Det er så man knapt tror det er sant, men når det gjelder angrepene på HRS er det rett og slett grenseløst hva man kan tillate seg. Og først som sist: Beklager at dette ble langt, men det var Klassekampens sak også. Da er det mye å ta tak i.
Dagens oppslag i Klassekampen (bak betalingsmur), ført i pennen av Åse Brandvold, har rett og slett ingenting med journalistikk å gjøre. Det er propaganda og nok en drittpakke mot HRS basert på insinuasjoner og påstander som ender opp i en pøl med usakeligheter og usannheter.
Dette begynner vi å bli vel vant med, selv om vi mang en gang har tenkt at det en gang vil må gå opp for MSM at denne heksejakten på HRS er blitt for påtakelig. Men «den dag kjem aldri», som dikteren A.O. Vinje sa.
I dag tråkker Klassekampen imidlertid over en grense som er utilgivelig. De regelrett henger ut redelige personer som har stilt seg positiv til å gjøre et samfunnsoppdrag. «Alle» forstår agendaen til Klassekampen: Ligg unna HRS – ellers vil vi forsøke oss på et karakterdrap av deg.
Klassekampen er dønn uredelig
Saken handler om at HRS, på lik linje med en rekke frivillige organisasjoner, som for eksempel Antirasistisk senter, har mulighet til å foreslå hvem som skal sitte i Utlendingsnemda (UNE). Som kjent er UNE klageorganet til UDI, det vil si at hvis en klager på et vedtak gjort av UDI, så er UNE instansen som behandler klagen. Til UNE, som har 308 nemndmedlemmer, fikk HRS mulighet til å foreslå ti personer (2017). Så er det opp til Justisdepartementet å oppnevne nemndmedlemmene, som sitter i fire år.
Våre kriterier da vi spurte ulike om de kunne påta seg et slikt samfunnsoppdrag (utover å skjele til kjønn og geografi) var samfunnsengasjement, ulike faglige ståsted, og at de foreslåtte kunne gjennomføre oppdraget med dyktighet. Grunntanken vår var å forsøke å få en sammensetting som kunne presentere et slags tverrsnitt av befolkningen. Vi snakker helsesektoren (lege), skolesektoren (lektor), akademia (professor), jus (advokat) i tillegg til forfatter (med fokus på innvandring og integrering), pensjonist og innvandrere. Men uansett var vårt viktigste kriterium: engasjement. Her er våre foreslåtte og begrunnelser.
Åse Brandvold har sikkert lest vår sak og våre begrunnelser, men det bryr henne lite. Hun hevder for eksempel at lektor Karl-Erik Kval har «vært skribent på rights.no», som ikke stemmer. Trond Ellingsen fremstilles som FrP-er og skribent hos oss, han ble i sin tid foreslått som advokat og har siden han ble pensjonist – for noen uker siden – skrevet noen innlegg hos oss. Cemal Knudsen Yücels erfaring som innvandrer fra Tyrkia er heller ikke interessant for Brandvold, hun ser han som «Lederen av organisasjonen Ex-Muslims of Norway».
Men det er akkurat det som er Brandvolds fokus: «eksmuslimer og forfattere». For i Brandvolds optikk har visst ikke eksmuslimer noe å bidra med, i motsetning til muslimer? Det sitter flere muslimer i UNE, og etter all sannsynlighet langt flere enn eksmuslimer.
«Forfattere og eksmuslimer»
«Forfattere» i denne sammenheng er Halvor Fosli, selv om de også putter Lily Bandehy under samme kategori. Fokuset på Fosli skjønner man umiddelbart: ikke bare har han vært frekk nok til å utgi en innvandringskritisk bok, men han har også tatt på seg et oppdrag for FrPs innvandringspolitiske utvalg på Stortinget.
– Du har nylig gitt ut boka «Mot nasjonalt sammenbrudd». Der hevder du at Norge bryter sammen fordi demografien endrer seg?
– Jeg vil bestemt avvise en kopling mellom disse temaene.
– Jeg er så profesjonell at når jeg sier ja til å stille som kandidat til Unes nemndsystem, så må jeg akseptere det reglementet som Une baserer vedtakene på. Jeg har ikke noe prosjekt i Une. Det ville vært helt håpløst. Det å skrive en bok om innvandring og integreringspolitikk gjør jeg som forfatter. Hvis jeg hadde følt at det var umulig å representere norske interesser i Une sånn som forskriften og lovverket er utformet, så ville jeg sagt nei til å bli oppnevnt.
Og helt ut av løse luften skriver Brandvold: «Dagbladet meldte i forrige uke Fosli er hentet inn som rådgiver til Frps innvandringspolitiske utvalg, ledet av nestleder Sylvi Listhaug». Burde Fosli ha yrkesforbud etter Klassekampens vurdering?
Når det gjelder Bandehy ble hun fra oss foreslått som pensjonist med erfaring som psykiatrisk sykepleier og flyktning fra Iran. Men slik fremstilles Bandehy i Klassekampen:
Lily Bandehy er kjent som en skarp kritiker av politisk islam. Når Klassekampen ringer og spør om hun mener muslimsk innvandring er en trussel for Norge, svarer Bandehy at hun ikke har noe imot muslimer eller andre mennesker.
– Jeg ønsker at islam skal være religion og ikke politikk, og jeg er imot barnehijab.
Dersom du som nemndmedlem skulle behandle en sak der noen er forfulgt fordi de har tilhørt en islamistisk organisasjon, vil du forsøke å hindre vedkommende i å få opphold?
– Jeg er imot at IS-kvinnen kommer til Norge. Jeg tror ikke barnet var sykt. At hun fikk komme, er en trussel mot sikkerheten. Men hvis en person som trenger beskyttelse, søker om det, så kan ikke jeg si nei til det. Jeg kan ikke behandle en sak alene i Utlendingsnemnda. Det er en dommer og to meddommere som behandler saken etter at de har lest alle dokumenter. Søker blir intervjuet av oss mens advokat og tolk er med. Vi må forholde oss til norsk lov og FN, og alt må begrunnes med lovparagrafer. Hvis en person er i livsfare eller trenger beskyttelse, så skal den personen få beskyttelse, sier Bandehy og legger til:
– Jeg er for total likestilling uansett kjønn, legning, religion og hudfarge – og jeg er for total likestilling, total demokrati og total ytringsfrihet uten at det blir sjikane eller mobbing. Det er 300 meddommere i Une. Håper Klassekampen spør dem samme spørsmål, ellers det blir diskriminering av noen meddommere.
Men hvorfor i all verden skulle Klassekampen kontakte UNE – de kunne jo ende opp med å få «feil svar». Det ville de etter all sannsynlighet fått.
For vi har fått noen tilbakemeldinger på våre foreslåtte, og de er entydige positive – og mer enn det. I UNE ble en av dem spurt om det var mulig å få vite hvem som hadde foreslått vedkommende, da de var spesielt overrasket over hvor dyktig vedkommende er. Da HRS var svaret, var tilbakemeldingen at HRS har fått særdeles ryddige og dyktige folk inn.
Dette fortalte jeg også Brandvold, men siden Klassekampen åpenbart ikke ønsker å snakke med UNE – selv når deres misjon var å henge ut disse nemndmedlemmene – så kanskje noen andre i media burde ta opp ballen?
Uredelige insinueringer fra Klassekampen
Så er det forsøket på å karakterdrepe professor Glenn-Peter Sætre.
På spørsmål fra Klassekampen om sitt syn på innvandring, skriver Sætre:
«Jeg støtter forpliktelsen Norge har påtatt seg om å ta imot mennesker med rett til asyl».
Han skriver også at «Det er viktig at ikke asylinstituttet undergraves ved at grunnløse asylsøkere får opphold» og at «innvandringsraten ikke blir altfor høy», slik at den blir «håndterbar».
Sætre skriver også at «muslimsk innvandring er i seg selv ikke en trussel for Norge (…) Derimot finnes det miljøer med utspring fra islam som utgjør en trussel for vår sikkerhet».
Kanskje Sætre svarte altfor godt for seg, for se så hvordan han ble introdusert i Brandvolds artikkel:
Et av de andre nemndmedlemmene HRS har fått inn, er biologiprofessor Glenn-Peter Sætre. Daglig leder i HRS Rita Karlsen har brukt han som sannhetsvitne på at «menneskeraser finnes» i en artikkel på organisasjonens nettsider.
Hva tenker du nå? Men du tar antakelig feil.
Artikkelen det vises til er min ramsalte kritikk av Fafo fordi de benyttet begrepet «raser» i en undersøkelse (for øvrig en rapport som Fafo etter kritikk fra flere hold trakk tilbake, noe jeg også omtalte).
Sitatet fra Sætre benyttes slett ikke som «sannhetsvitne» for eksistensen av menneskeraser, slik Brandvold nok tolkes, men for å fortelle hvor sensitivt et slikt begrep er. Sætre siteres da også på at begrepet rase er kontroversielt anvendt på mennesket, og at det uansett handler om at alle befolkningsgrupper har samme verdi. Jeg avslutter artikkelen følgende: «Jeg kan rett og slett ikke forstå hvorfor så mange forskere og medier ynder å gjøre det norske folk til rasister. Det er vi ikke. Vi er vel blant de minst rasistiske i hele verden, og slik bør det forbli.»
Rasist-koblinger
Denne taktikken fra Brandvold, med å dra noe ut av sin sammenheng og indirekte slenge på en tolkning, er en velkjent taktikk for å fremstille noe som det ikke er. Noen ganger gidder man ikke engang fremstille det indirekte, man bare kjører en direkte kobling.
Som kjent har Klassekampen tidligere hatt et oppslag om at Antirasistisk senter har anmeldt HRS for rasisme. Det «rasistiske» vi har gjort denne gangen er å benytte en illustrasjon som tolkes slik fanden leser bibelen. Det er illustrasjon til omtalen av høyestrettsdommen der saken var at Sumaya Jirde Ali var omtalt som en kakerlakk, og hvor vedkommende som har uttalt dette ble dømt. Vår intensjon var aldri å sammenligne henne med en kakerlakk, det var en illustrasjon som henviste til selve saken, som altså Ali vant. Så må vi vel bare innrømme at det var rimelig lite smart av oss ikke å tenke på at den ville bli misbrukt, og den er da også fjernet. Men Klassekampen ønsker åpenbart at den skal leve videre – som «faksimile» i deres sak, men det er bare bildet som er der, for konteksten ville jo formidlet noe annet.
For ikke bare henger Klassekampen ut de nemndmedlemmene vi foreslå, men de går (selvsagt) rett på «justisminister Monica Mæland (H) for å få en kommentar til at Ap, SV, Rødt, Venstre og KrF har krevd kutt i statsstøtta til Human Rights Service (HRS)», og viser til illustrasjon fra høyesterettsdommen. Alt for å frata oss statsstøtten – mens Klassekampen selv har en statsstøtte på i underkant av 45 millioner kroner.
Hva de egentlig har spurt justisminsteren om fremkommer ikke, men svaret fra statssekretæren lyder:
«Det er lov å være uenig, men debatten skal være saklig, faglig og respektfull. Ikke stigmatiserende eller hatefull. Å omtale noen som et skadedyr er ikke greit», skriver statssekretær Hilde Barstad (H).
Hvorfor nevner Barstad at det ikke er greit å omtale noen som et skadedyr? Har Klassekampen antydet at det er noe vi har gjort?
Selvsagt er det ikke greit å omtale noen som et skadedyr. Det har HRS heller aldri gjort. Og det selv om Klassekampen, ARS og nå også Arbeiderpartiet uredelig har kastet seg på den bølgen.
Ap har endog slått fast at vi sammenligner mennesker med kakerlakker. Det er blank løgn, og de vet det. Det må kunne kalles «stigmatiserende eller hatefull», for å bruke Barstads ord.
Og et stalltips: når Klassekampen, og en rekke andre medier, skal ha en kommentar knyttet til HRS, sjekk sannhetsgehalten i det de påstår før du svarer. Som et tips til justisminister Mæland: du bør i alle fall sjekke hva UNE mener om de personene vi foreslo og som ble oppnevnt av Justisdepartementet.
ARS som konfliktskaper – Klassekampen som nyttig idiot
Klassekampen tror åpenbart fullt og helt på at vi har foreslått nemndmedlemmene fordi de på noen måte skal være enige med HRS. Dette er typisk tenkning fra ytterste venstrefløy, der menigheta skal gå i takt. Når vi forteller at det ikke er slik, lukker de bare ørene og videreformidler ikke vårt budskap. De tror ikke på oss. Eller det vil si Antirasistisk senter (ARS) tror ikke på det.
For Åse Brandvolds sak hadde, slik vi forstår henne, utgangspunkt i at ARS’ beklaget sin nød over at HRS har mulighet til å komme med forslag til nemndmedlemmer. ARS’ selv har foreslått nemndmedlemmer i flere omganger, og fikk sågar inn sin egen nestleder, Shoaib Sultan, i nemnda (i ettertid har Sultan sluttet i ARS og gått over til Norsk Folkehjelp). Brandvold nevner for øvrig Sultan i sin sak, da for å fortelle om andre «kjente» nemndmedlemmer, men hun nevner verken hans kobling til ARS eller at han er muslim (tidligere generalssekretær i Islamsk Råd Norge). Sistnevnte burde jo hatt betydning gitt Brandvolds sterke fokus på islam i saken.
Men så tok Klassekampen ARS helt ut av saken.
I samtale med Brandvold prøvde jeg å fortelle henne at det hun holder på med er særdeles urettferdig overfor de dyktige og i denne saken, helt uskyldige, menneskene vi fikk inn i nemda, og hva ARS måtte mene om HRS er totalt irrelevant.
Så hvorfor forsvant ARS i saken? Sannsynligvis fordi det i går ble avdekket at ARS gjør det de beskylder HRS for, nemlig uvettige koblinger. ARS har koblet, i undervisningsportal for 8. til 10.klasse, Fremskrittspartiets historie til Mussolini og Hitler. Og det har de fått støtte av fra Utdanningsdirektoratet. Det kan du lese mer om hos for eksempel Minerva.no.
Tro så ikke at det ble en stor sak i MSM med fokus på ARS, nei, fokuset ble vridd til hva FrP mener om en slik omtale – og ingen har så langt jeg har fått med meg krevd at statsstøtten, på over 5 millioner kroner i året bare fra en post, fratas ARS. Nei da, ARS-leder Rune Berglund Steen sa bare beklager, og at de fjerner det. Frykter de å miste statstøtten, slik de krever at HRS skal gjøre?
Men hvis noen tror det er en slags «Slip Of The Tongue» fra ARS, så glem det. Kampen mot FrP og HRS har ARS holdt med i årevis. På en høring i Stortinget i 2012 satt daværende leder i ARS og «belærte» komiteen om FrPs koblinger til nynazister og pengestøtte fra apartheidregimet i Sør-Afrika. FrPs representanter i komiteen holdt på å ramle av stolen. I samme høring koblet også ARS oss til ekstremisme, igjen med påstander om noe vi hadde sagt og ment – som ikke var sant. Selv Arbeiderpartiets representant reagerte med vantro. Du kan se selv i Stortingets arkiv, starter ca. på 55 minutter.
FrP var så rasende den gang at de truet med å frata ARS statsstøtten, hvorpå det lød så «pent» fra daværende leder at FrP overreagerte og det ble stilt spørsmål ved den «demokratiske framferden» til FrP. For ARS håpet at også FrP ønsker «et kritisk sivilsamfunn».
«Uten det, så er ikke dette et fungerende demokrati,» sa Kari Helene Partapuoli (omtalt tidligere av oss her).
Det «fungerende demokratiet» slår for tiden alvorlige sprekker. Det samme gjør journalistikken.
For som Brandvold sa til meg, dere har jo tilsvarsrett – og det har jo nemndmedlemmene også. Dette er altså veien MSM går: skriv noe ufordelaktig om noen, forvridd, forvrengt og insinuerende, det er jo «bare» å bruke tilsvarsretten.
Det er å håpe at Klassekampen har lesere som er smartere enn deres journalister. Hadde avisen virkelig ønsker å se på UNEs nemndmedlemmer, hvem de er og hvem de er utnevnt av, hadde de selvsagt ikke bare fokusert på forslagene fra HRS. Kanskje de da ville funnet at det er en sterk politisk venstreorientert gruppe blant nemndmedlemmene? Ikke vet jeg, for dette har aldri noen sett på – før nå. Og det ble slik sett mageplask for Klassekampen, men utilgivelig overfor dem som takket ja og tok UNE-oppdraget som en samfunnsplikt.