På lørdag skjedde det som vi har ventet ville skje på Vestli i Groruddalen i Oslo, da en av Natteravnene faktisk ble truffet av stein. Vedkommende, som gikk i en gruppe på tre, ble truffet i hodet og kjørt i ambulanse til legevakta for behandling av et stort kutt. Tilstanden skal fortsatt være uklar.
Natteravnene hadde da hatt en samtale med en gjeng på 10-15 gutter som opphold seg i nærheten av Jesperud ballplass rundt klokka 21:30. Da Natteravnene var på vei bort, begynte gjengen å kaste stein. Politiet ble varslet og flere patruljer søkte etter guttene. Men bare litt over en time senere ble søket avsluttet fra politiets side – uten resultat. Ifølge politiet er det snakk om gutter i alderen 16-18 år som er mørke i huden.
Den 23. april kunne meldte vi om Natteravnenes stadige tøffere møte med virkeligheten på Vestli. I protokollene kunne vi lese om ungdommer som truet Natteravnene med at «dette området er vårt», og som rett og slett steinet dem fra stedet. Natteravnene fortvilte, og politiet fant det mest fornuftig å forby disse frivillige, sivile, voksne personene, selv sikkert foreldre til unge i området, å patruljere inntil politiet hadde foretatt en trusselvurdering. Hva trusselvurderingen konkluderte med vites ikke, men etter å ha satt inn 30 nye politifolk i området lot politiet Natteravnene igjen innta gatene. Så gikk da altså bare noen uker før en Natteravn ble skadet av steinkasting. Hvor langt skal vi la det gå? Til noen blir drept?
Operasjonsleder Christian Krohn Engeseth sier til TV 2 at det blir opprettet en etterforskning for å avdekke hvem som står bak.
– Patruljene våre har vært i kontakt med flere personer som kan ha sett noe. Disse kan bli kalt inn til vitneavhør senere. Det vil også bli undersøkt om dette har blitt fanget på video, sier Engeseth.
Gjenger som sikkerhetsnett
Vi kan antakelig med stor sikkerhet slå fast at politiet står overfor en vanskelig oppgave med å identifisere gjerningspersonene. Er det noe disse ungdommene har lært, så er det å holde kjeft. Represaliene for å «sladre» kan være knallharde, ja i noen tilfeller er det snakk om ren tortur, både av fysisk og psykisk karakter.
Personlig kjenner jeg en gutt som fikk en slik «dom» på seg, og selv om han i flere tilfeller prøvde å betale seg fri, både vokste «gjelda» og den ble «solgt» til andre personer. Dermed visste ikke gutten lengre hvem han skulle frykte. Det endte med at han ble kidnappet, kjørt ut i skogen, dengt opp og forlatt der. I ettertid så han ingen annen mulighet enn å flytte til et annet område. Denne hendelsen, som gikk over lang tid, skjedde for flere år siden, og forteller oss én ting: Politiet og politikerne har i årevis sett gjennom fingrene på denne typen kriminalitet, og håpet på at det skulle bedre seg ved dialog og tilbud om aktivisering. Jo da, man redder kanskje noen fra en kriminell løpebane på en slik måte, men det monner ikke. For i mellomtiden vokser de kriminelle gjengene seg større og sterkere, der nettopp det å ikke være i en gjeng gjør deg ekstremt sårbar. Og selvsagt har vi visst det hele tiden: En slikt mønster har kulturell forankring, og da snakker vi ikke i norsk tradisjon.
Men det er jo det vi har vært så jævlig redde for å snakke om. For om lag ett år siden fortalte vi om en rekke prosjekter som var iverksatt i Groruddalen og andre områder på Oslo øst, da politiet over tid har vært kjent med det økende trusselbilde, bruk av ulike typer våpen, påsatte branner og åpenlys narkotikaomsetning. Politiet ble tipset om at beboerne i området ønsket å opprette borgerverngrupper. Men i offentligheten var det viktigere å avvise «svenske tilstander» og fortelle at kriminaliteten går ned (statistikken sier jo så!) enn å formidle alvorlighetsgraden i utviklingen. Dermed er politkerne villedet, noe mange nok lever godt med. Så kan de fortsette å male det rosenrøde bildet av innvandringen og dens konsekvenser.
Da Halvor Fosli i 2015 kom med boken Fremmed i eget land, som handler om hvordan etnisk norske opplever utviklingen i innvandrertette Groruddalen, startet bedreviterne høstjakta umiddelbart. For Fosli tillot seg å nevne at norske flytter ut av dalen i takt med at særlig den ikke-vestlige gruppen vokser. Fy seg, for kriminaliteten, særlig ungdomskriminaliteten, gikk jo ned!
Nå betaler vi prisen – og det går først og fremst ut over alle lovlydige ungdommer, uansett hudfarge og opprinnelse. Men de som kanskje betaler en ekstra høy pris, det er de som faktisk har en eller annen slags innvandrerbakgrunn og som lett blir stigmatisert. Dermed fortsetter den onde runddansen.
De kriminelle ungdommene kan heller ikke bare bryte tvert av, selv om noen skulle ønske det. Hvem skulle så beskytte dem? De har ingen respekt for ordensmakta, for hvorfor skulle de? Politiet har i årevis fungert mer som et serviceorgan enn som lovens lange arm. Og er nå tilliten og respekten for politiet knapt tilstede, så er den totalt fraværende når det kommer til sivile Natteravner. Sier en Natteravn en skjevt ord til disse ungdommene kan de risikere å bli anmeldt selv. «Noe» har da ungdommene lært av skolens krenkeparagraf og den generelle informasjonen som både politi, politikere og medier ynder å formidle.
Bare tenk på selve ordet «krenke». Når ble det legitim og legal språkbruk?
Kroppskrenkelse
Ifølge VG oppretter politiet en sak om «kroppskrenkelse». Vi snakker gjenger som steiner. I straffeloven skilles det mellom kroppskrenkelse og grov kroppskrenkelse.
En kroppskrenkelse (§ 272) handler om å utøve vold mot en annen person eller på annen måte krenke ham fysisk. Strafferammen er 1 år.
Ved en grov kroppskrenkelse (§ 273) skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge sterk smerte, skade eller død, og for øvrig om den:
a) har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall,
b) er begått mot en forsvarsløs person,
c) har karakter av mishandling,
d) er begått av flere i fellesskap,
e) er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, eller
f) er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap.
En grov kroppskrenkelse har en strafferamme på inntil 6 år.
Så skulle en jo tro at steining av Natteravner kvalifiserte til grov kroppskrenkelse, men det finner nok politiet som en for hard straff? Det er en holdning som kan bidra til gjengutviklingen. For av en eller annen grunn (også kalt sosiologer og kriminologer) har man kjøpt ideen om det er en sterk sammenheng mellom fattigdom og gjengkriminalitet. Men som vi tidligere har påpekt kan kriminalitetsutviklingen heller ses på som følgefeil av innvandringen, der mennesker, både foreldre og unge, ikke tar fullverdig del i samfunnet. Svenskene kaller det gjerne utenforskap, men tar det også for gitt at det er majoritetssamfunnet som holder minoritetene ute. Men det synes å være en realitet at der det er mange ikke-vestlige tårner problemene seg opp.
Delbydel Vestli
I 2012 på Vestli var det et knapt flertall med innvandrerbakgrunn med 51,9 prosent, herav 47,7 prosent med ikke-vestlig bakgrunn og 4,3 prosent med vestlig bakgrunn.
I 2017 var innvandrerandelen økt til 62,8 prosent, herav 55,8 med ikke-vestlig bakgrunn (opp 8,1 prosentpoeng på fem år) og 7 prosent vestlige (opp 2,7 prosentpoeng). De med norsk bakgrunn har i samme periode gått tilbake med 10,9 prosentpoeng, fra 48,1 i 2012 til 37,2 i 2017.
Veksten i den ikke-vestlige befolkningen forsterkes dermed av at de med norsk bakgrunn flytter ut. Fortsetter denne utviklingen, som den med høy sannsynlighet vil gjøre, så blir det altså færre og færre som kan bidra til såkalt «integrering». Det er dette som kalles gettofisering – som vi altså heller ikke har, selv om tallene lyser mot oss.