I mars i år kommenterte vi avtalen som EU, anført av Tysklands forbundskansler Angela Merkel, gjorde med Tyrkia og president Recep T. Erdogan. I vår tolkning hadde Erdogan alt å tjene på avtalen. Vi stilte oss derimot tvilende til at EU ville finne seg i premissene som ble lagt og antok avtalen ville åpne for nye konflikter.
EU skeptisk
Siden den gang har det skjedd uventede ting i Tyrkia. Om kvelden 15. juli i år kom det et overraskende kuppforsøk. En kan si mye om dette, men i sum virket det så amatørmessig at det er nok flere som fortsatt ikke er sikker på om sannheten er kommet frem. Uansett kan vi slå fast at kuppforsøket i seg selv har gitt Erdogan betydelig mer makt. Ikke minst fordi han, uten lov og dom eller ved tvilsomme prosesser, har fjernet over 100.000 fra sine stillinger, inkludert en rekke dommere, og stengt flere medier.
I EU parlamentet i går stilte mange EU-politikere seg kritisk til hvordan tyrkiske myndigheter har håndtert kuppet, meldte NRK. De ønsker at Tyrkias forhandlinger om EU-medlemskap skal legges på is. Avgjørelsen i parlamentet er ikke bindende, men en henstilling til EU-kommisjonen om å ta de nødvendige forhåndsregler.
Trusler
EUs kritiske holdning hadde Erdogan forutsett. I første omgang hevdet Erdogan at anbefalingen om å legge søknaden på is «ikke betyr noe som helst for Tyrkia», men så kom igjen trusselen om å åpne Tyrkias grenser for fri ferdsel av migranter til Europa. Ifølge VG mener Erdogan at det er EU som ikke holder sine løfter.
– Dere har ikke behandlet menneskeheten med ærlighet, og dere behandler ikke folk rettferdig. Dere plukket ikke opp babyer som skyldte i land i Middelhavet. Det er vi som gir mat til rundt 3,5 millioner flyktninger i dette landet, sier Erdogan i en tale henvendt til EU.
– Dere holdt ikke deres løfter. Når det kom 50.000 flyktninger ved vår grenseport ropte dere opp og sa, «hva vil skje dersom de slippes inn i Tyrkia». Vel, hør på meg, dersom dere går lenger så vil de grenseportene bli åpnet. Det må dere vite, fortsatte han.
Da Erdogan forrige gang fremsatte truslene om å oversvømme Europa med migranter, skal han ha sagt til EU-toppene Jean Claude Juncker og Donald Tusk: «Hvordan vil dere takle flyktningkrisen hvis dere ikke får en avtale? Skal dere drepe dem?» Slik snakker altså en statsleder som selv ønsker å innføre dødsstraff – forkledd som demokrat.
Forsvar
Erdogan vet å bruke sin makt. Bedre blir det ikke av at Erdogan synes å ha snudd seg til samarbeidspartnere som kan ha et annet forhold til konflikt og fred enn Europa. For Erdogan skal ha åpnet for at Tyrkia kan slutte seg til Shanghai-gruppen, en samarbeidsorganisasjon i Sentral-Asia der både Russland og Kina er med. Ifølge SNL er målsettingen til denne organisasjonen «å styrke gjensidig tillit og gode naborelasjoner mellom medlemmene, fremme effektivt samarbeid på en rekke praktiske områder, gjøre felles innsats for å opprettholde og sikre fred, sikkerhet og stabilitet i regionen, og arbeide for å opprette en ny demokratisk, rettferdig, rasjonell politisk og økonomisk verdensorden.»
Vi bør ta Erdogan på alvor. Det er ikke tiden for å dele ut priser for at redningsskip frakter migranter til Europa, et system som i seg selv opprettholder de farlige reiserutene. Tiden er inne for å forberede oss på at yttergrensene kan komme til å trenge (et øyeblikkelig) sterkt vern. Det må hele Europa bidra til, og vi kan heller ikke tro eller håpe at EU denne gangen er forberedt. Derfor må vi også være beredt ved de nasjonale grensene. Det kan igjen bety at Forsvaret må mobilisere. En slik mobilisering, både nasjonalt og internasjonalt, vil kreve en rekke forberedelser som i seg selv kan være tidkrevende. Den tiden er det ikke sikkert vi har.
Erdogan har vist hva han kan være villig til å utføre. Dialog er neppe blant hans favorittverktøy. Et svakt Europa uten evne – eller enda verre: uten vilje – til å forsvare seg selv, kan en slik statsleder finne på å utnytte. Da vil politiske floskler som å være «sjokkert» eller «at dette var det ingen som forventet», være fullstendig uten verdi.
Hvis Erdogans trusler er uten rot i virkeligheten er ingenting bedre enn det, men det bør vi ikke blindt stole på. Vi må være våkne og realistiske.