«Ikke ha en dyr klokke. Ikke kjøp en dyr bil, selv om du skulle ha råd. Ikke bo for fint, så du ikke risikerer å dra andres øyne mot deg selv. Tipsene er fra en middag for en tid tilbake. Få hadde for ti år siden kunnet ane at det var et råd folk på noenogtredve skulle gi hverandre over et middagsbord i Sverige i 2018. I dag er det et tilbakevendende samtaleemne blant unge voksne midt i livet. Hvordan beskytter man seg og sine, når politiet ikke lenger makter å gjøre det?»
Slik åpner Lars Anders Johansson et essay hos Minerva (betalingsmur, 26. november 2018). Og Johansson som jobber i «søsteren» til liberalkonservative Civita i Norge, tenketanken Timbro, kan vanskelig beskyldes for å være en alarmist. Johansson bekrefter utviklingen i Sverige som HRS har advart om i mangfoldige år.
Med innestemme forteller Johansson at stadig flere av de bedrestilte ikke anmelder «småforbrytelser» som rammer dem. Hvis de anmelder, så er det for å få forsikringspremie utbetalt. Man forventer dog ikke at politiet etterforsker saken eller at forbrytere straffes. «Såvel ordensmakten som politiet synes å ha resignert.»
Ja, oppklaringsprosenten for en del kriminalitet i Sverige er så lav, at man i realiteten kan si at en del lover ikke fungerer lengre. Og vi vet at en fungerende rettsstat er uløselig knyttet til demokratiet.
Vi glemmer heller ikke daværende rikspolitisjef som i fjor gikk ut med et nødskrik til andre aktører, som kommuner, frivillige organisasjoner, foreldre, religiøse samfunn – i det hele tatt hele fjøla: «hjelp oss, hjelp oss».
Langt verre enn «småforbrytelser»
Endog volds- og voldtektssaker risikerer å ende langt ned i politiets bunker, for så å bli henlagt. Endog voldtekter av barn.
Voldtektsanmeldelser havner i en bunke, og mishandlingssaker henlegges. I forstedene eskalerer den stadig grovere gjengvolden med automatvåpen smuglet inn fra Balkan.
De hyperkriminelle gjengene holdt typisk til i Sveriges gettoer. Skyte- og voldsepisoder var noe Medel-Svennsson leste om i avisene. Som ikke berørte hverdagen til folk i «penere» strøk. Slik er det ikke leneger.
De dødelige skyteepisodene har spredt seg fra utenforskapsområdene til bysentra og middelklasseområdene. Nylig ble en 22 år gammel mann skutt ihjel i et villaområde i Huddinge syd for Stockholm. Ifølge politiet dreide det seg om et bestillingsdrap i underverden, der gjerningsmannen tok feil person. Hvem som helst kan nå havne i skuddlinjen for oppgjør mellom kriminelle.
Men det som særlig bekymrer både middel- og overklassen er en ny type kriminalitet rettet direkte mot dem og som brer om seg: personran. Derfor samtalen rundt middagsbordet om dyre klokker – som bør unngås. Men det er verre enn dette også. En enda grovere form for personran er såkalte «home invasions». Ranere med våpen tar seg inn i folks private hjem, tiltvinger seg verdisaker og bilnøkler. Og stikker fra åstedet i nettopp bilen til husets eiere. Det skal ha vært et titalls slike hendelser, og politiet aner ikke hvem ranerne er.
Kidnapping og løsepenger
Og enda verre, som at en gutt i Haninge sør for Stockholm ble kidnappet og mishandlet av fire menn. Gutten slapp fri da foreldrene betalte løsepenger.
Hva da med landsbygda, der politiet er mest kjent for sin fravær? Der organiserer folk en form for nabosamarbeid for å sikre seg og sitt, i ytterste konsekvens blir det til borgervern og «privat rettshåndhevelse».
I 2014 ble tre menn fra Ljungby i Småland dømt til fengsel for kidnapping etter å ha bortført og mishandlet en mistenkt tyv. Syv utenlandske statsborgere var tidligere arrestert etter å ha stjålet en kjøregressklipper og en firhjuling. Seks av de mistenkte ble sluppet fri, mens en ble siktet. Frustrasjonen i bygda var stor, og et borgervern ble opprettet som sporet opp og mishandlet en av de frislupne.
Da jeg leste dette, gikk tankene mine til en opplevelse i Little Norway i 1994. Jeg besøkte en norskpakistaner og restauranteier i Norge som var på ferie i hjemlandsbyen. Fyren var mildt sagt nervøs da vi kjørte rundt i området. Han viste meg pistolen han hadde liggende klar ved førersetet, og forklarte hvorfor han var redd og hadde anskaffet seg våpnet: Han ble vurdert som rik (fordi han bodde i Norge) og fryktet kidnapping.
-En brysk opvåkning
Johansson tror at denne utviklingen vil spre seg til byene. Allerede i dag er dukker det flere og flere gated communities med vakthold opp. I fjor tok endog politikere fra Moderaterna til orde for at svenske sykehus sine akuttmottak skulle omgjøres til «gated hospitals». Vi har fortalt om sykehuspersonal som er livredde på jobb. Pasienter med politivakter. Skuddsikre vester. Folk med våpen – «pårørende – som tar seg inn på avdelingene der syke og skadede kjemper for å overleve. Titalls menn som velter inn i resepsjonen på akuttmottak, som skriker og truer. Bakteppet er kriminelle gjenger med bånd til æreskulturens episentre i den islamdominerte verden.
Sverige fremstår som et eneste blålys, og Johansson sier at «for mange svensker har det innebåret en brysk oppvåkning å innse at det ikke engang er mulig å være trygg i sitt eget hjem, at det ikke går an å flykte fra samfunnsproblemene gjennom å bosette seg i et gentrifisert område. De kriminelle kommer alltid til å ha en større voldskapital enn den lovlydige og produktive delen av befolkningen». Politiet makter ikke engang å beskytte de velstående, og dette kan bare være begynnelsen, frykter Johansson.
Også bare begynnelsen på utflytting fra Sverige til land der politiet (og politikere) fremdeles har kontroll over befolkningen, kan nok vi legge til.
Hovedillustrasjon: HRS