Politikk

Meyer forlater SSB med penger og uten ære

Finansdepartementet og Christine Meyer er blitt enig om en sluttavtale. Ved midnatt fratrer Meyer som SSB-sjef med en betydelig pengesum, dekning av både advokatutgifter og flyttekostnader tilbake til Bergen for å gjenoppta sin professorstilling ved NHH - men uten ære.

I pressemeldingen heter det at Finansdepartementet og Christine Meyer i dag er blitt enige om at Meyer fratrer sin stilling som administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB) ved midnatt.

Meyer går etter at Finansdepartementet ved finansminister Siv Jensen (Frp) har erklært at Meyer ikke lenger nyter finansministerens tillit, og som det her «som følge av at Meyer ønsker å bidra til å skape ro rundt SSB.» Akkurat sistnevnte har nok Meyer ment nødvendig å få presisert i meldingen, for Meyers opptreden i offentligheten den siste tiden har ikke tydet på annet enn at Meyer er opptatt av seg selv. Ellers hadde hun neppe verken trengt PR-byrået Zynk eller advokat Dag Steinfeld.

– Jeg er glad for at vi har kommet til enighet. Som øverste ansvarlige i SSBs eierdepartement, er det viktig for meg å bidra til å skape ro og gjenvinne tillit til arbeidet som byrået gjør, sier finansminister Siv Jensen.

Det heter videre at Finansdepartementet vil konstituere ny administrerende direktør i SSB så snart som mulig. Og denne gangen: Hold dere langt unna politikere! Inntil ny SSB-sjef er på plass vil SSB-styret i byrået peke ut en person som kan fungere som leder. Det i seg selv kan bli en utfordring, gitt alt det interne kaoset Meyer-saken har klart å virvle opp.

Ifølge Nettavisen inneholder avtalen følgende punkter:

  • Nåværende lønn, inkludert pendlertillegg (utgjør 1,6 millioner kroner, journ. anm.) de første seks månedene, det vil si fra 12. november til 31. mai 2018.
  • Nåværende lønn, eksklusiv pendlertillegg (utgjør 1,4 millioner kroner, journ. anm.) og med avkorting mot lønn- og næringsinntekt over 10.000 fra 1. juni til 15. november 2018.
  • Dekning av flyttekostnader begrenset til 30.000 kroner.
  • Dekning av advokatbistand etter regning begrenset oppad til et salær pålydende 175.000 kroner.

«Ro» i Meyers kontekst

Meyer tviholder på at det viktigste for henne har vært å få en avklaring om situasjonen i SSB og skape ro, men åpenbart ikke mer ro enn at hun kan tenke seg å by på seg selv i saken etterhvert. For «roen» skal også følge av: «Jeg har også gjort det klart at jeg ikke ønsker at det skal være en klausul som låser meg fra å kunne snakke fritt om det som har skjedd, dersom jeg ønsker det, etter at avtalen er inngått», sier Meyer til Nettavisen. Invitasjonene fra mediene vil nok hagle inn. Det er trist.

Og selv etter all den støyen som har vært, klarer ikke Meyer inn i det siste å ta inn over seg hva som i all vår demokratiske historie ligger i å ha regjeringens og statsråders tillit, og hvordan dette i praksis, som en gentleman agreement, har vært håndtert.

– Til slutt har det vært viktig for meg at det i avtalen ikke gis et inntrykk av at Finansdepartementet hadde grunnlag for å si meg opp, for det hadde de ikke. Dette har innebært at mitt krav om sluttavtale er strukket utover de seks månedene jeg ville hatt krav på dersom det faktisk hadde vært en oppsigelse.

Ta pengene (våre) du, Meyer, og gå tilbake til din professorrolle ved NHH. Etter din opptreden er du i mine øyne uten ære.

Tilbake sitter et svært skadeskutt SSB. Men saken vil nok dessverre rulle og gå en tid til. For var det noe advokaten, og sikkert også PR-byrået bidro til, var det å snu fokuset over fra den helt uholdbare atferden til en toppleder som Meyer og over til finansminister, eller rettere sagt FrP-politiker, Siv Jensen. Da biter jo mediene på, selv om det kan bidra til å dra SSB enda lengre ned.

Merk deg navnet først som sist, skrev vi i 2015 da den nyansatte SSB-sjefen Meyer sådde tvil om egne ansattes kompetanse og tall.   Ja, vi fikk raskt mistanke om at profesjonaliteten neppe var av toppkarakter. Da håper vi kun én ting nå: At Regjeringen finner en topp kompetent fagperson til å lede en av Norges viktigste offentlige instanser. Det fortjener landet.