Det danske Forsvarets Etterretningstjeneste (FE) kom rett før jul ut med sin årlige risikovurdering, denne gangen kalt «Udsyn». FE jobber for å beskytte danske interesser og forhindre terrorisme, og er den eneste myndigheten som har mandat til å bruke «helt spesielle midler» for å avdekke hva andre stater og utenlandske aktører prøver å holde hemmelig.
Islamistisk terror
Militant islamistisk terror er fortsatt en alvorlig trussel, melder Berlingske. For selv om det har vært færre terrorangrep enn i perioden 2015 til 2017, da IS fortsatt var sterk, anslår FE at den største terrortrusselen i Europa sannsynligvis vil fortsette å være fra enkeltpersoner eller løsere europeiske nettverk. FE mener at både al-Qaida og IS fortsetter å inspirere enkeltpersoner og nettverk til å angripe i og utenfor Europa. Ettersom vestlige tropper har trukket seg ut av Afghanistan etter 20 år med krig, vil Talibans maktovertakelse sannsynligvis øke terrortrusselen i Afghanistan og regionen, da de har fått større handlingsrom.
Og hele veien fra Afghanistan til en rekke afrikanske land i Sahel-regionen vil de være plaget av væpnede konflikter og korrupte og autoritære regimer de kommende årene, en situasjon som bare vil bli verre som følge av blant annet en raskt økende befolkning.
Samlet sett er det FEs vurdering at disse forholdene skaper grobunn for terror, flyktninger og migrasjon. I tillegg forblir Europa mer alene om å håndtere disse problemene på grunn av «avtagende amerikansk militær tilstedeværelse og redusert politisk innflytelse i regionene».
I dagens Aftenposten er det også sett på hvilke kriser vi kan forvente oss i 2022. Av ti forventede kriser, nevnes blant annet «Jihadisme i Afrika», der det særlig pekes på Sahel-regionen hvor jihadister tilknyttet IS og al-Qaida har gjennomført flere brutale angrep på sivile. Ifølge seniorforsker Morten Bøås ved Nupi vil situasjonen i Mali, Niger og Burkina Faso prege konfliktbildet i 2022.
Afghanistan er listet opp som en selvstendig krise av de ti omtalte. Her sier Prio-forsker Kristian Harpviken at det viktigste for Taliban, som overrasket mange da de (lett) overtok makten i landet, er to ting: lov og orden. Der må de levere for å beholde troverdighet. Harpviken viser også til at det blir viktig å følge med på hvordan andre land engasjerer seg i konflikten. For eksempel har Pakistan støttet Taliban og forsøker å fremme sine interesser, samtidig er Pakistan i konflikt med India, mens Iran forsøker å få innflytelse over Taliban, sier en bekymret Harpviken til Aftenposten.
Russland
Da Russland annekterte Krim-halvøya fra Ukraina i 2014, tok de fatt på en militær modernisering og opprustning. Det har ifølge FE skapt en ubalanse mellom de europeiske Nato-landene og Russland, noe som betyr at Russland vil være militært overlegen i Østersjøregionen i den første fase av en konflikt.
FE anslår at Russland sannsynligvis vil kunne stille opptil 65 kampbataljoner med inntil 14 dagers varsel, men at det er usannsynlig at de med vilje vil risikere en militær konflikt med Nato i området, melder Berlingske. Ifølge FE, er det likevel et men her, og det er risikoen for at feiltolkninger kan oppstå og det kan være misforståelser som kan føre til konflikt. Det handler ikke minst om den svært dype mistilliten den russiske ledelsen har til Vestens intensjoner.
I Aftenposten er også Russland og Ukraina opplistet som en av de krisene som vil prege dette året. De viser til at situasjonen langs grensen har vært kritisk, der rundt 100.000 russiske soldater troppet opp langs grensen i to omganger, først i vår og så forsvant de, for så å returnere i november. I desember hevdet Ukrainas forsvarsminister at det kan bryte ut full krig i slutten av januar om de russiske styrkene marsjerer inn i Ukraina. Nato har ved flere anledninger uttalt frykt for russisk invasjon i Ukraina. Den 10. januar skal Russland og Nato møtes for å diskutere krisen, melder Aftenposten.
Nupi-forsker Helge Blakkisrud mener imidlertid at Putin gjennom den militære styrkeoppbyggingen på grensen til Ukraina, har lykkes med å få både USA og Nato til forhandlingsbordet. Men hva USAs president Joe Biden driver, er ikke godt å si. Det kan kanskje heller være at Putin leker med et svekket USA.
Samtidig er Helge Blakkisrud klar på at kravene Russland fremmer er uakseptable. Kravene for ikke å invadere Ukraina er at den vestlige alliansen må love aldri å inkludere tidligere sovjetrepublikker i Nato. Alliansen må også trekke felles styrker ut av for eksempel Polen og de baltiske landene.
Kina
Stormakten Kina får mer og mer innflytelse, noe som ifølge FE skaper spenninger med vestlige land. FE vurderer at Kinas sikkerhetspolitiske mål er å bli den dominerende regionale makten i Øst-Asia og det vestlige Stillehavet. De kan også utfordre vestlige land på flere måter. Først og fremst det økonomiske aspektet, hvor kinesiske virksomheter investerer og kjøper seg opp i vestlige land, mens aktivitetene kan være statssubsidierte og foregå på «ulike vilkår».
Kina kan også få et teknologisk forsprang på visse områder ved å rekruttere vestlige forskere og engasjere seg i forskningssamarbeid. FE vurderer videre at det er en risiko for at sivil vitenskap og teknologi anskaffet i vestlige land vil bli brukt av det kinesiske militæret. Kina kan også, akkurat som Vesten har gjort med Russland, innføre sanksjoner av ett eller annet slag.
FE anslår at Kina og Russland har betydelig mistillit til hverandre og at det vil begrense hvor stor innflytelse Russland vil gi Kina. Det fremgår også av risikovurderingen at Kina og Russland har en interesse i å svekke EU, som sier noe om betydningen av at de europeiske landene står samlet.
Også i Aftenposten er Kina nevnt, da i sammenheng med både USA og Russland. «I 2021 ble det for alvor klart at USA flytter sitt utenrikspolitiske fokus fra Midtøsten til Asia. I året som kommer vil særlig forholdet mellom USA og Kina prege konfliktbildet», samtidig som det pekes på ryktene om hva som skjer i Taiwan. Det siste halvåret har Kina flere ganger avkreftet at landet forbereder seg på en invasjon. Og så er det den dårlige stemningen mellom Kina og Russland, men her heter det i Aftenposten at en «felles rival i USA har brakt landene stadig nærmere hverandre». Skrekkscenarioet er et kinesisk angrep på Taiwan samtidig med en russisk invasjon av Ukraina.
Andre trusler og kriser
Utover de fire overnevnte kriser som Aftenposten har løftet frem, mener de vi også må følge med på:
- Etiopia
- Jemen
- Iran, Israel og USA
- Hviterussland og EU
- Israel og Palestina
- Klima
Noen av disse er «gamle og kjente» konflikter, som mellom Israel og Palestina og den syv år lange krigen i Jemen, mens andre er konflikter som har blusset opp igjen, som krigen i Tigray i Etiopia. Hvordan konflikten på grensen mellom Hviterussland og Polen, der Hviterussland slipper migranter inn i Europa for å straffe EU, vil utarte seg, er heller ikke godt å si, for også her spiller Putin og Russland inn. Når det gjelder Iran, Israel og USA handler det igjen om Irans utvikling av atomvåpen, om blant andre Israel ser på som en eksistensiell trussel. Biden tok i høst opp forhandlingene med Iran igjen for å hindre Iran i å utvikle atomvåpen, men så langt er det resultatløst.
FE på sin side fokuserer på spionasje. Både Russland og Kina nevnes for å bruke sine cyberkunnskaper til å spionere på andre land. Temaet er så spesielt at FE publiserer en selvstendig rapport om det. I Cybertruslen mod Danmark 2021 står det at trusselen fra cyberkriminalitet er «svært høy», der «alle danske myndigheter, selskaper og borgere er utsatt for en vedvarende og aktiv trussel fra cyberkriminelle».
Ifølge FE, er cyberangrep ofte knyttet til andre sikkerhetspolitiske utfordringer som Danmark står overfor. Det innebærer blant annet Russlands og Kinas ambisjoner i Danmarks nærområde og Arktis. Sistnevnte er viktig, spesielt for Russland, men også for Kina, ettersom området blir mer tilgjengelig med nye skipsruter og utvinning av råstoff. Samtidig har USA og andre vestlige land oppgradert sin militære tilstedeværelse, noe som kan utgjøre en risiko for sammenstøt og eskalering. FEs trusselvurdering har etter all sannsynlighet så og si samme nedslagsfelt for Norge.
Det vi kan slå fast, er at det ikke mangler på trusler og kriser inn i 2022.