– Vis IS-krigerne respekt, ikke gi dem fengsel, sier rabiat imam som selv støtter IS

En rabiat imam lyger og manipulerer, men mediene lar han få holde på. Hvorfor? Fordi imamens synspunkt sammenfaller med journalistenes holdning til de visstnok stakkars IS-krigerne som nå vender tilbake til oss.

Man skulle tro at vi som samfunn var kommet litt lengre enn at vi fremdeles tar ekstreme imamer på alvor. Men den gang ei. Til og med når imamen åpenlyst har støttet Den islamske staten, og er den sentrale skikkelsen i den moskeens som skal ha produsert flest IS-krigere, går gammelmedienes journalister ned på knærne for dem. Det er da man undrer seg: Hva skal til for at lyspæren slås på?

«Reintegrere» IS-krigere

Verden har vel knapt sett en mer bestialsk terrorgruppe enn IS. De har brent mennesker levende innelåst i bur. Kastet homofile i døden fra tak. Spilt fotball med shariaslaktede menneskehoder. Fått barn til å strupeskjære fanger. Fått småbarn til å henrette fanger ved  å skyte dem. Solgt jenter og kvinner på sexslavemarkeder.

Vi stopper der. Hele Vest-Europas politiske ledelse «klør seg i hodet» i disse tider. IS-krigere vender tilbake til landene de er borgere av. Hvordan håndtere potensielle tikkende bomber som har fått utslettet ethvert medfølende gen?

Se til Århus, sier «ekspertene» i medier og akademia nå, samt politikere som velger å leve livet i en boble utenfor virkelighetens verden. Den såkalte «Århus-modellen» skal «reintegrere» IS-krigerne. De gis utdannelse og arbeid, ikke straff. I Århus har 17 av 20 tilbakevendte IS-krigere takket ja til å la seg «reintegrere», og man er over seg av glede for dette virker! Nettopp, integrering betyr fremdeles arbeid og utdannelse for de som fremdeles nekter å ta innover seg at det hele burde handle om – uansett hvem – assimilering i frihetsverdiene.

Det er i dette tåkelandskapet en imam som Oussama El-Saadi i den ekstreme Grimhøjmoskeen kan plaske rundt i islamdammen sin. El-Saadi som åpent har støttet IS. Samme moské ble tatt med buksene nede med skjult kamera i 2016. TV2s skjulte filmopptak viste en annen imam som underviste en studiegruppe bestående av kvinner og barn i sharia-lover og påfølgende barbariske straffemetoder. Imam Abu Bilal, forklarte pedagogisk at i en «ideell islamsk stat» skal utro kvinner steines og sex utenfor ekteskapet straffes med pisking. Frafalne fra og fornektere av islam, samt muslimer som ikke faster, skal slås ihjel.

De som ikke står fast ved islam skal drepes. Dokumentaren «Moskeerne bag sløret»

En annen imam i samme moskè fortalte forsamlingen at det er obligatorisk for barn å be fra de er syv år, og at det er obligatorisk for foreldrene å slå dem fra de er ti hvis de ikke gjør det. Kvinner skal heller ikke ta seg jobb hvis mannen ikke ønsker det og slett ikke arbeide sammen med andre menn.

Da avsløringene lå på bordet, ble det liv og røre i den toppolitiske leiren. Politiker for De konservative, Naser Khader, mente at moskeen burde stenges, det samme gjorde Dansk Folkeparti. Partiet Socialdemokraterne mente på sin side at «undervisningen» er en trussel mot demokratiske verdier, mens folketingsmedlem for ildrøde Enhedslisten, Pelle Dragsted, kalte imamens synspunkter og undervisning for «sinnsykt».

Så ble det stille.

Imamen lyger, og han møter ikke motstand

Ha dette i mente når du leser videre hva imam Oussama El-Saadi sier i dag, tre år etter avsløringene med skjult kamera.

«Århus-modellen, er meget, meget god. Den gir gulerot fremfor pisk. Den bygger bro mellom de unge og samfunnet. Og den hjelper våre unge inn på den riktige måten. Når ting er bygget på gjensidig respekt, gir det mening. Et exitprogram uten respekt for de unge vil ikke gi suksess. Det nytter ikke bare å sette folk i fengsel.»

Han fortsetter slik:

»Jeg kan ikke lide fængsel, og jeg kan ikke lide, at folk bliver straffede, ligegyldigt om de er muslimer eller ej. Det gør mig ked af det, når folk får taget deres frihed. Så hvis der er en anden løsning, vil jeg anbefale det, men det er ikke op til mig. Det er op til myndighederne at afgøre,« siger Oussama El-Saadi.

Han åbner en Fanta Orange på det store skrivebord, inden han fortsætter:

»Hvis man – generelt – sender de unge i fængsel i flere år for blot at rejse til Syrien, så vil sådan en ung mand være meget vred, når han kommer ud.

Og det å vise respekt handler for den rabiate først og fremst om at de unge krigerne forblir i det islamske tankeuniverset. For som han fortsetter:

«Det er en stor forskjell på å ville hjelpe de unge og gi dem en sjanse til – og så ville fjerne dem fra miljøet og moskeene. For det er en dårlig idé. Man skal ikke ta religionen fra dem. Det vil kun gjøre det verre å ta fra dem fellesskapet. Man skal respektere dem og religionen i hodene deres og i stedet fortelle dem at de kan praktisere den på andre måter enn med vold og drap.»

Sier altså han som er sjefen i moskeen som blant annet mener at i den ideelle islamske staten skal det piskes og steines.

Alle de politiske alarmene burde selvsagt gått når en mann som dette støtter helhjertet Århus-modellen. Alle.

-De er ofre for diskriminering

Hvor er journalistens hode? Har en fremtredende avis som Berlingske fremdeles ikke forstått at det nettopp er i slike moskeer at unge blir skjøvet inn i den islamske ekstremismen? Hvordan kan man prøve å hvitvaske en ekstremist som dette?

Idyllen ble med ett over for Mads til høyre, den «liberale» og «tolerante», i åpen samtale i Grimhøjmoskeen.

Allerede tidlig i 2015 sa El-Saadi rett ut dette:

Jeg håper at IS vinner, og at vi en dag har en islamsk stat i verden.

Han mente også at Vesten hadde erklært krig mot «hele den muslimske verden» ved å prøve å bekjempe IS. Og han hyller IS-krigere som dør i kamp, de er «martyrer».

Århusmodellen tar utgangspunkt i at unge som har reist for å kjempe for IS, er ofre for «institusjonell diskriminering» av det danske samfunnet. De har videre manglet venner og respekt i omgivelsene. De skal derfor møtes som ofre når de vender tilbake. Derfor sluses de inn i samfunnet gjennom utdannelse og arbeid.

Det drejer sig om organisationer og myndigheders svigtende evne til at yde en service på grund af hudfarve, kultur eller etnisk tilhørsforhold – herunder medarbejdernes «ubevidste fordomme, uvidenhed med mere».

Det uoverkommelige forklaringsproblemet til «ekspertene», imamen inkludert, blir dette: Hvorfor i all verden ser vi ikke noe lignende fenomen blant alle dem som også har hudfarge, kultur eller etnisk tilhørsforhold som ikke er dansk eller norsk? Som alle de fra Vietnam, Kina, Thailand og India?

Og dessuten har forskning gjennom årene bevist følgende: unge som har knyttet seg til IS har utad ofte vært vellykkede i skole og arbeid, og slett ikke venneløse heller. Det er bare bortforklaringsbrigadene blant muslimer og ikke-muslimer som nekter å ta dette innover seg.

Svaret på ekstremiseringen er det nemlig fremdeles umulig å si høyt for journalister flest. For svaret har kun fire bokstaver: islam. Ved bruk av de islamske tekstene styres de unge ut av våre sekulære åpne demokrati. De læres opp til å dele verden i krigens hus og fredens hus. De læres opp til å se på ikke-muslimer som mindre verdt. Gjennom islam kan de bryte ekteskapspress fra foreldre. Jenter kan selv gå i moskeen og gifte seg. Gjennom islam kan en forvirret identitet og manglende kulturell og nasjonal identitet bygges på religion. Hele livet kan styres i detalj etter bøkene og imamene. De blir en del av «team islam». Islam gir trygghet, mening og en total forankring i livet. Og det var typisk foreldre, nærmiljø og moskeer som fratok de unge muligheten for å leve vanlige ungdommelige liv. Islam ble svaret på alt i livet.

Les også: Skriften på veggen: Det nye utrygge samfunnet er kommet for å bli.

Berlingske