Den 1. november åpnet Norge et nytt asylmottak i Sør-Varanger i Finnmark. Det het at UDI vil sikre «mottakskapasitet nær grensestasjonen på Storskog og mot Russland. Det skal bidra til en forutsigbar og langsiktig beredskap knyttet til Schengens yttergrense».
Russland – igjen?
Vi husker alle situasjonen på Storskog-grensa mot Russland i 2015, der tusenvis av migranter kom «syklende» inn i Norge (ikke alle disse kan ha syklet, noe vi blant annet omtalte i denne saken om familien som tilfeldigvis havnet på Senja), og der kaoset ved grensa fremsto svært uoversiktlig. Den gang prøvde regjeringen å overbevise oss om at asyltilstrømningen stoppet opp på grunn av Norges tilsynelatende gode samarbeid med Russland, men HRS kunne avdekke en helt annet virkelighet.
Så kan en spørre seg: hvorfor nytt asylmottak i Finnmark nå?
Handler det om det som bare utvikler seg til verre ved Schengengrensen lenger sørøst, der ikke minst Polen kjemper – så langt – en rimelig ensom kamp for å beskytte egen grense mot migrantstrømmen som Hviterussland har iverksatt? Har Norge fått signaler tidligere, Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko truet allerede i mai med å la narkotika, radioaktivt materiale og illegale migranter komme uhindret inn i Europa, og «fryktet» at Hviterusslands taktikk ville øke migranttrykket til Norge? Ikke minst siden Lukasjenko står på godfot nettopp med Russlands president Vladimir Putin. Hviterussland og Polen deler jo også grense, og da kan migrantene Lukasjenko har hentet inn for å presse Europa, like så godt skje via Storskog eller via Finland – om Putin vil.
For ingen, ingen skal innbille HRS om at Putin ikke hadde full kontroll over situasjonen på Storskog i 2015. Denne gangen har Putin sendt bombefly som patruljerer over Hviterussland, med Lukasjenkos «velsignelse» – og det mens den svenske regjeringen ønsker å etablere direkterute med fly fra Minsk til Arlanda! Samtidig melder det hviterussiske statlige flyselskapet Belavia på sine hjemmesider, etter «avgjørelsen fra tyrkiske myndigheter», at fra og med 12. november, altså i dag, vil passasjerer fra Irak, Syria og Jemen bli nektet ombordstigning på flyene fra Tyrkia til Hviterussland. Det samme gjelder for Turkish Airlines.
Vakt i gevær
Mens migrantene syklet inn over Storskog, kom de vandrende langs motorveien til Danmark. I tusenvis. Nå er danskene «vakt i gevær» – mens vi bygger nye mottak?
Etter at Lukasjenko startet sitt hevnløp mot EU-kommisjonen i juni, hevder stadig flere at Putin stå i ledetog med han med mål om å destabilisere Europa og skape utrygghet. Så langt skal flere enn 7.000 migranter blitt registrert inn som asylsøkere i Tyskland via Hviterussland.
Samtidig er det altfor mye som tyder på at EU-kommisjonen er i ferd med å gjøre samme feil på nytt: I 2015 ble det til de grader bevist at kontrollen av Europas ytre grenser ikke fungerte. Da folkevandringen var et faktum tok det sin tid før EU-systemet innså alvoret. Og da alvoret begynte å gå opp for dem, beviste kommisjonen at de ikke greide å løse det. Så prøvde samme EU-kommisjon å bøte på problemene de selv hadde vært delaktig i å skape ved feilprioriteringer, heller enn å løse dem. Vi husker debattene om relokalisering av migranter, revisjon av Dublin-ordningen og en rekke andre «tiltak» som ikke hadde som mål å stoppe den illegale innvandringen, men å stille «solidarisk opp».
De «glemte» yttergrenser
Kanskje kommisjonen trodde 2015-folkevandringskrisen var et blaff, en slags glipp, som ikke ville gjenta seg? Da forrige krise var et faktum – og kommisjonen innså at de hadde bommet stygt på sin tolkning av situasjonen – lovet de gull og grønne skoger: ikke minst om grensekontroll. EU-kommisjonen hadde ikke noe valg; enten måtte de ta grep om yttergrensene eller så ville medlemslandene, som kommisjonen aldri har ønsket, starte nasjonal grensekontroll.
Til tross for EU-kommisjonens forsøk, gikk mye galt. For eksempel med Triton-operasjonen, som både skulle drive kontroll og redning, men som endte opp som menneskesmuglernes forlengede arm.
I fjor vedtok kommisjonen at årets budsjettet til kontroll av de ytre grenser, skulle kuttes med en tredjedel. Samtidig tredoblet de budsjettet til Frontex, EU-organet som har ansvaret for koordineringen av EU-landenes kontroll og overvåkning av EUs yttergrenser (Triton var Frontex’ fellesoperasjon). Kommisjonen lovet at 10.000 grensevakter skulle settes inn for å vokte grensene – men hvor er de blitt av? Det tar tid, hevder kommisjonen. Hvilket ikke hjelper Europa i det hele tatt, da man nettopp i kriser har knapt med tid.
Mediafokuset?
Kritikken mot Polen, og de andre landene som har rullet ut piggtrådgjerder, både for fysisk å stenge migranter ute av landet og for ikke å ivareta migrantenes humanitære situasjon, er allerede i gang, men mitt stalltips er det ikke vil få samme gjennomslagskraft som tidligere.
Det er fullt forståelig at at landene hegner om sine grenser. EU-kommisjonen burde heller kastet seg rundt og betalt kostnadene. Nå tyder det på at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen utfordres i spørsmålet om fysiske grensebarrierer og finansiering, også av sine egne. EU-kommisjonen konsentrerer seg mest om nye sanksjoner rettet mot Hviterussland, som formelt skal vedtas på et EU-møte kommende mandag, men slike sanksjoner har begrenset verdi. For noen dager siden ba også kommisjonen 13 land, herunder Irak, Kongo, Egypt og Tyrkia, om å forhindre migrantstrømmen til Hviterussland. Dette har altså Tyrkias president Recep Erdogan akseptert, da ved at overnevnte passasjerer ikke vil kunne dra fra Tyrkia til Hviterussland. Men å gjøre seg avhengig av autoriteter som Erdogan er alt annet enn smart. Det viser heller hvor dysfunksjonell innvandringspolitikken til EU er.
Imens vil de etablerte mediene fokusere på «flyktninger», at de går til fots, at de fryser, bor i skogen, med bilder av små barn og (gravide) kvinner, for heller ikke mediene lærte noe av 2015? Mediene kommer også til å nevne «hybridkrig», uten helt å ville ta tak i hva de egentlig snakker om. For uansett «krig», så skal Europa vende det andre kinnet til? Og som kjent er bilder sterke våpen, men det handler også om valg. Her er ett bilde som verserer på sosiale medier:
