Islam

Erdogans imam-marionetter i Europa

Tyrkias president Erdogan er en mektig og strategisk statsleder. I Danmark er det avdekket at tyrkiske imamer som sendes til Europa, betalt av Tyrkia, får tilsendt fredagsbønntalene fra det tyrkiske religionsdepartementet - taler med sterkt politisert og nasjonalistisk innhold. Alt til fordel for Tyrkia, selvsagt, sammen med den muslimske felleskapsidentiteten. Samme religionsdepartement opererer også i Norge.

De tyrkiske imamene er utsendt og betalt av Diyanet, det tyrkiske religionsdepartementet, har den danske avisen Berlingske avslørt, i tillegg til at imamene får tilsendt politiske prekener fra Diyanet.

Dansk Tyrkisk Islamisk Stiftelse omtales som et av de mest maktfulle muslimske miljø i Danmark. De har et moskénettverk, i samarbeid med den tyrkiske ambassaden i København, bestående av 27 moskeer – som opererer som marionetter for den tyrkiske stat, fastslår avisen.

Dette gjelder ikke bare for Danmark. Det er mer enn 2.000 Diaynet-moskeer i verden, inkludert i Norge. I tillegg opptrer imamene som varme forsvarere av den tyrkiske staten på utenlandsk jord.

Politisert fredagsbønn

Imamene arbeider typisk i Danmark i fire til fem år, så blir de skiftet ut med nye fra Tyrkia. I 2018 og frem til nå er det kommet minst 25 nye tyrkiske religiøse forkynnere til Danmark. Det er omkring 30 tyrkiske imamer ad gangen i Danmark.

Berlingske har gjennomgått de siste tre års fredagsbønntaler som er tilgjengelig på engelsk hos Diayanets hjemmeside. En rekke av dem omtales som gjennomsyret av politisk og nasjonalistisk innhold. Ikke minst hva gjelder kuppforsøket i Tyrkia i 2016, som Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ga Gülen-nettverket skylden for.

Det var om kvelden 15. juli det overraskende kuppforsøket fant sted. En kan si mye om dette kuppforsøket, men i sum virket det så amatørmessig at det er flere ting som tyder på at arkitekten bak det hele kan hete Erdogan. Ikke minst er det underlig at et kuppmakerne ikke hadde kontroll på landets politiske ledelse, for Erdogan talte til folket kort tid etter kuppforsøket. Uansett kan vi slå fast at det mislykkede kuppforsøket ga Erdogan betydelig mer makt. Ikke minst fordi han, uten lov og dom eller ved tvilsomme prosesser, foretok en utrensning og fjernet over 100.000 personer fra sine stillinger, inkludert en rekke dommere, militær- og politifolk, i tillegg til å stengt en rekke medier og andre institusjoner.

I en av talene fra Diaynet heter det:

«De (Gülen-bevegelsen, red.) hadde en plan mot vår nasjon, vår enhet og solidaritet, og vårt lands fremtid på bekostning av deres egne interesser. Disse forrædere forsøkte å adskille barn fra deres familier og fjerne deres kjærlighet til landet og deres oppmerksomhet for Umma (det muslimske fellesskapet, red.) fra deres hjerter».

Ifølge Berlingske blir Gülen-bevegelsen – statens fiender – og opprettholdelse av den tyrkiske nasjonen konsekvent nevnt i fredagsbønnen i tilknytning til kuppforsøket.

Propagandaverktøy

Ahmet Erdi Öztürk, forsker i tyrkisk politikk ved London Metropolitan University, sier at det ikke er noen tvil om at det er politisk innhold i fredagsbønnene som kommer fra Diaynet. Han forteller at siden 2012 har Diyanet vært et av de sterkeste og viktigste statlige organ i Tyrkia.

Diyanet har en servicerolle for tyrkiske muslimer i utlandet, der de også har politisert budskapet som imamene forfekter. «I dag er Diyanet dog ikke primært en budbringer av islam, men et propagandaverktøy for president Erdogan. Det ser du både i prekener, som er kritiske over for kurdere og Gülen-bevægelsen,» forteller Öztürk, og legger til at Diyanet alltid har været knyttet til den tyrkiske stat. Med Tyrkias utvikling til et mer autoritært og konservativt religiøst styre, har samme forandring skjedd hos Diyanet.

Erdogan har også selv markert seg med bastante meldinger om religion og politikk. Han har truet med krig mellom «korsfarere og halvmånen», og flere ganger uttrykt motstand mot kristne og kristendommen. I fjor bestemte Østerrike seg for å utvise en rekke imamer, de fleste av tyrkisk opprinnelse. I Tyskland, hvor den største tyrkiske diasporaen i Europa bor, tillot man bygging av den største tyrkiske moskeen utenfor Tyrkia. Tyskland huser også over 900 imamer sendt fra Tyrkia.

Statsimamer

På samme måte som Berlingske har sett på fredagsbønntalene, har de sjekket de åpne Facebookprofilene til samtlige av Diyanet-imamene i Danmark. De har funnet en rekke eksempler på politiske og nasjonale ytringer.

Mehmet Özkorkmaz, Diyanet-mam ved den tyrkiske moské i Esbjerg, er det et bilde av to stridsvogner med det tyrkiske flagget på toppen, i forgrunnen står en mann og smiler. Bildet er lagt ut i forbindelse med årsmarkering av kuppforsøket, og illustrerer ifølge Berlingske godt Diaynets virke: En imam foran en stridsvogn. Selv om Özkorkmaz får tilsendt sine fredagsbønntaler, har han også selv en politisk holdning. Det kommer blant annet til uttrykk under bildet på FB der han og en annen Diyanet-imam, Fatih Mutlu fra Fredericia, skriver på tyrkisk om kuppforsøket.

«Det var 15. juli om natten, været var varmt. Et forræderisk forsøk satte landet i brann! Oh, min bror, vi opplevde det minutt for minutt i Istanbuls gater,» skrev Mutlu, der Özkorkmaz svarer:

«Ja, været var varmt, men med troen og fedrelandskjærligheten var vi klar til å brenne alle forrædere, min bror.»

Kjekt med imamer på dansk jord som er parat til å brenne de dem måtte mene er forrædere.

Utvilsomt ønsker Erdogan og det politisk (og religiøse) lederskapet i Tyrkia å ha mest mulig kontroll og «kontakt» med tyrkere i utlandet, både hva gjelder deres tyrkiske og muslimske identitet. Det samme så vi under valget i Tyrkia i 2017, altså året etter det angivelige kuppforsøket, der Erdogan endret valgloven slik at tyrkerne i utlandet fikk stemmerett. I tillegg gjorde Erdogan Europa, hvor det bor millioner av tyrkere, til en arena der han kunne drive valgkamp, til stor irritasjon fra en rekke land. Men det er liten tvil om at Erdogan har grep om «sitt folk» i Europa, to av tre stemmeberettigede tyrkere i Vest-Europa stemte på Erdogan.

Ifølge den amerikanske forsker Benjamin Bruce, som forsker på Diyanet-imamer på den meksikanske forskningsinstituttet El Colef, har de utsendte tyrkiske imamene i utgangspunktet sympati med Erdogan og den tyrkiske stat. Det er nettopp derfor de blir tatt ut til Diyanets utdannelsesprogram for imamer, de trenger ingen «hjernevask». De blir statsimamer som opererer på europeisk jord for Tyrkia.

Utvilsomt har Erdogan en plan, men spørsmålet er hvor langt Erdogan er villig til å gå.

I Norge

I Norge var det ved inngangen til 2017 registrert i overkant av 18.000 med tyrkisk bakgrunn, men fra 2018 har det vært en en voldsom økning av antallet asylsøkere fra Tyrkia. Med totalt 765 tyrkiske asylsøkere utgjorde de den største enkeltgruppen i 2018, og nesten all fikk opphold. Samme år kom 179 på familiegjenforening.

Denne økningen fikk UDI til å iverksette en granskning. Hva de eventuelt har kommet til, vites ikke, men også i år er det kommet mange asylsøkere fra Tyrkia. I perioden januar til og med august 224 asylsøkere fra Tyrkia, som tilsier at det kun er kommet flere fra Syria, mens 114 tyrkere er kommet på familiegjenforening.

De fleste er kommet via Hellas og begrunnet asylsøknaden med at de er knyttet til det tyrkiskforbudte Gülen-nettverket og derav forfulgt av tyrkiske myndigheter.

Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg har null tiltro til Erdogan, så det ville ikke overraske meg om det blant disse asylsøkerne også er svorne Erdoganfans som har helt andre planer med sitt opphold i Norge enn som deres asylhistorie skulle tilsi. Det er vel kanskje også det UDI har tenkt.

Uansett vet vi at Erdogan og den tyske stat har tilhengere i Norge også, ikke minst fordi Erdogans menn under valget i 2017 også tok veien til Norge – og ble tatt godt imot. Dessuten har Diyanet også grep om moskeer og imamer i Norge. Det kommer vi tilbake med en egen sak på.