Hele sitatet Tajik ga i Dagsnytt 18 i NRK onsdag, lyder som følger:
– Når det blir begått terrorangrep av høyreekstreme som har skjedd to ganger de siste ti årene, så er det naturlig å forvente at også høyresiden deltar i debattene om dette, sa Tajik.
– Vi vet at konservative muslimske autoriteter kan ha en særlig rolle i å avradikalisere islamister, fordi de blir lyttet til på en annen måte i de miljøene. Da er det naturlig å forvente at autoriteter på høyresiden kan ta en lignende rolle. Det er ikke brunbeising, la Tajik til.
Kan hende er det klokest av Ap å forkaste valgkampstrategien som går ut på å holde høyresiden ansvarlig for 22. juli. Partitoppene gir etterhvert noen utsagn det kan bli vanskelig å bortforklare som «ikke brunbeising».
Hva mener hun egentlig?
Til tross for at Ap på repeat påstår at høyresiden ikke har tatt et oppgjør med det påståtte tankegodset til Anders Behring Breivik, og ikke heller tar tydelig avstand fra høyreekstremisme, er det åpenbart for de aller fleste at demokratiske partier på høyresiden ikke lefler med ekstremt tankegods i utgangspunktet.
Tajiks uttalelse er verdt å merke seg fordi den både gir noen svært uheldige sammenlikninger og fordi den rett og slett er pussig. Tilsvarer norsk høyreside for høyreekstreme det konservative imamer tilsvarer for radikaliserte islamister?
Grunnleggende sett er det flott om Hadia Tajik med dette gir uttrykk for at islam er en ideologi, noe den utvilsomt er. Det er nettopp religionens politiske agenda som gjør den farlig.
Islams ideologiske problem løftes også av Hege Storhaug i Islam. Den 11. landeplage (s.11).
Termen islamisme viser til et islam der juss, politikk og teologi er en og samme sak. Men dess mer kunnskap jeg har fått om islam, jo mer umulig samvittighetsmessig har en slik intellektuell eller ideologisk teoriøvelse blitt for meg. Dette fordi islam som et overordnet totalitært samfunnssystem – et gjennomislamisert samfunn på alle nivå – allerede ble etablert av islams stifter Muhammed i det syvende århundret i den arabiske byen Medina. Det blir derfor meningsløst å postulere at det ikke var islam Muhammed praktiserte da han satt med all makt over folket han hadde underlagt seg, men ideologien, den politisk totalitære islamismen.
Påstanden til Tajik er pussig fordi den overser det faktum at moskeene er en risikofaktor for radikalisering i seg selv. Tilsvarende kan selvsagt ikke påstås om norsk høyreside i politikken. Å tillegge den sittende regjeringen et indirekte radikaliseringsansvar framstår absurd.
Det er høyst problematisk om Aps nestleder ikke forstår forskjellen mellom demokratisk valgte partier på Stortinget og de konservative moskémiljøene.
Dersom Tajik tiltror de konservative muslimske miljøene avradikaliseringsevne, gir hun dem full tiltro til forvaltning av fritt handlingsrom, uten å opprettholde det behovet for styring og kontroll med det samme miljøet som er helt avgjørende for å tiltro det tillit i utgangspunket. Det blir ubalansert og naivt, men det blir i tillegg direkte feil å sidestille «autoriteter på høyresiden» med konservative muslimske ledere.
Politiet endret taktikk
Hadia Tajik er kjent med at politiet samarbeider med moskemiljøene for å forebygge ekstremisme. Denne forebyggingen er dog ikke uproblematisk, og den som leter i regjeringens egne styringsdokumenter vil kunne merke seg en setning som ble endret i politiets eene påfølgende tiltaksplan. Men at man skal lete grundig er det liten tvil om.
Da Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert av Justis- og Beredskapsdepartementet i 2014, var det nettopp behovet for å møte den endrede samfunnssituasjonen og det økte trusselbildet som var en direkte konsekvens av innvandret islam som var bakgrunnen for handlingsplanen.
I handlingsplanen fra 2014 var det ett tiltak som rettet seg mot trossamfunn generelt:
Tiltak 15: Styrke tros- og livssynsdialogen
Utviklingen av et flere-religiøst og mangfoldig samfunn øker behovet for dialog. Tros- og livssynsdialogen fremmer forståelse og respekt om både ulikheter og felles verdier i samfunnet, og er også et viktig bidrag for å forebygge radikalisering. Støtten til dialog og forebyggende innsats mot radikalisering skal styrkes.
Med utgangspunkt i Justis- og beredskapsdepartementets handlingsplan, utarbeidet SaLTo (Sammen lager vi et trygt Oslo) Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo 2015- 2018 (SaLTo, 2014). I forordet til handlingsplanen står følgende:
Målet er å forebygge hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Rekruttering til voldelige, ekstreme miljøer skal reduseres. Skal Oslo forbli en trygg by- og en trygg hovedstad – kreves det målrettet forebygging. Oslo kommune og Oslo politidistrikt legger med denne planen opp til en bred forebyggende dugnad sammen med andre statlige instanser, private og frivillige aktører og det sivile samfunnet. Handlingsplanen er et viktig grunnlag for å utarbeide lokale planer, tiltak og prosjekter og for å samordne og koordinere samarbeidet mellom ulike instanser og organisasjoner. (SaLTo, 2014, s.3)
Totalt har handlingsplanen 27 tiltak, hvorav ett tiltak retter seg inn mot trossamfunn. Tiltaket står under «Innsatsområde 1: Sikre samordning, koordinering og samarbeid»:
TILTAK 4: Kommune, politi og trossamfunn – samarbeidsforum
I Oslo er det tre samarbeidsforum mellom trossamfunn, politistasjoner og bydeler – i Oslo indre øst, Groruddalen og Bydel Søndre Nordstrand. I regi av samarbeidsforumene har det vært arrangert seminarer, workshops, konferanser m.m. Arbeidet skal bidra til å styrke tros- og livssynsdialogen og forebyggingen. Det vurderes å gjøre arbeidet byomfattende.
Ansvar for utføring: Bydeler, politistasjoner og trossamfunn (min utheving)
En fornyet utgave av handlingsplanen kom året etter, Handlingsprogram 2016-2019 Det nye programmet ble utvidet, og har 42 tiltak. Tiltaket fra handlingsplanen som beskrevet over er videreført i det nye handlingsprogrammet, men trossamfunn er løftet ut av ansvaret for utføringen av tiltaket.
TILTAK 28: Samarbeidsforum – politi, bydel, trossamfunn og organisasjoner
Det er tre samarbeidsforum mellom trossamfunn og organisasjoner, politistasjoner og bydeler – i Oslo indre øst, Groruddalen og Bydel Søndre Nordstrand. I regi av samarbeidsforumene har det vært arrangert seminarer, workshops, konferanser m.m. Trossamfunnskontaktene på politistasjonene er sentrale i samarbeidet.
Ansvar for utføring: Politistasjoner og bydeler (min utheving)
Som den oppmerksomme leser vil legge merke til, forsvant selve trossamfunnets ansvar. Undertegnede har ikke lykkes i å finne tiltak som er ansvarliggjørende overfor de konservative muslimske lederne i det av Oslo Kommunes SaLTo-dokumenter som ligger tilgjengelig på nett.
I det aller nyeste dokumentet, Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme 2018-2021, er det totalt 32 tiltakspunkter, ti færre enn i 2016. Trossamfunnene er løftet inn i ett punkt. Dette heter ikke lenger «samarbeidsforum», men det langt løsere formulerte «samarbeid med frivillige aktører».
Tiltak 10: Samarbeid med frivillige aktører
Det er i perioden 2011-2017 holdt seminarer, konferanser og dialogmøter sentralt, regionalt og lokalt. Virksomheten videreutvikles i samarbeid med frivillige aktører og statlige instanser. I Oslo er det tre samarbeidsforum mellom trossamfunn, politistasjoner og bydeler – i Oslo indre øst, Groruddalen og i Bydel Søndre Nordstrand. Dialogarbeidet skal bidra til å styrke tros- og livssynsdialogen og forebyggingen. Samarbeidet videreutvikles.
Oslo kommunen og Oslo politidistrikt vil gjennom SaLTo-samarbeidet etablere et sentralt dialogforum med større, frivillige organisasjoner som jobber med å forebygge hatkriminalitet og ekstremisme. Formålet med forumet er økt dialog, mer samarbeid og mer forebygging. Samarbeidsforumet forankres i SaLTo-sekretariatet i OK og Felles enhet for forebygging i OPD.
Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, Felles enhet for forebygging (OPD), politistasjoner, lag, organisasjoner og trossamfunn (min utheving)
Det ser dermed ut til at ansvaret ikke lenger dreier seg om stort annet enn planlegging av et forum som per i dag ikke eksisterer (Hvor ble det av det påståtte forumet i de tidligere handlingsplanene? Det reelle antiradikaliseringsarbeidet er de konservative muslimske lederne åpenbart fratatt ethvert ansvar for):
Tiltak 19: Ut av ekstreme nettverk og miljøer – tett og individuell oppfølging
Oslo kommune og Oslo politidistrikt vil videreutvikle eksisterende tiltak og praksis for å tilpasse disse til EXITstrategier og tiltak for personer som har tilknytning til nettverk og voldelige, ekstreme miljøer. Det legges vekt på å utvikle individuelle planer tilpasset den enkeltes behov, motivasjon og livssituasjon. Det avklares om det er behov for en nettverksgruppe/ansvarsgruppe/mentor, samt hvilken virksomhet/etat som skal koordinere oppfølgingen.
Ansvar for utføring: SaLTo, bydeler, politistasjoner, Felles enhet for forebygging (OPD), Kriminalomsorgen region øst m.fl. (min utheving)
Det som framstår tydelig er at avradikaliseringsarbeidet Hadia Tajik mener å finne i de konservative muslimske miljøene er svært tilfeldig og tillitsbasert, uten noen form for ansvarliggjøring fra politiets side. Hvordan dette uforpliktende samarbeidet reellt sett ser ut, vites ikke, men det er nærliggende å tenke at det handler mer om at politiet tar på seg rollen som informasjonsformidler av storsamfunnets holdninger og verdier enn at det er stor forekomst av konkret radikaliseringsrapportering fra moskeenes side.
Det som likevel er helt åpenbart er at politiet har endret taktikk fra å ansvarliggjøre de muslimske lederne, til nettopp ikke å holde dem ansvarlige.
Tankegodset
Når Arbeiderpartiet vil holde norsk politisk høyreside ansvarlig for tankegodset bak 22. juli, og i forlengelsen av dette krever at høyresiden påtar seg ansvar for avradikalisering av høyreekstreme, vil det i lys av Hadia Tajiks uttalelse være interessant å se hvilket ansvar de konservative muslimske lederne tar for ekstremistenes tankegods.
I motsetning til de demokratisk valgte partiene på Stortinget, forfekter nemlig de konservative imamene et tankegods det er stor grunn til å være bekymret for. For islams verdier kan ikke endres og islam behøver ikke reformeres, skal vi tro de konservative imamene.
For å minne om hva de islamske verdiene står for, trenger man ikke gå lenger enn til våre etterhvert «hjemlige» moskeer for å finne tankegodset. De «fredelige» konservative muslimene mener likevel at de har holdninger som ikke samsvarer med demokratiets.
Det går et åpenbart skille mellom bruk av vold og ikke bruk av vold. Samtidig beskriver Ruud Koopman i sin bok Islams forfalne hus at årsaken til volden, ufriheten og stagnasjonen i islamske samfunn og miljøer er islam selv.
Den anerkjente sosiologen skriver at over 40 prosent (44) av muslimer i Vest-Europa har holdninger som faller inn under fundamentalisme-begrepet. Blant kristne er det fire prosent, viste Koopmans undersøkelse. Da gjenstår vi med et muslimsk miljø der den eneste forskjellen mellom 40 prosent muslimer og de voldelige ekstremistene er voldsbruken.
Særlig betryggende er det heller ikke at den salafistiske «avhopperen» Anas Khalifa etterlyser et internt muslimsk oppgjør med det ekstreme innen islam og samtidig sier at salafisme i en eller annen form finnes i alle de store moskéene i dagens Sverige.
Aps interne problem
Da Frp i 2017 tok til orde for en omfattende kartlegging av det konservative moskémiljøet, etter en lite tillitsvekkende kartlegging av hovedstadens moskémiljøer foretatt av Masoud Ebrahimnejad, var ikke akkurat Ap raske på ballen. Et av spørsmålene som ble stilt i Ebrahimnejads kartlegging, var «har dere blitt kontaktet av kommunene eller regjeringen for å være med å lage en plan mot radikalisering og ekstremisme?» og samtlige intervjuobjekter svarte den gang «nei».
Og mens Ap-politikere er iherdige med sin rasismestempling, var intensjonen til Frp nettopp å avsløre og motvirke konservativ islamsk ideologis framvekst i Norge.
PSTs trusselvurdering i 2016 anså ekstrem islamisme som den største terrortrusselen mot norske interesser. Frankrike, Belgia, Tyskland og Danmark har opplevd terroraksjoner de siste årene som har vært relatert til trossamfunn.
For å bekjempe islamistisk radikalisering mener Fremskrittspartiet at det skal gjennomføres en egen granskning av innholdet som forkynnes i moskeer i Norge. Vi må vite hva som forkynnes i moskeene for å enten anerkjenne dette som en god religiøs arena for muslimer, eller en radikaliserende arena for potensielle ytterliggående islamister.
Ved å granske islamske trossamfunn i Norge vil man kunne kartlegge radikale og ekstreme holdninger. Det vil føre til et mer målrettet arbeid mot de islamske trossamfunn som er mest radikale og ekstreme, ha økt mulighet til å hindre eventuelle planlagte terrorangrep. Det vil kunne resultere i en tryggere hverdag for folk flest.
Men Ap har større utfordringer enn tåkeprat, rasisme- og ekstremismestempling av meningsmotstandere som beviselig arbeider iherdig mot ekstremisme i Norge. Ap har et forklaringsproblem når det kommer til konservative muslimer i egne rekker. Som Hege Storhaug påpeker i Fremtiden med dagens Ap er islamsk, har Ap selv knyttet til seg konservative muslimske partimedlemmer med svært betenkelig tankegods.
Organisert islam, som hos ICC, er alt hva Ap ikke er verdimessig, like fullt finner moskémuslimer seg vel til rette i Ap, og Ap dekker bordet for dem med eksempelvis å gi dem lederposisjoner. Hvordan er dette mulig? I eksempelvis finansutvalget til Oslo bystyre sitter Aps Nasir Ahmed som er en svoren tilhenger av Tahir ul-Qadri (Minhajbevegelsen) som også jobber for en klode under shariakalifatets fane. Når vi de siste årene har dokumentert dette, er det dørgende stille fra Ap.
Som også når byrådsleder Raymond Johansen varmt omfavner Brorskapets fremste leder i Norge, Basim Ghozlan. Vi reagerer, Ap tier stille.
Taler med to tunger
Det finnes en rekke eksempler på at de konservative muslimske lederne har ett budskap beredt for journalister som gjerne gir dem mikrofonstativ når de skal fortelle om hvor myke og inkluderende de er, og et annet budskap klart for «sine egne». Men det er tilsynelatende ikke til hinder for at disse skal fortsette å operere som «samarbeidsaktører».
Vi har tidligere belyst blant annet hvordan Nehmat Ali Shah som har vært imam siden tidlig 1990-tallet i Jamaat-moskeen i Oslo, har utvist forferdelige holdninger gjennom årene (støtte til drap av «blasfemiker», jødehat, hat mot nordmenn og vårt levevis, med mye mer).
Fahad Qureshi og hans Islam Net er en annen historie, der ekstremismen ble umulig å benekte etter Fredskonferansen i 2013. Slik talte Qureshi til en fullsatt sal med over 1.000 unge norske muslimer, guttene og mennene foran, jentene og kvinnene bak:
«Fra tid til annen, hver gang vi har en konferanse, kommer de (blogger, nettsteder og medier) alltid med de samme beskyldningene: Denne taleren støtter dødsstraff for homoseksuelle, denne taleren støtter dødsstraff for denne forbrytelse og den forbrytelsen, eller at han er homofobisk, at han underordner kvinner, etc, etc, etc. Det er den samme gamle leksa hele tiden. Og vi prøver alltid å fortelle dem, jeg prøver alltid å fortelle dem at det ikke er en slik taler vi inviterer som har disse ’ekstreme radikale synspunkt’, som dere sier. Dette er generelle synspunkt som faktisk alle muslimer har. Alle muslimer tror på disse tingene.
Bare fordi at de ikke forteller dere dette, eller bare fordi det ikke er ute i media, betyr ikke at de ikke tror på dem (synspunktene). Så jeg vil spørre alle dere i rommet: Hvor mange av dere er normale muslimer, dere er ikke ekstremister, ikke radikale, bare normale sunnimuslime? Vær så snill å rekke opp hendene deres.»
Likevel stiller mediene villig opp for å la ham fortelle at alt er «en misforståelse«.
Tilsvarende opererer en lokal Drammens-imam, som nå er anmeldt for sitt ekstreme jødehat. Ikke av samarbeidspartnere som lokale kirker og livssynsfora, men av en våken drammenser som avslørte imamen på facebook, der Noor åpent hyllet Hitlers utrydding av jødene. I anmeldelsen står blant annet følgende å lese:
Noor Ahmad Noor kom til Norge i 2006 som direktør i Minhaj og har vært imam i Drammen siden 2009. Han er utdanna ved Minhaj University Lahore og omtaler seg sjøl som engasjert i «interfaith harmony in Drammen»
Han har vært aktiv i dialogarbeid, bl.a. i form av samarbeid med Fjell kirke og i Drammen og omegn tro- og livssynsforum (DOTL).
Det er godt belagt at Minhaj og ul-Qadri tilhører en konservativ islamistisk retning der ikke bare hudud-straffer inngår, men også intoleranse og hat mot bl.a. kvinner og jøder. I et Facebook-innlegg den 04.03.2020 omtaler Noor den pakistanske kvinnebevegelsen og slagordet «min kropp, mitt valg» som satanistisk og en utenlandsk konspirasjon for å ødelegge pakistanske verdier.
Spørsmålet i artikkeloverskriften gjenstår:
Hvilke konservative, muslimske ledere tiltror du rollen som avradikaliserings-agenter, Hadia Tajik?