Overrasket?

«Dramatisk innstramning i Sverige: – Vi klarer rett og slett ikke mer», skriver Aftenposten og viser til at Sverige endelig har fått bakkekontakt. Det som skulle være en ansvarlig politisk ledelse i nabolandet har gråtende ankommet realiteten. Nå innfører Sverige unntaksbestemmelser og satser på at andre land tar ansvar…

«Dramatisk innstramning i Sverige: – Vi klarer rett og slett ikke mer», skriver Aftenposten og viser til at Sverige endelig har fått bakkekontakt. Det som skulle være en ansvarlig politisk ledelse i nabolandet har gråtende ankommet realiteten.

Nå innfører Sverige unntaksbestemmelser og satser på at andre land tar ansvar for deres egen ansvarsløse politikk.

I slutten av april opplyste statsminister Stefan Löfven at noe slikt som mulighetenes grenser ikke fantes i Sverige:

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Finns det något tak för hur många flyktingar Sverige kan ta emot?

– Nej, det finns ingen gräns. Vi ska ta emot enligt de konventioner vi är bundna av. Vi har klarat det tidigare. I början av 1990-talet kom det många från det forna Jugoslavien. I dag är de en naturlig del av det svenska samhället. De bidrar jättemycket.

Som noen av våre egne ideologisk styrte økonomer tror – bokstavelig talt – Löfven at asylinnvandring er økonomisk lønnsomt, til tross for at alt seriøst materiale viser det motsatte:

Men i motsats till Jimmie Åkesson är Stefan Löfven övertygad om att en stor flyktinginvandring är bra för Sverige.

Vi måste göra den här investeringen för att det ska bli bra långsiktigt. Invandringen påverkar välfärden positivt. Vi har ett väldigt litet födelseöverskott i vårt land. Om vi inte har någon invandring kommer befolkningstalet att bli så här, säger Löfven och ritar med handen upp en plan kurva i luften.

Alene de direkte utgiftene på 73 milliarder til den forventede asylinnvandringen i 2017 trengs det den like direkte skatteinngangen – avgifter ikke medregnet – fra rundt 750.000 gjennomsnittlige svenske skattebetalere for å dekke.

Bare solskinn alt sammen, mao.  I Löfvens verden, vel og merke. Virkeligheten ser derimot sånn ut:

I Norge viser tallene at bare en av fire asylsøkere får jobb etter avsluttet introduksjonskurs som består av to års kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra èn times lønnet arbeid eller mer i uka. I statsbudsjettet for 2015 er det er satt av 8.4 milliarder til introduksjonsprogrammet med norskopplæring.

I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner.

I Danmark er bare en av fire asylsøkere i arbeid etter ti år i landet. Den avgåtte sosialdemokratiske regjeringen kalte tallene skremmende.

I juli rettet Riksrevisjonen i Sverige kraftig kritikk mot det svenske integrasjonsarbeidet og skrev i en rapport at staten ikke tar tilstrekkelig ansvar for mottagelsen av nyankomne. Riksrevisjonen konkluderte med at statens innsats ikke er tilstrekkelig effektiv og at det fortsatt er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom innenlands og utenlandsfødte. Dette gjelder særlig for kvinner. En granskning avisen Dagens Nyheter (DN) gjorde våren 2015 viste at asylsøkere har store problemer med å komme inn på det svenske arbeidsmarkedet. DN studerte hvordan det hadde gått for samtlige som fikk permanent oppholdstillatelse i 2004 og fant at ikke en gang annenhver asylsøker hadde en inntekt på over 13.000 i måneden ti år senere. Minst tre av ti fikk økonomisk bistand fra kommunen.

Så hvem kunne forutse at det skulle bli som dette, med kommuner og offentlige tjenester som segner under byrden, liksom? Tja, en kvalifisert gjetning: alle som kan lese og ikke lider av hybris.

Riktignok har antallet asylsøkere gått opp nå, men Löfvens Sverige tok ikke i mot så få fra før:

En källa till mångas oro är flyktinginvandringen. Åttiotusen asylsökande i fjor och lika många i år, spår Migrationsverket. Lägg därtill anhöriginvandring. I statens budget har kostnaden för migration och integration stadigt ökat. För 2015 avsätts 34 miljarder kronor.

Så kan man sikkert le litt av virkelighetsfjerne sosialdemokrater, men herr statsministeren har faktisk bare forsøkt å følge i sin borgelige forgjenger Fredrik Reinfeldts fotspor:

Det eneste riktige for Sverige er å fortsatt holde døren på vidt gap for tidens rekordstore flyktningstrøm, sier Reinfeldt i intervjuet.

– Er Norden fylt opp? Er vi for mange mennesker? Vi er 25 millioner mennesker i Norden. Jeg flyr ofte rundt over landskapet i Sverige. Det vil jeg anbefale andre å gjøre også. Det er uendelige jorder og skoger. Det er så mye plass som man bare kan tenke seg. De som hevder at landet er fullt, må vise oss hvor det er fullt, sier Reinfeldt.

Det har imidlertid vist seg at at mange av den helt desperate «flyktningestrømmen» ikke har noen utpreget lyst til å bo på eller i Reinfeldts jorder og skoger. Virkeligheten har det dessverre med å trenge seg på, selv i lykkelandet Sverige. Hittil i år har over 140.000 søkt asyl – 80.000 bare de siste to månedene – og det har i praksis vist at det finnes grenser for hva som er mulig:

– Det smerter meg å si at vi ikke klarer å ta imot på samme nivå som i dag. Viktige samfunnsfunksjoner klarer ikke presset. Nå må flere mennesker i stedet søke asyl i andre EU-land, sa statsminister Stefan Löfven.

Som Reinfeldt valgte Löfven å ivareta sine egne interesser fremfor landet han ble valgt til å lede, og derfor inngikk man en avtale med et lekeparti som har programfestet det som sannsynligvis er Europas mest ekstreme – hvis vi ser bort fra vårt eget MDG, Krf og Venstre – innvandringspolitikk, Miljöpartiet. Til og med på de kanter har man tårevått innfunnet seg i virkelighetens verden nå.

– Vi er svært urolige over de rapporter som kommer fra offentlige tjenester rundt om i landet, sier [visestatsminister] Åsa Romson. Hun sa at tiltakene vil sende «sjokkbølger» gjennom både Sverige og Europa.

Romson begynte å gråte da hun ble spurt om hvordan innstramningene blir tatt imot i partiet, som lenge har stått for en svært liberal innvandringspolitikk.

Hun ga uttrykk for at man ikke lenger har noe valg, Sverige klarer ikke mer.

Dette er for øvrig det samme offisielle Sverige som i september 2014 bestemte seg for å gi samtlige asylsøkere fra Syria permanent oppholdstillatelse, med rett til familiegjenforening. Prognosene var allerede da at man skulle motta 340.000 asylsøkere, med familieinnvandring nærmere en halv million, i løpet av fire år.

Samme måned uttrykte danske politikere uttrykte en viss bekymring for svenskenes asylpolitikk.

Migrationsverket – Sveriges svar på UDI – opplyste at de trengte 48 milliarder ekstra bare til de direkte utgiftene i forbindelse med dette. Det er i tillegg til de allerede årlige utgiftene, som mer virkelighetsnære økonomer har anslått at utgjør mellom 43 og 58 milliarder i året. En meningsmåling i 2012 viste at 45 prosent av befolkningen syntes det var et bra eller ganske bra forslag å ta imot færre asylsøkere, men likevel klødde Sveriges politiske elite og media seg i hodet da det innvandringsrestriktive Sverigedemokraterna (SD) gikk fra 5,7 prosent til 12,9 ved valget. Nå er SD snart Sveriges største parti med over 20 prosent. Det var vel så vanskelig å forutse at det nærmest må kalles rakettforskning?

Det var da og ikke nå. De siste prognosene fra Migrationsverket viser at regningen for den nåværende asylinnvandringen øker fra 27,5 milliarder i år til rundt 60 milliarder neste år og hele 73 milliarder i 2017. Migrationsverket regner med at det samme vil være tilfelle for 2018 og 2019.

Man bør huske på at det offisielle Sveriges manglende gangsyn ikke bare omfatter deres egen uheldige befolkning, man har i flere år forsøkt å få andre lands myndigheter til å føre samme politikk. Med dårlig skjulte rasisme- og islamofobibeskyldninger attpå.

Men nå tar man altså grep:

Regjeringen innfører ID-kontroll på alle kollektive transportmidler som har kurs mot Sverige. Dette er allerede innført på ferger, nå legger man til busser og tog.

Da slike kontroller ble innført på ferger mellom Sverige og Tyskland for to uker siden, falt antallet asylsøkere radikalt.

Fra én dag til en annen ble 12 av 14 overnattingssaler i tyske Rostock stengt – asylsøkerne forsvant fra byen for å søke seg til Sverige via landeveien. Nyheten om at grensekontroll er innført i Sverige, har også fått endel til å søke asyl i Tyskland i stedet.

ID-kontroller på buss og tog kan ventes å få radikal effekt.

– Særlig blant de enslige mindreårige fra Afghanistan og Irak er det få som viser gyldige dokumenter, skriver Aftenposten.

Ja, og det er ikke rart. Sverige alderstester nemlig ikke, så eliten har tvunget sin egen befolkning til å leve en løgn: offisielt må man må kalle det alle kan se at ofte er voksne menn for «ensamkommande flyktningbarn». Her er noen av barna på utflukt med Røda Korset på Liseberg.

Enligemindreårige

I følge SVT vil kostnadene for de 30.000 ensamkommande flyktningbarna som forventes i Sverige å bli 25 milliarder SEK bare i år.

I 2003 viste for øvrig tall at 87 prosent av de som ble alderstestet i Norge var eldre enn 18 år. Løgnen skyldes at mindreårige uten kjente omsorgspersoner ikke blir sendt tilbake til hjemlandet. I de ni første månedene av 2015 ble 877 enslige mindreårige asylsøkere alderstestet av UDI og en av tre viste seg å være over 18 år. Det samme er tilfelle i Finland, der to av tre i følge rettstannlege ved Åbo universitet, Vivian Visnapuut, viser seg å være eldre enn oppgitt.

Men nå forsøker Sverige å rydde opp og innfører blant annet:

– Tidsbegrenset opphold for alle andre enn kvoteflyktninger, men unntak for barnefamilier hvis asylsøknad allerede er registrert.
– Aldersgrense på 21 år og skjerpede krav til forsørgerevne for familiegjenforening.
– Alderstesting av asylsøkere som hevder at de er mindreårige.

På nevnte pressekonferanse spurte forresten noen om den svenske regjeringen hadde vært naiv og ventet for lenge med innstramninger. Den gråtende Åsa Romson – å frontkollidere med livets harde realiteter gjør tross alt vondt – svarte slik under dagens pressekonferanse:

– Situasjonen er dramatisk forandret på få uker. Dette vi opplever nå, kunne vi ikke ha forutsett for en drøy måned siden.

Huff, ja. Vi er kan hende heldige som ikke lever i Sverige. Men svaret Romson ga er omtrent det samme vår egen regjering svarte på dette spørsmålet tidligere i høst. Som om det ikke var mulig å forutse og forberede seg på det som ville komme i forkant i stedet for på overtid.

Går det an å spørre om regjeringen nå er såpass realitetsorientert at de har forberedt seg på hva den svenske landkjenningen kan bety for tilstrømmingen til Norge?