Nå er en tenåringsgutt som bare var 16 år gammel da forholdet skal ha funnet sted, tiltalt for voldtekt av en 13 år gammel jente på et offentlig sted øst i Agder, melder Agderposten onsdag. Med seg under voldtekten skal 16-åringen ha hatt med seg en 19 år gammel kamerat som skal ha vært naken inne i dusjen mens han befølte 13-åringen og masturberte sin egen penis, samtidig som 13-åringens 15 år gamle venninne ble vitne til voldtekten.
Saken er ikke unik. Tilsvarende overgrep foregår trolig over hele landet, og overgriperne bruker offentlige steder for å utnytte og voldta de mindreårige jentene.
Ødelagt for livet
Det aller meste av overgrep mot mindreårige foregår uten at det oppdages verken av foreldre, lærere, helsesøstre eller politiet. Hvilket omfang overgrepene har, er det derfor ingen som vet, men det som vites er at de avslørte sakene utgjør toppen av isfjellet.
«Det skjer i parker, på offentlige toaletter, på kjøpesentre og i verste fall i skolegården, i skoletiden! Tenåringene avtaler å møtes via sosiale media», advarer Politiets nettpatrulje på Facebook.
Chatting i sosiale medier var også årsaken til at politiet i Drammen i 2017 kunne pågripe og ta ut groomingtiltale mot to menn i to ulike tilfeller. Den gang var det aksjonistgruppa som kaller seg Barnas Trygghet som utga seg for å være 13 år gamle jenter og dermed avslørte mennene.
Aksjonistgruppa, som samarbeider med politiet, sier at barna kan bli ødelagt for resten av livet, og at Barnas Trygghets engasjement har bidratt til opp mot 90 domfellelser.
– I verste fall er barnet som opplever et overgrep ødelagt for resten av livet.
Det sier Stefan Dahlgren, daglig leder i den frivillige organisasjonen Barnas Trygghet, som gjennom en frivillig innsats gjør sitt for at overgripere skal bli tatt.
Han anslår at Barnas trygghet har bidratt til 80-90 domfellelser av overgripere i Norge, de har konfrontert omtrent 160 personer som har seksuell interesse for barn, skrev Nettavisen i fjor.
Aksjonistgruppa har delt bilder av hvordan eldre menn chatter med barn på nett.
Tilsvarende forteller Agderpolitiet at sosiale medier ofte er inngangsporten til misbruk, og oppfordrer foreldre til å holde bedre kontroll med hva barna sender og får tilsendt på sosiale medieplattformer. I gårdagens nettmøte var også leder for overgrepsmottaket i Agder, Benedicte Severinsen, klar på at unge voksne som utnytter barn utsetter dem for grooming.
– Ser du likhetstrekk mellom trenden i Agder og det som har fått benevnelsen «grooming»?
-«Grooming» er en straffbar handling som går ut på at en voksen person avtaler et møte med barn i den hensikt å begå et seksuelt overgrep. I flere av våre saker har det absolutt vært likhetstrekk med dette. Det har vært avtalt et møte mellom offer og overgriper og det utarter seg til et grovt overgrep.
Barn lokkes, lures og trues
Komplimenter og lokking med rusmidler og penger er overgripernes strategi for å skaffe seg sex med barn ned i 13-årsalderen. Overgrepene skjer på høylys dag, men bærer samtidig preg av trusler. Koronanedstengingen har ført til en oppblomstring av nettovergrep, og det er all grunn til å anta at også de fysiske overgrepene har økt i omfang i landet, slik Agderpolitiet slår alarm om.
I en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, står det bemerket følgende:
- Omkring 1 av 6 fortalte om minst en form for vold eller overgrep i løpet av de åtte ukene skolen var stengt.
- 20 % av disse opplevde psykisk eller fysisk vold for første gang under nedstengingen.
- Nettovergrep debuterte for mange under nedstengingen.
- Jenter var mye mer utsatt enn gutter.
Christine Ludvigsen som er psykolog hos Pyskologvirke i Oslo, forteller til Nettavisen at ofre vil kjenne på en rekke følelser om bilder kommer på avveie.
– Kommer slike bilder på avveie, vil mange typisk kjenne på en rekke følelser, som kan fluktuere mellom alt fra skam, skyld, frykt, sinne og tristhet. De fleste vil rapportere om en overveldende hjelpesløshetsfølelse. Mange vil erfare at andre hvisker, ler av dem, eller fortsetter å spre bildene. Det er viktig for oss behandlere å vise ungdommen at vi tar dem på alvor, sier Ludvigsen til Nettavisen.
Tar sitt eget liv
I år er det ti år siden en 14 år gammel jente tok sitt eget liv etter en gruppevoldtekt ved Kristiansten festning. Fire uker etter at hun anmeldte voldtekten, orket ikke niendeklassingen å leve mer. Den gang var det tre tenåringsgutter av utenlandsk opprinnelse som sto bak voldtekten.
Selvmord er ytterste konsekvens for jentene som utsettes for overgrep, og Norge står på ingen måte i særstilling. For få uker siden belyste vi en grov voldtektssak i Belgia. En 14 år gammel jente ble invitert på date. Da hun møtte opp, hadde «daten» med seg fire andre gutter. De fem guttene voldtok jenta, mens de tok bilder og filmet overgrepet. Fire dager etter overgrepet tok hun sitt eget liv.
I Storbritannia fortsetter groomingskandalen med uforminsket styrke. Barna tas fremdeles ikke på alvor, og overgriperne fortsetter i stor grad som før – med minimal risiko for etterforskning og tiltale.
Og i vårt eget land får voldtektsmenn samfunnsstraff for grov gruppevoldtekt av en 15 år gammel jente.
Med over 70 saker på politiets bord bare i Agder, er overgrepstrenden en tikkende bombe for kommende selvmord.
Hvem er overgriperne?
Onsdag formiddag svarte seksjonsleder for overgrepsmottaket i Agder, Benedicte Severinsen, på spørsmål fra Fædrelandsvennens lesere.
Bakgrunnen for nettmøtet var at hun sammen med politiet slo alarm om den nye og skremmende overgrepstrenden på Sørlandet.
En av avisens lesere stilte Severinsen spørsmål om hvilken etnisitet overgriperne hadde.
Hei. Hvor mange av overgriperne er ikke-etnisk norske? Å hvor mange av ofrene er etnisk norske? Dere har garantert statistikk på dette, så håper dere er ærlige og får det fram i lyset, skrev leseren.
Svaret fra lederen for overgrepsmottaket var som følger:
Hei! Av disse overgrepene vi i denne saken melder om fra Agder, er det en klar overvekt av etnisk norske overgripere. Det er ungdom fra oppegående norske hjem. Også i kulturen vi ser fra russemiljøene om hvordan det snakkes om pris for «å rulle», f eks at ungdomsskoleelever kan få sitte på dersom de utfører en blow-job eller sex, er fra etnisk norske miljøer.
Men det finnes selvfølgelig også overgripere som ikke er etnisk norske og vi må sette inn tiltak som når begge steder. Når det gjelder ofrene, er det en klar overvekt av vestlige/etnisk norske jenter. I ungdomsmiljøer fra Oslo kjenner vi til at ungdommen forteller at man er reddere for å gjøre overgrep mot muslimske jenter enn mot norske jenter, da man frykter represalier fra hennes familie. Men samtidig vet vi at overgrep også skjer mot innvandrerkvinner og vi håper at de også vil oppsøke overgrepsmottakene i enda større grad fremover.
Informasjonen er interessant, men den er samtidig generaliserende og lite konkret, da overgrepene som er beskrevet er svært varierende i alvorsgrad. Etnisitet er nevnt, men er politiet og overgrepsmottaket villige til å utgi informasjon om hvilken etnistiet overgriperne som utøvde gruppevoldtekt, som holdt jentene i kvelertak og som penetrerte dem analt, eller skal denne informasjonen fortsatt holdes tilbake?
Det finnes også andre nyanser politiet og overgrepsmottaket ikke går inn i. «Fri vilje» til sex er uvesentlig når ungdom er under den seksuelle lavalder. Sex med noen under 16 år er per definisjon overgrep. Man kan likevel ikke unngå den vesensforskjellen det er mellom en 19-åring som utnytter en 13-årings frie vilje og en 17-åring som utnytter en 15-årings frie vilje. Er politiet villige til å utgi informasjon om etnisitet i de tilfellene der de aller yngste blir utnyttet? Er politiet villige til å informere om hvorvidt de ser mønstre i overgrepene der nettverk av eldre utnytter de samme jentene?
Vi meldte i 2018 at Expressen og Brottsentralen gransket 32 gruppevoldtekter. Granskningen viste at 43 personer ble dømt. Av disse var hele 40 menn født utenlands eller hadde to utenlandsfødte foreldre. Overrepresentasjonen var altså enorm. Finnes en tilsvarende overrepresentasjon i Norge, eller skal vi helst ikke vite hvem som står bak hvilke overgrep?
Farefull adferd møter voldskultur
I en kultur som preges av jakt etter likerklikk og oppmerksomhet er unge mennesker fritt vilt. Når tilbakemeldinger på bilder postet i sosiale medier er en vesentlig del av barnekulturen, oppstår et farefullt møte med voldskultur.
Barnas Trygghet mener Instagram tillater overgrepsbilder og seksualisering av barn og unge, og har anmeldt nettsiden for seksualisert overgrepsmateriale.
Tilsvarende har NRK belyst problematikken med åpenlyst salg og spredning av overgrepsbilder på Instagram.
Snapchat er en annen sosial plattform som i stor grad tilrettelegger for misbruk av barn. Og den farefulle bildedelingen og dialogen med overgripere er det ofte barna selv som står for.
Seksjonsleder for overgrepsmottaket, Benedicte Severinsen, sier til Fædrelandsvennen at utviklingen har gått så fort at samfunnet ikke helt forstår hva som foregår.
– Vi ser en utvikling som er veldig skremmende. Veldig grove overgrep mot unge ofre utført av unge overgripere. Dette er del av en utvikling i seksualiteten hos barn og ungdom, hvor vi frykter at vi som samfunn ikke helt forstår hva som foregår. Det er grunn til å rope høyt om dette, sier Benedicte Severinsen til Fædrelandsvennen.
I dagens utgave av Fædrelandsvennen peker advokat Elise Kristine Valvik, som bistår mange av ofrene i kjølvannet av overgrepene politiet og overgrepsmottaket nå advarer mot, på det som er kanskje det mest alvorlige problemet.
Tidligere kriminalhistorikk og den pågående etterforskningen viser at enkelte av gjerningsmennene kan være notoriske overgripere. Valvik mener derfor det forebyggende arbeidet må rettes mot de unge (min uthev.)
– Selv om man tenker forebyggende så er det viktig å forstå at noen av disse gjerningspersonene er kynisk villig til å utnytte unge mennesker for egen seksuell tilfredsstillelse. Sånn har det alltid vært, og vanskelig å gjøre noe med. Men vi må forebygge slik at unge jenter ikke blir offer for disse personene. De unge må bli sett og få bekreftelse på en annen måte enn å få likes på sosiale medier, mener hun.
Barn forstår ikke selv hvilken risiko de utsetter seg for, det trenger de hjelp av voksne for å forstå. Da er det vår plikt som voksne å forklare barna at overgripere på nett bruker nettopp likerklikk og komplimenter, og at de farlige utgir seg for å være like hyggelige som alle andre.
Starten på et overgrep ser ofte slik ut: «Så pen du er! Skal vi chatte?»