Innvandring

Blir det politikk av slikt, da?

Avis Vårt Land har oppdaget at Fremskrittspartiet i 2013 utarbeidet en relativt omfattende rapport om bærekraftig innvandring. Samtidig har de oppdaget at "sjokkrapporten" nå legges til grunn for de innstramninger på utlendingsfeltet.

Egentlig er det nokså utrolig, for selv det å ha lagt ned et betydelig arbeid på innvandring- og integreringsfeltet avstedkommer kritiske kommentarer i mediene.

I 2013 kom Fremskrittspartiets Bærekraftuvalg med sin rapport, en rapport HRS har omtalt en rekke ganger i løpet av disse årene. Vi har heller aldri lagt skjul på at vi, representert ved Hege Storhaug og meg selv, la ned et betydelig arbeid i denne rapporten.

For de som enda ikke har fått det med seg, slik som Vårt Land, var grunnideen med rapporten å se på innvandrings- og integreringspolitikken i et økonomisk og kulturelt perspektiv. Det skulle vi gjøre det uten å la oss hemme av moralske pekefingrer eller politisk spill, men ha ett mål for øyet: fremtiden. Hvordan ville dagens (2013) politikk tåle et møte med en langt høyere innvandring i fremtiden?

Kortsvaret er: Det ville bli et møte der politikken falt gjennom. Politikken på området var ikke bærekraftig, verken økonomisk eller kulturelt.

Men selv vi som satt i dette utvalget, som var ledet av FrPs Per-Willy Amundsen, hadde ikke i vår villeste fantasi forutsett at “fremtiden” ville innhente oss så raskt. 

Rapporten, som fortsatt fint tåler dagens lys, kan leses her.

Det er helt riktig som Vårt Land påpeker at rapporten ble møtt med sterk kritikk og tiltakene som “sjokktiltak”. Det var NRK som “avslørte” rapporten, da den lekket til mediene før den var ferdigstilt. Den presenteres enda på NRK.no som “Frps hemmeligstemplede innvandringsrapport” under overskriften “Her er Frps sjokktiltak mot innvandring”.

Ethvert politikkområde vil lide under manglende fakta og at berøringsangst blir mer fremtredende enn å handle for nasjonens fremtid, som er våre folkevalgte sin fremste oppgave. Dette gjelder ikke minst for et så politisk betent område som innvandring og integrering.

Men verre: Når problemene er små unnlater gjerne politikerne å handle, slik som for eksempel argumentasjonen er knyttet til ansiktstildekking i det offentlige rom. Det heter at det er jo så få kvinner i Norge som bruker burka og nikab, derfor er ikke et forbud riktige veien å gå. Men det prinsipielle – ansiktstildekking i det offentlige rom – hoppes det bukk over. Debatten personifiseres til muslimske kvinner og deres eventuelle eget valg om å heltildekke seg. Og enda verre: Hva gjør vi når problemene vokser oss over hodet? For når “alle” skjønner at det er et problem, er problemet gjerne så omfattende at tiltakene nødvendigvis vil bli deretter.

Jeg er derfor, i motsetning til Vårt Land, svært glad for at FrP har hatt bærekraftutvalgsrapporten liggende på nattbordet i hele høst, slik som FrPs Helge André Njåstad, leder av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, forteller til avisen. Det forteller meg at FrPs innstramningsforslag er forankret i fakta og analyser ut fra rådende politikk. Ingenting kunne vært meg mer fremmed om forslagene ble hentet ut fra “løse luften” eller verre: ingenting ble gjort.

Så kan man selvsagt være uenige i mange av forslagene, slik som vi nå ser er tilfellet ut fra høringsforslaget til innstramninger fra Regjeringen. Aftenposten har i dag samlet noe av kritikken fra diverse aktører under tittelen “Slik plukker faginstanser fra hverandre Regjeringens innvandringspakke, punkt for punkt”. Det er bare én hake med det hele – Aftenposten tar for gitt at kritikken medfører riktighet. Journalistene tar seg ikke bryet med å gå inn i kritikken. For eksempel vises det til (gjelder forslaget om midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere) at “IMDi skriver i sitt høringssvar at direktoratet ‘betviler at forslaget ivaretar barnets rettigheter i henhold til FNs barnekonvensjon’». Ja, det kan jo IMDi “betvile” (jeg har ikke lest høringssvaret deres enda), men da regner jeg med at denne tvilen følges av en bevisrekke?

Uansett, og kanskje det viktigste, uenighet bør følges av alternative tiltak. Når Venstre nå har vendt tommelen ned for samtlige av Regjeringens innstramningsforslag skulle en kunne forvente, i alle fall om Venstre vil være et ansvarlig parti, at de samtidig hadde klart andre tiltak. Eller mener Venstre, og andre kritikere, at det ikke er behov for å gjøre noe?

Jeg har registrert at blant annet IMDi, UDI og SSB blir omtalt som “tunge faginstanser” i mediene som “går mot” Regjeringen. I så fall vil det jo være interessant å ta et dypdykk i deres høringsuttalelser – noe jeg regner med ingen i mediene vil gjøre. Så da får vi ta jobben. Sak følger.

Norge, som Europa for øvrig, har ikke en politikk som er bærekraftig i møte med folkevandringskrisen. Nye tiltak må på plass.

Norge, som Europa for øvrig, har ikke en politikk som er bærekraftig i møte med folkevandringskrisen. Nye tiltak må på plass.