Arbeid og utdanning

Sjokktall – for hvem?

Sjokkene når det gjelder masseinnvandring og integrering i Europa vil visst ingen ende ta. Europeiske politikere er blitt tatt på sengen av den enorme tilstrømmingen fra Midtøsten og Afrikas konsekvenser, både når det gjelder økonomi og verdier. I forrige uke ble det politiske Danmark sjokkert over dansk TV2s avsløringer av…

Sjokkene når det gjelder masseinnvandring og integrering i Europa vil visst ingen ende ta. Europeiske politikere er blitt tatt på sengen av den enorme tilstrømmingen fra Midtøsten og Afrikas konsekvenser, både når det gjelder økonomi og verdier.

I forrige uke ble det politiske Danmark sjokkert over dansk TV2s avsløringer av hva som foregår i landets moskèer og i helgen fulgte enda et sjokk. Denne gangen er det Ekstra Bladet som legger frem sjokket:

Personer med asyl- og innvandrerbakgrunn er voldsomt overrepresentert som sosialhjelpsmottagere.

hege_banner_rights_special_778x150

Det politiske mantraet lyder ellers at arbeid er hovednøkkelen til integrering og ser man på resultatene er det ikke til å undres over at den ikke går så bra som politikere og den øvrige eliten – mot alt tilgjengelig statistisk materiale – vil ha oss til å tro.

Det danske Beskæftigelsesministeriet tall fra desember 2015 viser at hele 84 prosent blant samtlige ektepar hvor begge parter lever av sosialhjelp har ikke-vestlig opphav. I tillegg viser tallene at rundt hver tredje av alle som mottar sosialstønad er av ikke-vestlig opprinnelse.

De mange flygtninge og indvandrere på kontanthjælp er en særdeles dyr omgang for det offentlige. Ifølge beregninger fra den borgerlige tænketank Cepos har personer med ikke-vestlig baggrund en gennemsnitlig negativ effekt på de offentlige finanser på 11 mia. kroner årligt.

Ifølge tænketanken skyldes regningen i høj grad, at denne gruppe er mindre i beskæftigelse end resten af befolkningen.

Tallene kommer rett etter at et av TV2s opptak viste en imam i Odense som direkte oppfordrer til å begå sosialt bedrageri ved å lyve for myndighetene for å skaffe seg bidrag de ikke har krav på. Imamen er nå politianmeldt av kommunen.

En imam forteller kvinner at de ikke kan ta seg jobb hvis mannen ikke ønsker det og slett ikke arbeide sammen med andre menn.

Mens 31 imamer og muslimske organisasjoner på forventet autopilot fordømmer TV2 for avsløringene og ikke har et pip å si om de sterkt kritikkverdige forholdene i de forskjellige moskèene, mener integreringseksperter at imamer har en særdeles uheldig innflytelse på ikke-vestlige innvandrere som står utenfor arbeidsmarkedet.

Det går en direkte linje fra imamers oppfordring til å begå sosialt bedrageri til det store antallet på sosialhjelp, mener tidligere integrasjonskonsulent og forfatter av flere bøker om integrering, Fahmy Almajid. Og ser man ikke det, så er man blind, konstaterer han:

– Når de lærer, at det er nemt at snyde og bedrage – mens man sidder på sin flade og ikke laver noget som helst – så har de ikke moralen at sige, at det nok er bedst at få et arbejde, lyder Fahmy Almajids reaktion på tallene.

Lærer intet om Danmark
Ifølge Fahmy Almajid begår samfundet desuden en kæmpe fejl ved at sende nytilkomne i årelange integrationsforløb.

– Her lærer de ikke noget som helt om Danmark. Det eneste, de lærer, er, hvordan man så hurtigt som muligt kan få fat i nogle penge – helst ved at snyde, siger han og slår fast:

– Jeg har de sidste mange år råbt og skreget efter, at de bliver sat i gang med et arbejde så snart, de er kommet her til landet.

Tidligere integrasjonsveileder i København kommune Halime Oguz har tilbrakt størstedelen av sitt liv i den beryktede bydelen Vollsmose og sier at visse imamer bidrar til å fastholde innvandrere og etterkommere på statlige og kommunale stønader:

– Det er jo faktisk en af de største synder i Islam, at man ikke snyder andre. Men når den der type selvbestaltede imamer står et eller andet sted som talerør på Guds vegne og siger de her sharia-prægede ting, om at man ikke behøver arbejde, så finder mange det legitimt. Der bliver lyttet ukritisk; ureflekteret. Netop fordi de imamer er en autoritet, siger Halime Oguz, der er tidligere folketingskandidat for SF.

Hendes pointe bliver bakket op af en sekvens fra gårsdagens afsnit af ’Moskeerne bag slået’. Her forklarer en gæsteimam i Grimhøjmoskeen i Aarhus, at det ikke er tilladt for en kvinde at sige ja til et job, hvor hun skal arbejde sammen med mænd.

Tallene fra Beskæftigelsesministeriet tyder på at Almajid og Oguz har et poeng: Kvinner over 30 år fra ikke-vestlige land utgjør 25 prosent av de ledige i Odense kommune som står lengst fra arbeidsmarkedet. To av tre har aldri hatt en jobb.

Områdechef Søren Thorsager siger om tallene:

– De viser, at det i den grad er op ad bakke, for vi skal starte helt forfra. Det er ikke et spørgsmål om opkvalificering eller sproglige egenskaber, der mangler – det handler om en arbejdsidentitet, som ikke findes.

Sagde nej til at scanne medister
Odense Kommune lukkede sidste år et projekt, der netop skulle få kvinder fra denne gruppe i arbejde. Årsagen var manglende resultater.

Afsnitsleder i Beskæftigelses- og Socialforvaltningen Mette Nicolaisen oplevede, at flere af kvinderne simpelthen ikke ønskede at arbejde. De forstod ikke hvorfor, de skulle.

Nicolaisen forteller om hvordan sabotasjen av tiltakene foregår. Noen av dem som bare skulle møte opp to timer i uken uteble fordi de skulle til legen. Til tross for at de hadde fri hele resten av uken, sammenfalt akkurat de to timene de skulle jobbe med de eneste timene de kunne få hos legen. Andre ville f.eks. ikke i praksis hos dagligvarekjeden Fakta fordi de ikke ville håndtere svinekjøtt i kassen

Ifølge avsnittslederen ser disse kvinnene rett og slett ikke seg selv som en del av arbeidsmarkedet. – Det har ingen verdi for dem – «hvorfor skulle vi det?». De har det travelt med å passe barn og familie og pleie sitt nettverk med andre kvinner, sier hun.

Rådmand Steen Møller vil nu have et opgør med fortidens fejl, som han mener skyldes en berøringsangst i forhold til gruppen.

Hvorfor de aktuelle tallene skulle være egnet til å sjokkere noen er det derimot vanskelig å få øye på. De innebærer nemlig ingen overraskelser.

I Danmark er bare en av fire asylsøkere i arbeid etter ti år i landet.

Senest i desember 2015 viste tall fra Danmarks statistik (DST) at sysselsettingsgraden for ikke-vestlige innvandrere har falt fra 54,6 prosent i 2008 til 47,7 prosent i 2013, hvilket utgjør et fall på 6,9 prosentpoeng. Til sammenligning har sysselsettingsgraden for etniske dansker falt med 4,1 prosentpoeng fra 77,9 prosent til 73,8 prosent i samme periode.

Fallet er størst blant innvandrere fra Afghanistan (53,5 til 40,7 prosent), Somalia (38,5 til 26,0 prosent) som begge har et fall på over 12 prosentpoeng. Innvandrere fra Pakistan har falt minst i sysselsettingsgraden, fra 52,2 til 49,2 prosent. Fallet er mest uttalt blant mannlige innvandrere fra ikke-vestlige land.

Beskjeftigelsesfrekvens. Kilde: Danmarks statistik.

Beskjeftigelsesfrekvens. Kilde: Danmarks statistik.

Fald i beskæftigelse størst blandt mænd

Faldet i beskæftigelsesfrekvens for indvandrere fra ikke-vestlige lande har været mest udtalt blandt mændene, hvis beskæftigelsesfrekvens faldt fra 60,4 pct. til 52,9 pct. (7,5 procentpoint). Til sammenligning er beskæftigelsesfrekvensen for mandelige indvandrere fra vestlige lande faldet fra 66,8 pct. til 64,2 pct. (2,6 procentpoint).

Blandt gruppen af mandlige indvandrere fra ikke-vestlige lande er det mænd med somalisk oprindelse, der har haft det største fald fra 43,8 pct. til 28,0 pct. (15,8 procentpoint). De mandlige indvandrere fra ikke-vestlige lande der har de mindste fald, er indvandrere fra Pakistan, der er faldet fra 67,0 pct. til 64,8 pct. (2,2 procentpoint), og Tyrkiet, der er faldet fra 67,2 pct. til 61,9 pct. (5,3 procentpoint).

Bare to av fem kvinner fra ikke-vestlige land er sysselsatt og beskjeftigelsesprosenten har falt fra 48,9 til 42,9 prosent. Det største fallet har skjedd blant kvinnelige innvandrere fra Afghanistan og Iran, mens sysselsettingen blant kvinner i den største ikke-vestlige innvandrergruppen i Danmark, Tyrkia, har falt fra 48,8 til 40,7 prosent. Til sammenligning falt beskjeftigelsesprosenten for etnisk danske kvinner fra 75,8 prosent til 72,4 prosent i samme periode.

I november 2013 var forskellen i beskæftigelsesfrekvens mellem kvinder af dansk oprindelse og kvinder fra ikke-vestlige lande dermed øget til 29,5 procentpoint. De laveste beskæftigelsesfrekvenser i 2013 var at finde hos kvindelige indvandrere fra Libanon med 22,3 pct., Somalia med 23,8 pct. og Irak med 27,1 pct. Kvindelige indvandrere fra Thailand havde i 2013 den højeste beskæftigelsesfrekvens blandt kvindelige ikke-vestlige indvandrere (64,3 pct.).

Samtidig viste tall fra fra analyse- og rådgivningsbyrået LG Insight at bare 5 prosent av kvinnelige asylsøkere og bare 20 prosent mannlige med innvilget oppholdtillatelse er i jobb etter fire år i Danmark.

I Sverige viser nye tall at myndighetene de siste syv år har satset over 50 milliarder kroner (SEK) for å gjøre det billigere å ansette arbeidsledige. Kostnadene for tiltaket har steget fra drøye to milliarder årlig i 2008 til nesten 10 milliarder i 2015. Resultatet er magert. Nyheter. Flere av de statlige støtteordningene for å ansette nyankomne asylsøkere gjør ansettelsen nesten gratis, men bare et fåtall går videre til en vanlig, ikke-subsidiert jobb. Andelen som går fra en såkalt innslusningsjobb, som er en ordning som er spesielt rettet mot nyankomne, til en vanlig jobb har attpåtil sunket for hvert år og er nå på knappe 7 prosent.

Det står ikke stort bedre til i Norge. I 2011 fant Aftenposten at det til da var brukt 100 milliarder kroner på ulike handlingsplaner og tiltak og likevel er arbeidsledigheten blant ikke-vestlige innvandrere tre ganger høyere enn i den øvrige befolkningen.

Bare en av fire asylsøkere får jobb etter avsluttet introduksjonskurs som består av to års kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra èn times lønnet arbeid eller mer. I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner.

Det gjenspeiles blant annet i SSBs tall fra norske kommuner i 2012, der innvandrere nå utgjør 35 prosent av alle sosialhjelpsmottagere. Bruken av sosialhjelp går tilbake for den øvrige befolkningen, mens den øker for innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. Tallet økte ifølge KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) til 37 prosent i 2013. Dette tilsier at over 80 prosent av veksten i sosialhjelpen i perioden, en vekst på nærmere 540 millioner kroner, er kommet i innvandringsgruppen.

Som vi ser har de siste 30 års integreringsinnsats på arbeidsmarkedet vært fullstendig feilslått. Ikke bare det, men det går attpåtil feil vei. Arbeidsdeltagelsen synker fremfor å øke og utgiftene til sosiale ordninger øker i takt.

Det kan være greit for oss andre å huske på når politikere med langt fremskreden virkelighetsallergi kakler i vei om å gi asylsøkere arbeidstillatelse fra dag én og at dette på magisk vis vil sørge for at både økonomi og integrering går seg til.