Nye tall fra Eurostat (EUs statistikkbyrå) bekrefter mistanken om at mange utnytter krigen i Syria til et bedre liv for seg selv og sine i Europa og Vesten. Tallenes tale for andre kvartal 2015 er klar:
Antallet asylsøkere har doblet seg siden 2014. Syria sto for 21 prosent av asylsøknadene, noe Tino Sanandaji på sin Facebookside påpeker (bare) er en økning på 23 prosent fra i fjor. Samtidig minner Sanandaji oss om at dette kun er tallene for asylsøkere. År 2012 er siste tilgjengelige tall fra EU som omfatter all innvandring til Europa. Da hadde Europa en total innvandring på om lag 2,1 millioner personer, herav ca. 400.000 asylsøkere. Av disse asylsøkerne fikk drøyt 100.000 opphold. Det bevitner igjen den kraftige kumulative effekten med innvandring.
Eurostats tall blir i dag også omtalt i Aftenposten. Her heter det at «Mens nesten halvparten av asylsøkerne i Norge kommer fra Syria, gjør bare en femtedel av asylsøkerne i Europa det samme.» Belegg for denne uttalelsen finner Aftenposten i siste tilgjengelige tall fra UDI: «Registrerte asylsøknader etter statsborgerskap (topp fem) de siste tre ukene» som oppdateres hver mandag.
Utfordringen er at vi ikke kan ta disse tallene for gitt. HRS har avslørt at den økte pågangen til Norge har medført at politiet ikke har kapasitet til en fullstendig registrering, men må ty til det de kaller en forenklet registrering. Det førte igjen til at politiet er foreslått med en tilleggsbevilgning på 50 millioner kroner, der justisminister Ander Anundsen påpeker følgende:
– Denne bevilgningen vil sette Politiets Utlendingsenhet i stand til å registrere et høyere antall søkere per dag, og også hente tilbake søkere som ikke har vært gjennom en fullstendig registreringsprosess. Dette er viktig både av sikkerhetshensyn og av hensynet til en effektiv saksbehandling.
Som vi har omtalt før, det hjelper lite med penger når politiet ikke har de menneskelige ressursene som skal til.
Det må derfor knyttes en viss usikkerhet til UDI-tallene, ikke minst ut fra at det er godt kjent at mange kjøper seg falske pass og andre identitetspapirer i lys av Syriaflyktningene. Denne problematikken blir ikke mindre av at stadig flere tar seg inn i og oppover i Europa. Bare til Østerrike kom 16.000 migranter i helga, til Kroatia kom 21.000 på fire dager. Det er bare et tidsspørsmål før vi snakker om 500.000 registrerte ankomster til Europa. Og vi aner ikke hvor mange som har Norge som endelig destinasjon.
Det eneste vi med sikkerhet kan slå fast er at vi ikke kjenner identiteten til mange av dem som kommer til Europa, ei heller til Norge. Vi vet heller ikke hvor mange av asylsøkerne som faktisk vil få varig opphold i Norge. Vi kan videre slå fast at dette vil bli svært kostnadskrevende, både på kort og lang sikt.
I tillegg vil det kunne få en rekke konsekvenser, slik som det nå antydes i Tyskland. Ifølge Deutsche Wirtschafs Nachrichten foreslår det Münchenbaserte IFO-instituttet at minstelønnen i Tyskland senkes, slik at flyktningene kan få arbeid. Dette ut fra at de fleste flyktningene ikke har de nødvendige kvalifikasjoner for det tyske arbeidsmarkedet. Arbeidsminister Andrea Nahles har påpekt at bare én av ti flyktninger i Tyskland er kvalifisert for jobb eller utdanning.
Videre sies det at eksperter forventer ekstrakostnader for Tyskland i størrelsesorden ti milliarder euro (92,5 milliarder NOK) på grunn av asyltilstrømningen. Men da er ikke integreringstiltak, som for eksempel språkopplæring, inkludert.
Vel så interessant er det at lederen for IFO-instituttet, Hans-Werner Sinn, er en av de viktigste rådgiverne for Merkel-regjeringen. Hvis forslaget om senket minstelønn tas til følge vil det raskt føre til lønnsdumping. Det vil igjen bety at slike som Petter Stordalen får billigere arbeidskraft til å drifte sine hoteller og kan putte mer av fortjenesten i egen lomme. For andre betyr det mindre å rutte med.
Konsekvenstenkning har forlatt oss.