Integrering og integreringspolitikk

– Ingenting hindrer oss, hevder forkjemper for bønnerop

- Religionsfriheten i Norge gir oss lov til å praktisere vår religion, så det er ingen ting som hindrer oss i å ha bønnerop dersom vi bestemmer oss for det, fastslår styreleder i Drammen moské Sajid Mukhtar. Nettopp derfor bør Norge innføre forbud mot bønnerop fra moskeer.

Tirsdag rapporterte vi om muslimer i Drammen, nærmere bestemt Drammen moské i innvandrertette Fjell bydel, som kjemper for bønnerop fra minareten hver fredag. Styreleder i Drammen moské, Sajid Mukhtar, fortalte til Drammens Tidende (DT) at bønnerop vil fortelle at Norge er et land som «tar religionsfriheten deres på alvor» og at bønnerop ville være «et godt integreringstiltak».

At Drammen kommune tidligere har sagt nei til bønnerop, bryr styreleder Mukhtar seg lite om.

Bønneropkravet har skapt mange reaksjoner på sosiale medier, og de fleste uttrykker sin misnøye med å høylytt innkalle til bønn til Allah på fredagene.

Snakk om tid?

Tidligere politiker for Arbeiderpartiet, Yousuf Gilani, sier til Drammens Tidene at moskeen på Fjell bør tenke seg om, da dette kravet er som «å helle bensin på bålet». Da moskeen i sin tid ble godkjent, ble det også lovet at det ikke skulle være noe bønnerop.

Men det var da – og nå er muslimene langt flere og de har erfart at bare de presser på og trykker på de «riktige» knappene, så rygger nok myndighetene til slutt.

– Menigheten bør tenke seg om. Er dette en kulturell eller religiøs markering, eller en reell innkallelse til bønn? Hvis det er ment å være en innkalling til bønn, så finnes det andre måter å gjøre det på, sier Gilani til avisen.

Han viser til at det finnes egne apper på mobilen som både minner om bønnetider og resiterer den samme bønnen som benyttes fra minareten.

Andre moskeer i Drammen skal ikke ha planer om bønnerop.

Leder i Det Tyrkiske Trossamfunn i Drammen og Omegn, Mustafa Gezen, skriver i en e-post til DT at de ikke har bønnerop som tema, men at de «følger med på diskusjonen som foregår i media og sosiale medier». De vil heller ikke kommentere saken ytterligere «siden det er ikke noe aktuell problemstilling for oss på nåværende tidspunkt» (vår uthev.).

SVs Tony Burner forsvarer kravet om bønnerop, og hevder at «religionsfrihet og religionsutøvelse er bra så lenge det ikke gjelder muslimer». Han kaller de negative holdningene for «islamofobe». FrPs Ulf Erik Knudsens har uttrykt seg negativt til bønnerop, ikke minst av frykt for «spredningsfaren». Det oppsummerer Burner som tanker tatt fra «Eurabia-teorien – mekanismer og retorikk som vi kjenner fra holdningene til jødedommen i mellomkrigstida». To fluer i en smekk der altså.

Biskop i Tunsberg bispedømme, Jan Otto Myrseth, ser ikke noen problemer med bønnerop fra moskeen, men viser til at det er kommune og myndigheter som må «regulere at det skjer innenfor vedtatte former». Det gjør heller ikke leder for menighetsrådet på Fjell, Eilin Ekeland, og Karoline Faber som er sokneprest i Strømsø menighet. Sokneprest på Fjell, Christoffer Tjelle uttrykker seg litt mer skeptisk og mener at sammenligningen med kirkeklokker er relevant, men også forskjellig. Han viser til klokkenes svært lange historie både i Norge og Europa.

Også KrFs Trond Johansen er skeptisk, og viser til at «kirkeklokkene har ringt i Norge i over tusen år, og er en del av den kristne kulturarven som Norge styres etter». Han opplever bønnerop som «fremmed og unaturlig» og tror ikke at det vil fremme integrering.

Vi bestemmer

Bønneropsforkjemper Sajid Mukhtar har fått med seg de voldsomme reaksjonene kravet har skapt på sosiale medier, men han setter sin lit til «den jevne nordmann».

– Jeg ser at det har vært mange reaksjoner i sosiale medier, men jeg tror ikke kommentarfeltene er representative for den jevne nordmann. De aller fleste er åpne og tolerante, og tåler to minutters bønnerop en gang i uka, sier han til DT, og fortsetter:

– Det er mange ting vi vil se på, og den offentlige debatten er en del av det. Samtidig er det sånn at religionsfriheten i Norge gir oss lov til å praktisere vår religion, så det er ingen ting som hindrer oss i å ha bønnerop dersom vi bestemmer oss for det, sier han.

Ja, dette kan virkelig kalles «integrering», men ikke slik den såkalte integreringen er tenkt. Men Mukhtar fortsetter å trykke på de knappene de har lært:

– Som muslimer føler vi ofte at vi må begrense oss, og vi føler oss som annenrangs borgere. Hvorfor kan ikke vi få praktisere vår religion i tråd med norske lover? Om bønnerop var forbudt, så hadde vi forholdt oss til det, men det er det ikke.

Da er det på tide at politikerne på Stortinget er sitt ansvar bevisst: forby bønnerop i Norge, så slipper de å føle seg som «annenrangs borgere». Enkelt og greit, selv om det vil kreve noen avveininger i forholdt til den snart «overhellige» religionsfriheten. Men for våre feige politikere er det nok ikke så mange som ønsker å ta i en slik betent sak, da noen muslimer er gode på å dra offerkortet.

Det er bare at når det ljomer – først hver fredag, deretter daglig – fra de hundrevis av moskeene som Norge har, da er det for sent.