig Dagblad (bak betalingsmur). Undersøkelser, foretatt av Dansk Arbejdsgiverforenings nyhedsbrev, Agenda, og Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning, Kora, blant 2.000 syrere som kom til Danmark i perioden fra 2009 til og med første halvår i 2013, viser at kun 13 prosent var i jobb etter tre år.

Av de syrerne som kom til Danmark i perioden 1999-2006 hadde kun 17 prosent en videregående utdannelse, mens 5 prosent hadde en yrkesfaglig utdannelse.

Store integreringsutfordringer

Professor Jacob Nielsen Arendt fra Kora mener at på bakgrunn av de erfaringer landet hittil har hatt med syriske flyktninger og innvandrere, vil det bli en stor utfordring å integrere de flyktningene som Danmark har tatt imot i 2014 og første halvår av 2015.

– De forskellige opgørelser af, hvordan syrerne hidtil har klaret sig, viser, at de kun klarer sig lidt bedre end somalierne, siger han til Kristeligt Dagblad og tilføjer:

– Det bliver en stor udfordring at integrere de syriske flygtninge både på grund af deres uddannelsesniveau, og fordi de kommer i så stort antal. Samtidig viser erfaringerne, at medbragte uddannelser fra hjemlandet sjældent batter i forhold til at få job.

Arendt viser også til at Kora i 2013 foretok to analyser av kommunenes integreringsinnsats. De avdekket at syrerne klarte seg dårligere enn gruppene fra Irak og Iran, både på arbeidsmarkedet og i utdannelsessystemet.

Dyster statistikk

Skjermbilde 2015-09-14 11.47.54 De overnevnte undersøkelsene fra Danmark finner støtte i tallene fra Danmarks Statistik (DST). Her fremkommer det at syrerne ikke bare klarer seg dårlig når det gjelder sysselsetting, men de har også problemer med å overholde danske lover.

Altinget.dk åpner med å stille det betimelige spørsmålet: «Hva betyr det for Danmark om 10, 20 eller 30 år, hvis landet mottar store grupper flyktninger fra Midt-Østen?»

La oss bare slå fast at vi ikke hører om de ressursterke, velutdannede, høy arbeidsmoral og brobyggende muslimer. Tvert om slås det fast at ut fra tidligere erfaringer med syrere, ser det ikke lovende ut.

Ifølge tall fra DST ligger syrerne på sysselsettingsbunnen av samtlige innvandrergrupper (hvor flyktninger er inkludert i begrepet) i Danmark. Det påpekes at det ikke er veldig overraskende, da syrerne er en ung gruppe i Danmark (først kommet i de siste år). Men erfaringene fra de relativt store innvandrergruppene til naboland av Syria, det vil si Irak og Libanon, gir et dystert totalbilde.

Libanesere

Libanesernes tilknytning til arbeidsmarkedet er svært lav. Tallene er fra 2013, som er de nyeste. Sysselsettingsraten for 30–59-årige libanesiske innvandrermenn (1.generasjon) er nede på 30,4 prosent. For kvinnene er sysselsettingen kun på 19,4 prosent. For etniske danske i samme aldersgruppe er den på 82,3 prosent (omfatter både kvinner og menn).

Innvandrermenn og etterkommere (1. og 2.generasjon) fra Libanon har den Skjermbilde 2015-09-14 11.48.11høyeste kriminalitetsraten av alle innvandrergrupper i Danmark. Libanesiske menns kriminalitetsrate har en indeks på 254, korrigert for alder- og sosioøkonomisk status. Uten slik korrigering er tallet høyere. Danske menns kriminalitetsrate er på 98.

Det påpekes at flyktningene og innvandrerne fra Libanon er en spesiell gruppe da mange er statsløse palestinere med oppvekst i flyktningeleire. Men det forholdet gjelder ikke irakerne, uten at tallene ser så mye bedre ut.

Irakere

Blant de irakiske flyktninger og innvandrere i gruppen 30-59 år var det kun 32,8 prosent av mennene som var i jobb. For kvinnene var andelen 25,4 prosent.

Kriminalitetsraten for irakiske menn er på 166 (korrigert for alder- og sosioøkonomisk status), som altså er betydelig lavere enn for libanesere (254), men godt over etniske danske menn (98).

Generalsekretær i Dansk Flygtningehjælp, Andreas Kamm, mener at en ikke kan si at integreringen av irakere og libanesere har vært vellykket:

– Det er ærgerligt at se sådan nogle statistikker. For de viser jo, at integrationen ikke er lykkedes,” siger Andreas Kamm og fortsætter:

– En del af forklaringen er, at det danske arbejdsmarked kan være svært at få fodfæste på, hvis man er flygtning. Den danske model har svært ved at absorbere folk, der kommer fra andre himmelstrøg med lavere kvalifikationer. Det er derfor, jeg har forslået sådan noget som indslusningsløn.

For å unngå at syrerne skal havne i de «kjedelige statistikkene» er det ifølge Kamm nødvendig å endre den danske modellen.

– På trods af den økonomiske fremgang og syrernes noget bedre kvalifikationer frygter jeg, at det heller ikke lykkes med dem – med mindre vi får modelleret på den danske model, siger Andreas Kamm.

En titt til Sverige

Tallene for syrere i Sverige er også dystre. Tino Sanandaji har omtalt på sin blogg at blant befolkningen i aldersgruppen 25-64 år som innvandret 2009-2013 viser at kun 10 prosent av syrerne har utdanning utover videregående skole. (Tall fra SCB, se faksimile av tabell under). Sanandaji skrev artikkelen som et svar til statsminister Stefan Löfvens «ønsketenkning» om at 30 prosent av syrerne har høgskoleutdanning.

Skjermbilde 2015-09-14 12.02.16

(Revidert kl. 15:30) Jeg påsto i forrige versjon at SSB ikke hadde sysselsettings- og utdanningstall for syrere (pga at de foreløpig er så få), men det var feil. Ifølge SSB ligger syreere lavest av alle innvandrergrupper med en sysselsetting på 26,3 prosent (merk så at mange i denne gruppen har kort botid i Norge).

Skjermbilde 2015-09-14 15.21.15

 

Sysselsetting 2014

Sysselsetting 2014. Prosent. Kilde: SSB

Syrere i Norge har også lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet for innvandrere. Ifølge SSB hadde 47 prosent av syrerne  grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå, mot 30 prosent blant innvandrerne totalt. 25 prosent av syrerne hadde videregående som høyeste fullførte utdanning, mot 32 prosent for innvandrerne i alt. Høyere utdanning hadde 28 prosent av syrerne, mot 38 prosent av innvandrerne totalt.

Men skal vi tro våre hjemlige professorer og forskere – og Sveriges statsminister – så trenger vi ikke noe så unødvendig som fakta og tall: Syrere vil være en ressurs for Norge – fra dag én. Så da så.