Demografi

– De går i våre gater med sine korte skjørt og forulemper oss, mener en av de største forulempningene av dem alle

NRK har oppdaget tilstandene som hersker i svenske, innvandrertette forsteder og dratt på reportasjetur til Rinkeby og Tensta. Det kunne fort gått galt – journalister er omtrent like velkomne der som politi, ambulansepersonell og andre statlige representanter – men heldigvis slapp NRKs…

NRK har oppdaget tilstandene som hersker i svenske, innvandrertette forsteder og dratt på reportasjetur til Rinkeby og Tensta. Det kunne fort gått galt – journalister er omtrent like velkomne der som politi, ambulansepersonell og andre statlige representanter – men heldigvis slapp NRKs team og intervjuobjekter godt fra det.

Mens det i 1990 var tre utenforskapsområder i Sverige, ifølge det svenske Folkpartiet, viser den siste beregningen, som er gjort av forsker og økonom Tino Sanandaji i 2012, at antallet har steget jevnt og trutt og økt til 186.

En politirapport den svenske Rikspolisen offentliggjorde i 2014, lister opp 55 av utenforskapsområdene som spesielt utsatte bydeler, hvor kriminelle nettverk har sterk innflytelse. De kalles «no go-zones».

Det er områder som har utviklet seg til parallellsamfunn, med stor grad av indre justis og kontroll.

NRKs eportasje er direkte skremmende.

Tensta er et av flere eksempler på hvor trivelig det er blitt i deler av den feministiske stormakten Sverige med årene. På den annen side er det ikke rart at innbyggerne i de aktuelle områdene er så sinte. De blir tross alt forulempet på åpen gate:

[Nalin] Pekgul mener kvinnenes situasjon i dagens Tensta er verre enn i Kurdistan for 50 år siden.

– Den friheten mine tanter hadde i Kurdistan på 60- og 70-tallet, har ikke jeg i Tensta i Sverige i 2016. De kunne kle seg som de ville, mens her går nå moralens voktere rundt i bydelen og spytter på dem som går i korte skjørt, forteller Pekgul.

– Finnes det et organisert moralpoliti her?

– Absolutt, de sier det åpent. Det var et stort møte her i bydelen for litt siden. Da jeg passerte, hørte jeg en taler som sa: «De går i våre gater med sine korte skjørt og forulemper oss.»

Ifølge Pekgul er det få kvinner som tør å gå ute i Tensta om kvelden.

Har du hørt på maken? Akk, at man skal måtte finne seg i at kvinner bare kan vasse rundt i deres gater – og så her i Europa, da – og forulempe muslimske menn.

En realitetsorientert mann. (Faksimile: Hegnar.no)

En av flere realitetsorienterte norske politikere. (Faksimile: Hegnar.no)

Men på Facebook og andre steder sitter en rekke av de som ikke har villet eller evnet å se, eller deres arvtagere, og synger på den samme sangen de alltid har gjort.

Problemene skyldes absolutt alt annet enn den vanvittige og ansvarsløse innvandrings- og integreringspolitikken som europeiske land har ført i årtier. Og de skyldes naturligvis ikke medbragt klankultur og i hvert fall ikke religion, hevdes det med noe mindre ydmykhet enn kledelig er når vi faktisk snakker opptil flere «eksperter» som beviselig har tatt i feil om den ikke-vestlige masseinnvandringens fordeler og lønnsomhet i snart 30 år. At det utelukkende skyldes kultur eller religion er det da heller ingen seriøse kritikere som har påstått; alle forstår at utviklingen skyldes en rekke faktorer som griper inn i hverandre. Men i bunnen ligger fortsatt en alt for stor innvandring, som den politiske ledelsen ikke har hatt vilje eller evne til å begrense/stanse.

Det er et statistisk faktum at store deler av gruppene som kommer fra særlig dysfunksjonelle land i den islamske verden har få kvalifikasjoner til skaffe og passe en jobb. Samtidig blir de arbeidsplassene de kunne ha fått færre og færre i Europa, i Sverige antas ufaglærte jobber å utgjøre ca. 2,5 prosent av arbeidsmarkedet. Resultatet blir massiv arbeidsledighet og overforbruk av sosiale trygdeytelser. Folkeskolen har i praksis kollapset i mange belastede områder og frafallet er høyt, spesielt for gutter. Noen forlater skolen som funksjonelle analfabeter. Disses fremtidsutsikter er mao ikke gode, frustrasjonen blir forståelig nok høy, veien til kriminalitet kort. Legg til at store deler av innvandrerne fra den islamske verden kommer fra dysfunksjonelle samfunn der klanmentaliteten er dypt rotfestet og fremherskende, trusler og vold er en bredt akseptert løsning på konflikter og alt for mange oppdrar sønnene sine til å fungere i samfunnet de har forlatt, hvilket er lite hensiktsmessig for et liv i Europa. Det er utbredt korrupsjon på alle samfunnsnivåer, så myndighetene er naturligvis ikke noe man stoler på.

Offermentaliteten er stor – godt oppmuntret av virkelighetsfremmede europeiske antirasister, medier, multikulturalister og andre innvandringspåheiere. Når det aldri stilles spørsmål om det kanskje er noe i de ankomnes oppdragelse og kultur som gjør dem så lite tilpasningsdyktige der andre ikke-vestlige grupper klarer seg meget godt, rettes frustrasjonen og vreden mot det omgivende samfunn. Rettighetstankegangen i Europa har jo allerede gått amok og den påfølgende kravmentaliteten er så stor at alt for mange (asyl)innvandrere fra den islamske verden har fullstendig urealistitske forventninger til tilværelsen i Europa. Det later til at det finnes en oppfatning av at europeere er en slags skaffedyr som skal innfri deres forventninger i stedet for at de skal gjøre det selv. Og slik er det jo ikke. I dette bildet spiller også islam en stadig større rolle, for islamister er ikke dummere enn andre mennesker og de utnytter selvsagt situasjonen for alt den er verdt. Men alt i alt: mange europeiske land har selv lagt listen og høster nå belønningen. Alle de ovenstående faktorene er til sammen den ultimate oppskriften på sosial uro. Det er en eksplosiv cocktail Europas politiske ledelse og øvrig elite har servert sine respektive befolkninger.

Og det skjedde ikke i går; disse områdene har utviklet seg over mange, mange år. Og når det ikke er blitt tatt tak i, så skyldes det at innvandringsliberale har skjelt ut som rasister og islamofober alle som har påpekt utviklingen og ellers vendt det blinde øyet til, mens media har rapportert sporadisk og unnlatt å stille kritiske spørsmål. Bortsett fra når det gjelder det omgivende samfunns «strukturelle» og åpenbart «iboende» rasisme, da. Alt er jo alltid alle andres skyld.

Men heldigvis befinner vi oss i Annerledeslandet. Til tross for at ingen vet hvordan disse problemene – som kan observeres i litt forskjellig alvorlighetsgrad i flere forsteder og storbyer i Frankrike, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Storbritannia – skal løses, så kommer det uansett ikke til å skje her. Det har nemlig ekspertene vanskelig for å se for seg. Ja, det har de nok. Det hadde man jo også vanskelig for i Frankrike, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Storbritannia en gang i tiden.

Det er med andre ord ingen grunn til bekymring. Ting som finnes i andre land finnes jo ikke her eller kommer hit. Akkurat som radikal islam, som slett ikke var noe problem i 2009. Dessuten kommer den svenske Vänsterpartisten Ali Esbati oss til unnsetning i dag og lanserer en så revolusjonerende måte å unngå lignende tilstander i Norge at det er helt uforståelig at ingen andre har kommet på den før: Sylvi Listhaug bør gå av. Da blir det straks ordning och reda.

Så kan vi jo bare lure på om det hjelper å gi Listhaug fyken og ikke minst: hvorfor? For i virkeligheten er jo de lovløse tilstandene i svenske forsteder et fenomen som er hovedsakelig er skapt av «propaganda», «moralpanikk», «fanatikere» – ikke «fanatikere» som i: islamister, men som i: de som kritiserer dem, vel og merke – «det etablerte narrativet» (av det omgivende samfunn, selvsagt!) og «etnopanikk», forklarer Esbati på sosiolog Kjetil Rolness` Facebook-profil.

Han er ikke alene om benektelsen og trangen til å skylde på alt og alle andre enn en komplett feilslått innvandrings- og integreringspolitikk og/eller de kriminelle og religiøse gruppene som i stor grad har styrt og styrer utviklingen i de aktuelle forstedene. Det skulle jo tatt seg ut, du!

Alle som ville kunne forutsett denne utviklingen – og mange har gjort det – men innvandringsliberale politikere og eliter har ikke ønsket eller klart å sette bremsene på. Slik har problemene blitt forsterket år etter år til de nå er så store at de ikke lenger lar seg benekte til tross for at det ikke mangler på forsøk. De samfunnsmessige konsekvensene er enorme, ikke minst for de innvandrerne som er tilpasningsdyktige, men er så uheldige at de må bo i disse områdene; de nåværende og kommende økonomiske utgiftene likeså.

For å bøte på det siste ville et flertall på Stortinget så sent som i oktober gi asylsøkere midlertidig arbeidstillatelse mens de venter på behandlingen av søknad om opphold.

Det er jo en fin og kjekk løsning; skal tro hvorfor ingen har kommet på den like lettvinte som glimrende idèen før nå?

Fordi det har vært en tverrpolitisk prioritering de siste 30 år, men alt statistisk materiale har vist at det er vanskeligere å integrere ikke-vestlige innvandrere fra OIC-land – og da spesielt unge, enslige menn, som er de det kommer flest av – enn det innvandringsliberale segmentet har innbilt seg og andre. Og det er like vanskelig å få dem ut på arbeidsmarkedet. Ikke alle, naturligvis, men mange nok til at det er et samfunnsproblem.

Det vi blir servert er med andre ord svada. Nå har for så vidt politikere svadaservering som yrke, men våre medier, forskere og akademikere har vel aldri vært programforpliktet til å jatte med?

For all del: ekspertene vil nok ha sine ord i behold for Norges vedkommende en stund fremover, for selv om økonomiske uværskyer tårner seg opp i horisonten, har vi fortsatt mer enn nok penger å kaste på ethvert problem som måtte oppstå, for ikke å nevne å opprettholde den ansvarsløse innvandringspolitikken – med 30.000 årlig, hilsen statsminister Erna Solberg – noen år til.

Hva som kan skje når pengebingen etterhvert blir slunken; det tror jeg ikke en gang realitetsorienterte kritikere orker å tenke for mye på.