Arbeid og utdanning

– Det er et massivt integreringsproblem

En ny Pisa Etnisk-undersøkelse viser at innvandrerbarn stadig halter langt etter etnisk danske barn - og diverse andre innvandrergrupper - i skolekunnskaper. Til tross for årevis med omfattende tiltak er det liten påviselig forskjell på hvordan første og andre generasjons - som er født og oppvokst i Danmark - innvandrerelever klarer seg på skolen. - Man må erkjenne at problemet i høy grad ligger utenfor skolen. Det er et massivt integrasjonsproblem, hvor noen foreldre gir den dårlige integreringen videre til sine barn, sier ansvarlig for undersøkelsen, professor Niels Egelund.

Etter at undersøkelsen Pisa Etnisk – som ser spesielt på hvordan innvandrere og etterkommere klarer seg i skolen – i 2000 viste et markant gap mellom skoleresultatene til etnisk danske elever og innvandrere eller etterkommere med ikke-vestlige bakgrunn, har danske myndigheter satset hardt på å styrke innvandrerelevers kunnskaper. I 2012 viste tall fra København kommune at annenhver gutt med innvandrerbakgrunn forlot folkeskolen som funksjonell analfabet.

Problemet har ellers vært kjent siden andelen elever med ikke-vestlig innvandrer- eller asylbakgrunn begynte å stige på 1990-tallet. Men da Danmarks statistik (DST) for første gang offentliggjorde karakterene til elever med innvandrer- eller etterkommerbakgrunn i 2014, viste det seg at det var liten endring siden 2000.

Den nye Pisa Etnisk bekrefter fiaskoen, melder Jyllands-Posten.melder Jyllands-Posten.

Denne gruppen elever kalles ofte «tospråklige», men i realiteten er de dobbelt halvspråklige, mener undervisningsminister Merete Riisager. Mange av dem går ut av grunnskolen med så dårlige kunnskaper at de ikke kan klare en ungdomsutdannelse.

I Pisa Etnisk 2000 fremgår det at 43 prosent av 1.ste generasjons innvandrere i 9.nde klasse ikke hadde noen funksjonell lesekompetanse, men det samme var tilfelle for hver tredje andregenerasjonselev. Men til tross for omfattende tiltak viser den nye undersøkelsen at mens første generasjons innvandrerelever greier seg noe bedre, utviser andre generasjon – født og oppvokst i Danmark – ingen fremgang.

Professor Niels Egelund, som er ansvarlig for Pisa-undersøkelsene, mener det er pinlig. – Man må erkjenne at problemet i høy grad ligger utenfor skolen. Det er et massivt integrasjonsproblem, hvor noen foreldre gir den dårlige integreringen videre til sine barn, sier ansvarlig for undersøkelsen, sier han.

Undersøkelsene viser for øvrig at det er stor forskjell blant elever med ikke-vestlig bakgrunn etter hvilken kulturkrets de kommer fra. Elever med bakgrunn fra Vietnam klarer seg bedre enn etnisk danske barn, mens etterkommere av tyrkiske og libanesiske innvandrere klarer seg dårligst. Det siste bekymret utdannelsesforskere fordi disse er barn av de to største innvandrergruppene i Danmark.

– Når barn i tyrkiske og libanesiske familier klarer seg så dårlig, er det et tegn på at det er noen store grupper blant etterkommerne som er i ferd med å bli marginalisert. Hvis de ikke har noen kunnskaper, så de kan klare en ungdomsutdannelse, risikerer de at de ikke får fotfeste på arbeidsmarkedet, og det er presist samme problem som deres foreldre har hatt, sa forskningssjef Andreas Rasch-Christensen i 2014.

Egelund påpeker at undersøkelsen også viser at innvandrerelever som kommer fra hjem hvor det snakkes dansk klarer seg bedre på skolen:

»Når forældrene ikke er i arbejde, bor i et ghettoområde og taler arabisk i hjemmet, er børnene allerede to læringsår bagud, når de starter i skolen. Her møder børnene en kultur og et sprog, hvor de har det meget svært.«

Grafikk: Jyllands-Posten.

I likhet med andre forskere, peker Egelund på at det faglige nivået på skoler hvor andelen «tospråklige» overstiger 40 prosent, går ned. Dette har fått flere politiske partier til å medgi at grensen for andelen «tospråklige» allerede er nådd. Partiet Liberal Alliance foreslår derfor en stans i mottak av asylsøkere for å begrense stigningen i antall innvandrerelever:

»En mulighed er at fordele indvandrerbørn ud på flere skoler via kvoter. Men det løser ikke det grundlæggende problem med, at vi simpelthen har for mange tosprogede elever i folkeskolen, der slet ikke får danskkundskaber med fra deres forældre, som ikke selv kan sproget ordentligt,« siger udlændinge- og integrationsminister Inger Støjberg (V).

Det samme konkluderer Liberal Alliance, der efterlyser et asylstop for at bremse stigningen i andelen af indvandrerelever, der nu udgør 10 pct. på landsplan.

»Det er naivt at tro, at vi kan løse udfordringerne ved at sætte ekstra lærere ind i folkeskolen eller øge timetallet. Tallene understreger, at vi skal stoppe tilstrømningen af asylansøgere til Danmark. Ellers bliver andelen af tosprogede så stor, at folkeskolen aldrig vil kunne løfte opgaven,« siger udlændinge- og integrationsordfører Laura Lindahl (LA).

Dansk Folkeparti mener at Pisa-undersøkelsen er deprimerende, men forutsigbar, og vil tvinge foreldre til innvandrerbarn med store språkvansker å snakke dansk hjemme. I motsatt fall vil de sanksjonere foreldrene med å skjære ned på velferdsutbetalinger.

Men hvordan kan man kontrollere at det snakkes dansk i hjemmet, spør Jyllands-Posten – og får det opplagte svaret:

»Skolen har en tæt kontakt til forældrene, og hvis der skal tolk med til forældremøderne, giver det sig selv. Ellers er det tydeligt, hvis indvandrerbørn i 9. klasse har så svage danskkundskaber, at de ikke kan klare skolen.«

Danmark er ikke alene; Norge har samme problem: Blant skoleelever med bakgrunn fra islamske land er språkkunnskapene for dårlige til å at de klarer å følge vanlig undervisning. En rapport fra Utdanningsetaten i Oslo i 2013 viste at til tross for at nesten alle norskpakistanske barn er født i Norge, måtte fortsatt hele syv av ti ha ekstra språkundervisning for å kunne følge den øvrige undervisningen. I mai 2014 viste en rapport fra SSB at bare fire av ti innvandrergutter fra ikke-vestlige land fullfører videregående skole. Av gutter med samme bakgrunn i Asker og Drammen, står syv av ti igjen etter skolegang uten noen studie- eller yrkeskompetanse.

Morsmålsundervisning blir ofte utlagt som et slags vidundermiddel, men en omfattende, årelang undersøkelse fra det danske undervisningsministeriet viser at det ikke har noen effekt. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 2013-2015 og omfattet 6.300 elever i 1. og 4-5 klasse. Man prøvde ut forskjellige tiltak som morsmålsundervisning, ekstra dansktimer og timer i allmen språkforståelse hvor elevene har jobbet med språklige uttrykk og begreper, men resultatet er nedslående: – Hovedkonklusjonen er at vi i Danmark stadig leter etter gode metoder som kan hjelpe denne gruppen barn, som helt klart klarer seg dårligere i utdanningssystemet enn barn med dansk bakgrunn. Forsøkene med morsmålsundervisning, ekstra timer og språkstøtte har ikke vist noen effekt på innvandrerelevenes kunnskaper i dansk, sier professor Simon Calmar Andersen fra Institutt for statskunnskap på Aarhus Universitet. Andersen har ledet forskergruppen bak analysene.

I undervisningsministeriets forsøk viste det seg at mange elever med innvandrerbakgrunn heller ikke er gode i morsmålet sitt. Halvparten av mormålslærerne vurderte elevenes morsmålskompetanse som så dårlig at det i høy eller meget høy grad gjorde det vanskelig å gjennomføre undervisningen. Foreldre uttrykte glede over at barna fikk morsmålsundervisning, men mange lærere opplevde at foreldrene likevel ikke var i stand til å hjelpe barna med f.eks. lekser på morsmålet. I sluttrapporten heter det at dette i noen tilfeller kan skyldes at foreldrene hverken har noe funksjonelt morsmål eller dansk språk.

Arabiske skoleelever har imidlertid god nok kunnskap i arabisk til å forsøke å etablere en rasistisk, religiøs og kvinnefiendtlig supremasime i klassen – selv fra svært ung alder. I juni 2016 publiserte forskeren Jalal El Derbas en doktorgradsavhandling som viste at arabiskspråklige gutter bruker morsmålet til seksuell, religiøs og rasistisk sjikane av medelever og lærere i undervisningen. Det er særlig jenter, somaliere og etnisk danske lærere som utsettes for guttenes grove sjikane. El Derbas har palestinesisk bakgrunn og underviser i arabisk og interkulturell kommunikasjon ved Senter for Midtøstenstudier på Syddansk Universitet. Han foretok en feltstudie på to grunnskoler med overvekt av elever med innvandringsbakgrunn i aldersgruppen 12-13 år og ble sjokkert over det han fant.

Hensikten med feltstudien var å finne ut av hvorfor «tospråklige» – særlig gutter – fortsetter å ligge så langt etter sine danske medelever i utdannelsessystemet, og El Derbas ville derfor kartlegge hvordan de bruker tiden sin i klassen. Det ble gjennomført videoopptak av elevene gjennom fem måneder, og opptakene ga forskeren et innblikk de aktuelle guttenes hierarkiske strukturer, seksuell og religiøs sjikane, mobbing og rasisme. Og El Derbas fastslår at guttenes arabiske morsmål spiller en sentral rolle. El Derbas avhandling viser at de arabiskspråklige guttene utelukkende bruker morsmålet negativt og slett ikke til skolearbeid. Selv etter å ha observert elevenes kommunikasjon i over en time, er det ikke mulig å finne ut hva slags time de har, for de er i det hele tatt ikke beskjeftiget med undervisningsmaterialet.

Opptakene avslører også at de arabiske guttene føler at de har høyere rang enn jenter og særlig somaliske elever, og bruker grov seksuell og rasistisk sjikane for å fremheve egen «overhøyhet». All mobbingen foregår på arabisk. El Derbas mener hierarkiet skaper et svært voldelig miljø:

»Al mobning foregår på arabisk. Alle de grimme og onde ord bliver sagt på arabisk. De arabiske drenges hierarki skaber et meget voldeligt miljø. Jeg har videooptagelser af grov seksuel chikane mod arabiske piger, og jeg har filmet sekvenser, hvor arabiske drenge mobber en somalisk dreng på en virkelig ækel måde. Du kan se tårerne i hans øjne. De ødelægger ham. Det er meget voldsomt,« fortæller Jalal El Derbas.

Lærerne forstår naturligvis ikke det som blir sagt og de brukes derfor av de unge, arabiske guttene som brikker i et spill. El Derbas beskriver de aktuelle guttenes hierarkiske struktur som en eksplosiv blanding av religiøse stridigheter og de øvrige stridighetene i den arabiske verden. Sunnimuslimske elever utgjør et betydelig flertall på de to skolene og de ser ned på shiamuslimer. En shiamuslimsk lærer blir kalt «satan» og «heks», mens de sunnimuslimske lærerne blir behandlet med respekt. De minst respekterte er etnisk danske lærere, som omtales i degraderende og ydmykende vendinger.

El Derbas sa til Berlingske at det hadde vært forstemmende å oppleve hvordan de arabiske guttene misbruker sine sjanser til å få seg en utdannelse og således oppnå suksess i resten av livet. – En del forskning fokuserer på at tospråklige elever blir diskriminert i den danske skolen, som blir beskyldt for å marginalisere disse elevene og indirekte tvinge dem til å bli «ballademakere», sa han. Selv så han absolutt ingen tegn på at skolene marginaliserer eller diskriminerer tospråklige elever.

Samme år ble det også kjent at ikke-muslimske lærere i starten måtte ha med seg en muslimsk lærer for å i det hele tatt få ro i klassen på en muslimsk friskole. I muslimske læreres timer var det derimot fullstendig stille. Lærerne ved skolen var fullt klar over problematikken.

Det blir med andre stadig klarere at myndighetenes fokus snarest bør rettes mot innvandrere fra islamske lands tradisjonelle oppdragelse av særlig gutter – som statistisk sett er de som klarer seg dårligst på alle parametre – og hva slags ballast de faktisk får med seg hjemmefra. Flere, også med samme bakgrunn, har påpekt at i overkant mange gutter fra islamske land får en direkte dysfunksjonell oppdragelse med tanke på deres videre liv som samfunnsnyttig borger i demokratiske, liberale og likestilte rettsstater. Konsekvensene, som allerede kan observeres, vil etterhvert bli enorme; både for innvandrerbarna selv, deres respektive miljøer og det omgivende samfunn.