Forskningsstiftelsen Fafo har igjen lagt for dagen at surveyundersøkelser ikke er deres sterkeste side. I rapporten «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge», for øvrig bestilt og betalt av Bufdir/Bufetat, er det spesielt ett «funn» som folkeopplysningskanalen NRK har bitt seg merke i:
25 prosent av dei spurde er heilt samde eller delvis samde i påstanden: Nokre menneskerasar er meir intelligente enn andre rasar.
Bufetats direktør Mari Trommald er overrasket over at så mange har stereotype holdninger til rase, og at rase betyr noe for intelligens. Hun påpeker videre at et begrep som rase ikke brukes på mennesker, men at:
(…) forskarane bak rapporten har brukt uttrykket bevisst for finne ut kva folk legg i det. Eit forskingsmessig grep, kallar ho det.
Noen vil kanskje kalle det et «forskningsmessig grep», andre vil nok heller betrakte det som et bakholdsangrep på respondentene – dertil på et fagfelt som er minelagt med fallgruver, både av moralsk og faglig karakter.
Rasismekobling
Rapporten bygger på en landsdekkende undersøkelse utført av IPSOS våren 2018. Den ble sendt til 53.654 personer, hvorav 4.443 svarte. Det er en svarprosent på fattige 8 prosent.
Det er i kapitlet om «Etniske og religiøse minoriteter» at vi introduseres for begrepet menneskeraser. I rapporten bruker Fafo begrepet menneskeraser i anførselstegn, hvilket de presiserer at de ikke gjorde i undersøkelsen. Her lød påstanden: «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre,» og i figuren (faksimile) er det er foretatt en fordeling etter helt og delvis enig og på noen utvalgte medier, samt aldersgruppering, bosted, utdanning, innvandring, religion og økonomi:
Det heter at rasisme i smal betydning er «oppfatninger, holdninger eller handlinger som deler mennesker inn i påståtte «raser», hvor noen hevdes å være mer verdifulle enn andre.» Videre at i dag benyttes begrepet rasisme også i vid betydning om «flere former for etnisk diskriminering som ikke nødvendigvis bygger på forestillingen om «menneskeraser», men som skjer på basis av andre kjennetegn som nasjonalitet, utseende, kultur eller religion.»
Vi skjønner tegningen: Noen deler mennesker inn i påståtte raser – der noen raser er mer verdifull enn andre. «Svaret» er således at en av fire nordmenn er rasister, for hele 26 prosent av oss aksepterer begrepet menneskerase og vi knytter endog menneskeraser til intelligens.
Men tro så ikke at Fafo totalt avviser rasebegrepet – ikke når det kan knyttes til rasisme:
(…) når vi snakker om rasisme og diskriminering, kan det være nødvendig å bruke rasebegrepet. Vi velger i denne rapporten å bruke rasebegrepet når vi beskriver hvordan folk tenker rundt «raser», fordi en mener at det for å forstå diskriminering og rasisme i Norge i dag, er nødvendig å kartlegg hvordan folk forstår og bruker rasebegrepet. Vi velger imidlertid å bruke begrepet i hermetegn for å skille det fra den tidligere biologiske referansen til begrepet og understreke at det forstås som en sosial konstruksjon.
Err’u med? Neppe – og det beviser at Fafo vet, eller i det minste burde skjønne, at de lurer respondentene. I rapporten tilkjennegir rapportøren Guri Tyldum at hennes oppfatning er menneskerase som sosial konstruksjon, hvilket med respekt å melde er en debatt i seg selv. (Tyldum er sosiolog, og de er som kjent titt og ofte på kollisjonskurs med for eksempel biologer).
På NRK nyhetsmorgen (20. mai) gikk de endog ett skritt lengre. Det ble fra studio hevdet at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å hevde at det finnes raser. Alle mennesker tilhører samme rase, ble det sagt. Dette bekreftet Sindre Bangstad (som for øvrig er å finne på Stiftelsen Kirkeforskning), for så å slå fast at raser (bare) er en sosial konstruksjon.
Mon tro hva USA mener om at menneskeraser ikke eksisterer, siden de har fem offisielt anerkjente rasekategorier i tillegg til mennesker med to eller flere raser?
Validitetsproblemer
Å fremsette en påstand som respondentene skal ta stilling til med et begrep som det er vitenskapelig uenighet om, er ikke et godt valg i en surveyundersøkelse. Bedre blir det selvsagt ikke av at de samme forskerne ikke gir begrepet autoritet og setter det i anførselstegn – utenom når de presenterer det for respondentene.
Bufetat-direktør kaller det «et forskningsmessig grep» – at begrepet brukes bevisst for finne ut hva folk legger i det. Men da burde jo dét vært spørsmålet (mener du at menneskeraser eksisterer og hva legger du i det?). Tilsnikelsen fra Fafo her er at de selv legitimerer og kobler menneskerase til smarthet, også uten å definere hva denne smartheten eventuelt skulle gå ut på. Er det IQ? At vi er dyktige til forskjellige ting avhengig av fortid og rammevilkår? At noen fordyper seg teoretisk, men har ti tommeltotter når det kommer til praktiske som å slå inn en spiker?
Dessuten er dette «rett og slett» i påstanden neppe ubevisst fra Fafos side. Det er av typen: la oss bare si det rett ut, dere.
Fafo legger med dette føringer for respondentenes svar. Det er ikke god forskning, om ikke enda verre: det kan være politisert forskning. Hadde jeg fortsatt jobbet som metoderådgiver ville rapportutkastet blitt returnert med følgende beskjed: Mangel på validitet. For det er høyst uklart hva de måler.
Verdi
Ingen rasedebatter går upåaktet hen, spør for eksempel biologiprofessor Glenn Peter Sætre. I 2015 gjorde han et forsøk på å fortelle oss at menneskeraser finnes – og fikk motbør, selvsagt mest av den moralske sorten. Ifølge Sætre er det et empirisk faktum at mennesket fremviser genetisk variasjon som er geografisk strukturert, som nettopp er definisjonen på rase. Den faglige motstanden gikk blant annet på at den genetiske variasjonen innen befolkningsgrupper er større enn forskjellen mellom dem, og derfor eksisterer ikke raser. Sætre viser til at vi for eksempel opererer med hun- og hankjønn, selv om det er masse variasjon innen begge kjønn.
Han påpeker at begrepet rase er kontroversielt anvendt på mennesket.
Årsakene til dette er historiske/politiske, og ikke biologiske. Slik begrepet brukes på andre organismer, geografisk strukturert arvelig variasjon, er det biologisk sett neppe gode argumenter mot eksistensen av menneskeraser.
Om vi kaller det raser eller befolkningsgrupper er ikke så viktig, men å ha et språk for ulikt genetisk opphav har vitenskapelig verdi, for eksempel innen medisin og innen studiet av menneskets evolusjonære historie. Derimot er det all grunn til å imøtegå ideer om forskjellsbehandling og diskriminering basert på genetisk opphav.
Det er dette som er det sentrale, og summert opp: Uansett menneskerase/befolkningsgruppe, alle har samme verdi.
Jeg kan rett og slett ikke forstå hvorfor så mange forskere og medier ynder å gjøre det norske folk til rasister. Det er vi ikke. Vi er vel blant de minst rasistiske i hele verden, og slik bør det forbli.