Innvandring

– Hvor mange unge jenter skal få livet ødelagt før Norge setter ned foten for brutale voldtekter?

Nylig falt en dom i Oslo tingrett hvor seks unge menn på Oslos østkant ble dømt for å ha gruppevoldtatt en 15 år gammel jente. Jenta ble holdt fast, slått og truet mens hun ble systematisk voldtatt. I tillegg ble hun drapstruet på det groveste. På hvert eneste punkt ble de unge mennene funnet skyldig, men overgriperne fikk knapt straff. Nå reagerer Frp-politikerne Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen på praksisen.

«For å ha bidratt til en brutal gjengvoldtekt av en 15 år gammel jente må altså unge menn plukke litt søppel. Det er ikke til å tro,» skriver partileder i Frp, Sylvi Listhaug og stortingsrepresentant for Frp, Per-Willy Amundsen, i et innlegg i Aftenposten.

Mangler sanksjonsmuligheter

Mange har latt seg opprøre av den forferdelige voldtektssaken der seks unge menn fikk fra 360 timers samfunnsstraff til 60 dagers fengsel for å ha gruppevoldtatt og drapstruet en 15 år gammel jente. I avisinnlegget gir Frp-politikerne støtte til alle som har reagert, og påpeker hvordan Norge mangler sanksjonsmuligheter for unge overgripere.

Dette får oss til å spørre: Hvor mange unge jenter skal få livet ødelagt før Norge setter ned foten for brutale voldtekter?

(…) Blant aktivistiske politikere er det nok enkelt å kunne skylde på sosiale forhold og at de bor trangere på Oslos østkant enn i resten av byen. Men vi vet alle sannheten: Å bo trangt betyr ikke at du trenger å gruppevoldta jenter på kveldstid.

Trangboddhet utløser verken trang eller rett til å voldta – ei heller bør det utløse muligheten til å slippe billig unna grunnet ung alder. Men i realiteten mangler Norge reelle sanksjonsmuligheter overfor overgripere som er under myndighetsalder.

For det norske systemet, som er tuftet på tillit og fellesskap, er ikke designet for å håndtere denne typen kriminalitet: unge menn som begår brutale handlinger, gjerne i gjenger. Med et utall sosionomer som står klar for å finne vikarierende argumenter for hvorfor akkurat denne unge mannen egentlig ikke er skyld i egne handlinger.

Nyttig for fellesskapet?

Når Frps toppolitikere skriver at det er «forkastelig at voldtektsmennene skal plukke søppel som straff for gjengvoldtekt», tar de på ingen måte for hardt i.

Realiteten er at samfunnsstraffen de unge voldtektsmennene er idømt like gjerne skal bestå i samtaler med sosionomer. På Kriminalomsorgens nettsider beskrives innholdet i samfunnsstraff:

Den største delen av samfunnsstraffen brukes til samfunnsnyttig arbeid. Det kan være i frivillige organisasjoner, sosiale institusjoner, kirker, skoler og barnehager. På den måten har samfunnsstraffen i større grad enn fengsel et preg av å gjøre opp for seg, siden straffen brukes til noe som er nyttig for fellesskapet. Timetallet skal være på mellom 30 og 420 timer, mens gjennomføringstiden normalt ikke skal være mer enn et år.

Innholdet kan også bestå av endringsprogrammer, individuelle samtaler, behandling, megling i konfliktråd og andre tiltak som er relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet.

Å gjøre «noe nyttig for fellesskapet» etter med høy sannsynlighet å ha ødelagt en ung jente for livstid, står stikk i strid med rettsfølelsen folk flest sitter med.

Behov for reell straff

Listhaug og Amundsen skriver at «vi kan ikke lenger tillate at brutale voldtektsmenn gjemmer seg bak alderen for å unnslippe straff for groteske forbrytelser», og etterspør en utvidet strafferamme for grove seksualforbrytelser.

Norge beveger seg i retning av det vi har advart mot i mange år. De svenske tilstandene er på vei til Norge. I vårt naboland har klankultur tatt over nabolag. Store grupper menn møtes for å løse familiefeidene i masseslagsmål. Spørsmålet er bare når det kommer til Norge, om vi ikke tør å stå opp mot denne brutale kulturen.

Det kulturelle aspektet er vesentlig for å forstå volden, og ikke minst for å møte den med straff som kan virke avskrekkende, påpeker de to Frp-politikerne i innlegget i Aftenposten.

Derfor har vi foreslått å øke minstestraffen for alvorlige lovbrudd og skjerpe straffene slik at maksstraffen er 50 år for de mest alvorlige forbrytelsene. Den kriminelle lavalderen må ned til 14 år, og vi må bruke ubetinget straff også på kriminelle under 18 år.

Dette vil ha en reell effekt. Fortsetter vi ned den samme stien, vil det gå som med Sverige: stadig mer brutal kriminalitet. Det kan vi ikke la skje med landet vårt.

Å møte brutalitet med sosionomenes vikarierende argumenter for at unge gjerningsmenn ikke egentlig selv er ansvarlige, er feil vei å gå når man ser en samfunnsutvikling der grove voldtekter skjer stadig oftere, konkluderer de to.