Ikke vet jeg verken hva IS-sympatisørene eller advokat Brynjar Meling koster skattebetalerne, men det beløper seg neppe til småsummer. Ikke før hadde Meling «tappet» det norske stat med forsvaret av Krekar, før han satte inn forsvaret av IS-tilhengere.
– Lagmannsretten legger til grunn at Ibraahim M. Weli Sheikh senest våren/sommeren 2018 var blitt sterkt radikalisert og en ivrig IS-sympatisør, skriver Borgarting lagmannsrett i sin dom tirsdag melder NTB (bort sett fra at de har anonymisert hans navn).
Retten fant Sheikh skyldig i IS-deltakelse, medvirkning til terrorforsøk og oppfordring til terror. Det gjelder også spredning av bombeoppskrifter og IS-propaganda. Aktor mente han var skyldig i tre forsøk på å medvirke til terrorangrep i utlandet via chattegrupper han var administrator for. Han ble frifunnet for ett av dem da saken mot ham gikk for Oslo tingrett.
Sheikh og Shaikh
Denne Ibraahim M. Weli Sheikh ble i 2019 koblet til en omfattende terrorsak i Danmark. PST bekreftet da forbindelse fra den danske aksjonen til en konkret person i Norge, der han i september dette året ble siktet for å ha inngått terrorforbund. Siktelsen ble deretter utvidet til å gjelde deltakelse i terrororganisasjonen IS og for å ha ødelagt bevis i den overnevnte terrorsaken i Danmark. I mars i fjor ble det også bekreftet koblingen til en kvinnelig britisk statsborger. De skal ha hatt kontakt over digitale plattformer, blant annet Telegram. En del av denne kontakten dreide seg om konkret planlegging av terror mot St. Paul’s Cathedral i London.
Sheikh skal for alvor ha blitt radikalisert etter et studieopphold i Egypt, hvor han angivelig var med formål om å lære arabisk. Han skal komme fra en resurssterk familie, men bekjente rundt mannen har fortalt at han har en fortid med rusproblematikk, og er også dømt for oppbevaring av narkotika. Det var kanskje derfor Sheikh kom i kontakt med kvinnen i Storbritannia, ved navn Safiyya Shaikh, eller Michelle Ramsden (født 1983) som er hennes egentlige navn. Konvertitten Shaikh omtales i Storbritannia som den «narkomane jihadist». Hun hadde en barndom preget av alkohol- og narkotikamisbruk, og endte som heronist. Da hun fikk en «hyggelig muslimsk familie» som nabo, konverterte hun. Hun endte opp i nettverket rundt jihadisten Anjem Choudary, og ble IS-sympatisør.
Shaikhs plan var blant annet å begå angrep på St. Paul’s Cathedral som selvmordsbomber. Det hun derimot ikke visste var at hun drev en del av denne «planleggingen» sammen med undercover-agenter for sikkerhetspolitiet. Hun fikk livstidsdom, men prøveløslatelse etter 14 år. PST mente at NNs kontakt med Shaikh handlet om at han har gitt henne støtte og forslag til terrormål, tidspunkt for angrep, sikkerhetsrådsgivning, oversendelse av støttende og oppildnende koransitater og taler, samt råd om spredning av martyrerklæringer.
Da Sheikh ble stanset på Stansted flyplass i London i 2019 fant britisk politi «store mengder ekstremistisk materiale» som kunne knyttes til ekstrem islam. Han skal også ha vært medlem av 37 ulike grupper med direkte kobling til IS.
Den «gode muslim» til Høyesterett?
Brynjar Meling har hele tiden avvist alle anklagene, og har blant annet vist til at Sheikh ikke ble innkalt som vitne i Storbritannia og at Shaikh heller ikke er blitt avhørt i Norge. Konklusjonen til Meling har vært at det gir Sheikh en «perifer rolle». Sheikh har visstnok bare «flørtet» med temaet og miljøer på internett. Da Meling tidligere ble spurt om Sheikh er islamist, var svaret:
– Han anser seg en korantro og troende muslim. Målet er å være en god muslim.
Og igjen står vi overfor en islamist som ikke gir seg på hakka møkka. Ifølge Meling har Sheikh, ja Meling har sikkert ikke nevnt det med et ord, bestemt seg for å anke dommen videre til Høyesterett.
– Saken reiser spørsmål både knyttet til rettsanvendelsen og til straffutmålingen, som helt åpenbart trenger en rettsavklaring i Norges Høyesterett, sier Meling til NRK.
Han sier dommen, uten sidestykke, er den strengeste som har vært av alle dommer som er knyttet til terrorlovgivningen.
– Her mener man altså at det er mer straffverdig å dele materiale fra en mobiltelefon på gutterommet, enn det er å rekruttere fremmedkrigere og sende fem personer i døden i krigen i Syria, eller å samle inn penger for å finansiere krigshandlingene i Syria, sier han.
Meling mener Høyesterett må ta stilling til spørsmålene som dukker opp i saken.
– Om det er slik vi vil ha det, at chatting og deling på internett er det vi anser som mest alvorlig, er et spørsmål som Høyesterett må ta stilling til. Ikke Borgarting lagmannsrett, mener advokaten.
Kanskje Meling heller skulle forsøke å forklare klienten sin at det finnes andre måter å være «en god muslim» på? Slike saker burde automatisk medført dommer på livstid.