Byen Köln, Tysklands fjerde største by, ligger i delstaten Nordrhein-Westfalen. Den er kanskje mest kjent for to ting; Kölnerdomen, en romersk-katolsk katedral, og masseovergrepene som skjedde nyttårsaften 2016, midt under den store folkevandringskrisen der over 1 million migranter tok seg til Tyskland.
Angrepene etterlot seg 1.200 offer og over 600 kvinner anmeldte seksuell trakassering og vold. I ettertid ble det kjent at langt de fleste overgriperne var innvandrermenn, typisk fra Nord-Afrika og asylsøkere, og fenomenet hadde et navn: Taharrush gamea – en slags «voldtektslek».
Nå får Kölns moskeer lov til å ha bønnerop til fredagsbønnen. Det synes Kölns overborgermester Henriette Reker er flotte greier. Det synes ikke folket. Sosiale medier koker med kritikk, melder Berlingske.
Hån og svik
Moskeenes bønneroptillatelse blir oppfattet som svært kontroversiell av mange. Avisen Bild viser til at Köln er en av de viktigste sentrene i Tyskland for den katolske tro, mens andre viser til at det handler om et knefall for islam og nederlag i forhold til islam. Mange kaller det misforstått respekt, at man ikke forstår islams udemokratiske krefter og at det er et hån mot kvinner og homofile.
En av Bilds kommentatorer, Daniel Cremer, skriver i en personlig kommentar at for han som homofil, er moskeenes bønnerop regelrett hån.
En integreringsekspert, Ahmad Mansour, sier til avisen at moskeenes ønske om å kalle inn til bønn ikke handler om religionsfrihet eller mangfoldighet. De ønsker oppmerksomhet, og de vil feire bønneropet som en «maktdemonstrasjon over deres område», fastslår Mansour.
Sosiolog og islamsk ekspert Necla Kelek sier at bønneropet bare gjelder menn og er i seg selv en kvinneundertrykkende markering. Hun mener også at ropet «Allahu Akbar» («Allah er større») – som nå vil bli hørt fra Kölns minareter ut over byen – ikke kan sammenlignes med kirkeklokker, men er et ideologisk budskap. Bønnerop burde heller vært forbudt, fordi ropet brukes av terrorister, mener Kelek.
Nettopp med utgangspunkt i det som skjedde nyttårsaften 2016, mener mange dette er et svik.
Forsvarer bønnerop
Overborgermester Reker forsvarer vedtaket, og sier at hun er glad for at Köln på denne måten kan vise seg som en «åpen verdensby med gjensidig toleranse og aksept av hverandres religioner». Bare det i seg selv forteller at Reker ikke kjenner islam særlig godt. For eksempel heter det i bønneropet ikke bare at Allah er større, men også at det ikke finnes noen annen gud enn Allah.
Reker viser til at mange av muslimene er født i Köln og er en integrert del av Kölns befolkning.
«Enhver som reiser tvil om det, setter spørsmålstegn ved Kölns identitet og fredelige sameksistens. Når vi i byen vår, i tillegg til lyden av kirkeklokker, også vil høre kallet til muezzinen, viser det at vi i Köln verdsetter og lever med mangfoldigheten.»
Muslimenes begrunnelse var nettopp at bønnerop og kirkeklokker «er det samme» og religionsfrihet. Hver moské og de tilsluttede rundt 35 menighetene, må søke om spesifikk tillatelse til bønnerop. Det skal skje i tidsperioden mellom klokken 12-15 og i maksimalt fem minutter, og da i forbindelsen med fredagsbønnen. Bønneropets lydnivå får en øvre grense ut fra den enkelt moskés plassering i bybildet.
Spørsmål om tid
En som nok er svært fornøyd med vedtaket, er Tyrkias president Recep Erdogan. I Tyskland bor det over 3 millioner tyrkere, og de har Erdogan god kontroll over. Ved siste valg i Tyrkia stemte to av tre stemmeberettigede tyrkere i Tyskland på Erdogan.
I 2018 holdt Erdogan åpningstalen da gigamoskeen til Erdogans Ditib (Direktoratet for religiøse anliggender) ble åpnet i Köln. For øvrig har HRS tidligere avslørt at Erdogan har ni moskeer i Norge med 15 utsendte tyrkiske imamer. Fire av disse moskeene er for øvrig i Drammen.
Her hjemme luftet nylig en moské i Drammen ønsket om bønnerop, også de med henvisning til at bønnerop er det samme som kirkeklokker og religionsfrihet. Det er ikke det samme som kirkeklokker. Kirkeklokken er uten ord, de er kulturhistorie, og de proklamerer ikke at kristendommen og Gud er størst. I Drammen lot de seg først ikke vippe av pinnen av de negative reaksjonene – tvert om viste de til religionsfriheten i Norge som gir dem «lov til å praktisere vår religion, så det er ingen ting som hindrer oss i å ha bønnerop dersom vi bestemmer oss for det».
Så spilte de det sedvanlige offerkortet: mange ble redde etter stygge kommentarer og ufine meldinger, meldte NRK. Dermed ble bønnerop satt på vent. Det er altså bare spørsmål om tid.
Det er neppe liten tvil heller om at bønnerop i Tyskland vil blir brukt som pressmiddel i andre europeiske land.
Bønnerop i Köln er et prøveprosjekt over to år. Det er liten grunn til å tro at prosjektet avvikles i 2023. Islam kommer til et sted nær deg. Enhver frihetsorienterte muslim må grøsse på linje med alle ikke-muslimer som vet hva organisert islam bringer med seg av ufrihet.
Hovedillustrasjon: Kölns største tyrkiske moské, etablert av Erdogan.