Svensk politi vurderte å kjønnssegregere konsertpublikum pga seksuelle overgrep – lot være å varsle for «ikke å spille SD i hende»

Etter de omfattende seksuelle overgrepene på kvinner i flere europeiske byer har den svenske avisen Dagens Nyheter (DN) bekvemmet seg til å skrive om utbredte seksuelle overgrep på unge jenter under Europas største største ungdomsfestival We are Sthlm i Stockholm i august 2014 og 2015. I to år har…

Etter de omfattende seksuelle overgrepene på kvinner i flere europeiske byer har den svenske avisen Dagens Nyheter (DN) bekvemmet seg til å skrive om utbredte seksuelle overgrep på unge jenter under Europas største største ungdomsfestival We are Sthlm i Stockholm i august 2014 og 2015.

I to år har en stor gjeng gutter/unge menn kveld etter kveld trakassert unge jenter ved å omringe dem, trykke seg inntil dem og beføle dem under festivalens konserter. Overgrepene var mange og alvorlige; noen fikk fingre stukket i underlivet, hvilket kategoriseres som voldtekt i Sverige. Gruppeatferden og ofrenes fortellinger er til forveksling like som de som nå høres fra flere byer i Europa. På en kveld brukte politiet paragrafen om ordensforstyrrelse for å bortvise hele 90 gutter/unge menn som bedrev denne formen for seksuell trakassering og overgrep. Til sammen ble 200 unge gutter/menn bortvist for samme type atferd i løpet av de fem dagene festivalen varte.

Det gikk faktisk så langt at politiet på et tidspunkt vurderte å segregere publikum etter kjønn. I likestillingslandet Sverige.

Likevel ble ingen pågrepet, anmeldt eller etterforsket og ingen er blitt rettsforfulgt i ettertid. Svenske medier har ikke nevnt saken med et ord før nå. En politimann forteller da også at saken ble betraktet som følsom ettersom flesteparten av de bortviste var enslige mindreårige asylsøkere, hovedsakelig fra Afghanistan.

Kartkvinner

Evenementssjef for Stockholm Roger Ticoalu forteller at det alltid har forekommet seksualforbryelser under festivalen, men at man merket seg en stor forskjell på forbrytelsenes karakter i 2014. – Disse sakene er veldig spesielle. Det er grupper av gutter som bevisst går inn for å omringe og beføle jenter. Vi ble først helt sjokkert over fremgangsmåten deres. Når vi fikk inn de første indikasjonene på hva som foregikk trodde vi ikke at det kunne stemme, sier Ticoalu til Dagens Nyheter.

En intern politirapport viser at overgrepene deretter økte i omfang:

Och ­efter någon dag hade polisen ringat in en grupp om femtio personer som misstänktes ligga bakom.

”Dessa är så kallade flykting­ungdomar företrädesvis från Afghanistan. Flera ur gänget greps för sexuella ofredanden. Gänget stod även för flertalet bråk under kvällen. En målsägande fick bland annat armen avslagen”, skrev ­polisen.

DN har sett flere av de interne meldingene som ble sendt til politisjefer og Stockholm-politiets pressesenter under festivalen, så det er ingen tvil om at politiledelsen visste. De første rapportene om seksuelle overgrep kom tidlig:

”Problematiken med yngre män som gnuggar sig mot småflickor i publikhavet återkom som tidigare år”, står det i ett PM från den första dagen i augusti förra året.

Problemen uppstod så fort konserterna startade.

”Trots det förhållandevis lilla publikhavet ofredades flera flickor genom att pojkar och män gjorde sexuella antastningar i skydd av publikhavet”, skrev man i en annan rapport.

Den svenske politiledelsen gjorde imidlertid som politiet i Köln; de skrev en pressemelding hvor de opplyste at festivalen forløp rolig.

15-åriga Anna og hennes venninner ble flere ganger omringet av guttegjenger og fikk hender innunder klærne. De seksuelle angrepene startet med en gang man kom ut i folkemengden og det hjalp ikke å protestere:

– Man borde ta tag i det mer än att vakterna bara säger till dem, säger Anna till DN.

Anna, 15, var en av de tusentals ungdomar som besökte We are Sthlm med sina kompisar. Hon känner igen bilden som nu har börjat målas upp av festivalkvällarna.

– Speciellt på konserterna var det väldigt hemskt. Direkt när man kom ut i folkhavet började de att tafsa. De ringade in en, en av mina kompisar ramlade omkull och då kastade de sig över henne direkt. De brydde sig inte om att man sa nej, eller att man hade pojkvän.

Några poliser såg inte Anna till, men vakter fanns närvarande.

– För det mesta pratade de bara med killarna om man sa till. Ibland kanske de tog ut dem, men de kunde ju komma in igen direkt.

Saken har ikke fått noen oppmerksomhet i svensk presse før nå. Hvorfor den har havnet i medieskyggen er uklart, mener Dagens Nyheters Lasse Wierup:

Varför de omfattande sextrakasserierna mitt i centrala Stockholm, med något litet undantag, hamnade i medieskugga är för mig oklart. Men blotta misstanken om att övergreppen ansetts som besvärliga att beskriva innebär ett svek mot de drabbade.

Det kan skyldes politiets bevisste taushet. For med 90 bortviste for samme type atferd på en og samme kveld, hvorfor skrev de en pressemelding om at det var «få forbrytelser og få som ble pågrepet i forhold til antallet deltagere»? Til tross for at rekordmange jenter – noen bare barn på 11-12 år – hadde oppsøkt politiets telt etter å ha blitt ofre for overgrep, ble de ikke en gang nevnt i politiets pressemelding.

Man tiet rett og slett av politiske årsaker. Spørsmålet var for følsomt, for man har jo de fæle Sverigedemokratene å ta hensyn til, må vite.

Politisjef Peter Ågren gir rene ord for pengene: – Det er et ømt punkt, iblant våger vi ikke å si det som det er fordi vi tror det spiller Sverigedemokratene i hende.

– Vi borde absolut ha skrivit och berättat om det här, tveklöst. Varför det inte skedde vet jag inte, säger han.

– Det här är så stort och under måndagen kommer jag att backspåra det hela för att hitta orsaken.

Flera av de poliser som DN pratat med menar att myndigheten medvetet undviker att rapportera om fenomenen som knyts till gärningsmän med utländsk bakgrund.

– Men man måste förmedla den bild som gäller och som alla poliser på fältet känner till, säger en polisman som vill vara anonym.

– Det här är en öm punkt, vi vågar ibland inte säga som det är för att vi tror att det spelar Sverigedemokraterna i händerna. Vi får ta på oss det här inom polisen, säger polischefen Peter Ågren.

Det er en oppsiktsvekkende uttalelse. Ordensmakten i den likestilte rettstaten Sverige fortiet bevisst seksualforbrytelser, også i størrelsesorden voldtekt, mot selv mindreårige jenter utfra politiske hensyn. Det er så man skulle forsverge at det var mulig.

Men som vi har sett i årenes løp er tydeligvis ingen ofre for store for å opprettholde en multikulturell og angivelig antirasistisk fasade. I de britiske byene Oxford, Rochdale, Lancashire, Yorkshire, Derby, Leeds, Keighley, Sheffield, Blackburn, Peterborough og Huddersfield fikk gjenger av voksne britisk-pakistanske menn uhindret sexmisbruke og mishandle mindreårige jenter i årevis. Bare i den vesle byen Rotherham led 1400 mindreårige jenter under det systematiske sexmisbruk, mens hele samfunnsinsitusjoner var så innsauset i såkalt antirasistisk ideologi at de i over ti år valgte å snu ryggen til en kjent, men ubehagelig problemstilling av frykt for å bli anklaget for rasisme og islamofobi.

I ly av tausheten er det fritt frem for store grupper av seksuelle predatorer som med sitt forkvaklede kvinnesyn betrakter enhver kvinne som beveger seg i det offentlige rom som et byttedyr det er legitimt å forgripe seg på.

I Köln er antallet anmeldelser for seksuelle overgrep og andre overfall nå steget til over 500. Det kommer stadig nye opplysninger som viser at det som skjedde flere steder på nyttårsaften var mye verre og forekom i mye større omfang enn politiet og landets myndigheter hittil har påstått. Det er da heller ikke bare de direkte gjerningsmennene som bærer skyld, atter andre menn i samme ansamling gjorde seg medskyldige i overgrepene ved å bevisst forhindre politiet i å ta seg frem for å hjelpe ofrene.

Ved sin taushet og nedtoning har også politiet gjort seg til en del av problemet.

Og hva med pressen? Den kan vanskelig klandres for å ha tatt politiets pressemelding for god fisk, men nettsiden Nyheter Idag sitter på opplysninger om at nettopp DN fikk tips om hva som hadde foregått på ungdomsfestivalen allerede i august. Man valgte imidlertid å ikke følge opp saken:

Psykologen som kände till vad som hänt vände sig till journalisten Hanne Kjöller på Dagens Nyheter, bland annat via mejl den 17 augusti. Han berättar att han vände sig specifikt till Kjöller eftersom han vet att hon tidigare skrivit om kontroversiella ämnen.

– Hon blev mycket intresserad och lyssnade, tills jag berättade att samtliga omhändertagna killar och män var ensamkommande från Afghanistan och Syrien. Jag uppfattade att hon ändrade tonläget. Men hon sa också att hon skulle kontakta polisen, berättar han för Nyheter Idag.

Kjöller fick telefonnummer till en av de poliser som var i tjänst som kunde berätta om händelsen i Kungsträdgården. Nyheter Idag har talat med den polisman som Kjöller pratade med i augusti och han var angelägen att berätta för Dagens Nyheter om de allvarliga sexövergreppen mot unga tjejer mitt i centrala Stockholm.

– Hon skickade ett sms till mig en gång, det var precis i början där hon skrev att hon söker mig, att hon gärna pratar. Efter det försökte jag få kontakt med henne och det var då det liksom inte funkade. Hon svarade någon gång, sa att hon skulle återkomma, men det blev aldrig något. Hon var intresserad av det i en halv dag eller en dag, sen bara var hon inte på längre.

Grupper av menns seksuelle aggresjon og overgrep i det offentlige rom er ganske enkelt en trussel mot enhver jente og kvinnes sikkerhet og bevegelsesfrihet, og derfor noe som skal og må slås like hardt som raskt ned på ved bruk av alle de tilgjengelige maktmidlene de forskjellige europeiske land har til rådighet.

Det er noe befolkningen har en soleklar rett til å forvente i rettstater hvis selvfølgelige plikt er å beskytte sine borgere.

Men at dette «fenomenet» manifesterer seg i Europas gater er ille nok om ikke myndigheter, politi og presse skal fortsette å gjøre seg til en del av problemet ved å indirekte beskytte gjerningsmennene, deres meningsfeller og kvinnesynet de abonnerer på ved fortie og nedtone hva som foregår. Det er kanhende godt ment, men det gjør at lovlydige folk med rette mister den tilliten til samfunnsinstitusjoner som er helt nødvendige for et fungerende demokrati og rettstat. Den tilliten kan det bli vanskelig å gjenopprette hvis den først går tapt og hva da?

Risikoen er også stor for at dersom staten og ordensmakten ikke tar øyeblikkelig ansvar og sørger for å beskytte jenter og kvinner mot denne tilvandrede problematikken, vil noen andre før eller senere gjøre det. Det vil i så fall eskalere et allerede høyt konfliktnivå og gjøre situasjonen svært uforutsigbar – for ikke å nevne at noe slikt vil underminere selve rettstaten og dens legitime voldsmonopol.

Og med tanke på hva som har blitt kjent om statens representanters foretrukne måte å håndtere disse eksplosive sakene på, er det god grunn til å spørre om hvor mange flere slike masseangrep som har foregått som vi enda ikke har fått høre om? Myndigheter, politi og presse må snarest ta seg sammen og gjøre jobben sin: å beskrive situasjonen som den er – ikke som man skulle ønske den var – og legge de opplysningene som finnes rundt dette på bordet.

Nok er nok!

Dagens Nyheter: Övergreppen på festivalen i Stockholm rapporterades aldrig vidare

Dagens Nyheter: Anna, 15: Direkt när man kom ut i folkhavet började de att tafsa