Demring?

Den britiske utenriksministeren Philip Hammond mener at den pågående masseinnvandringen er en trussel mot Europa. – Dette er ikke en holdbar situasjon. Europa kan ikke beskytte seg selv, bevare sin levestandard og sosiale infrastruktur hvis vi skal ta imot millioner av migranter fra Afrika, sier han til BBC. Hammond mener…

Den britiske utenriksministeren Philip Hammond mener at den pågående masseinnvandringen er en trussel mot Europa. – Dette er ikke en holdbar situasjon. Europa kan ikke beskytte seg selv, bevare sin levestandard og sosiale infrastruktur hvis vi skal ta imot millioner av migranter fra Afrika, sier han til BBC.

Hammond mener det bør være en førsteprioritet å sende migranter som ikke har rett til asyl tilbake til hjemlandet, men at EUs regler i stor grad forhindrer dette.

Flere kandidater for Laboour beskylder Hammond for å føre en «skremmekampanje». Kandidat Liz Kendall opplyser for eksempel hun synes at Hammonds retorikk «ikke gavner debatten» og mener at det heller bør fokuseres på «å finne en løsning».

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Nå har for så vidt Hammond allerede gjort det, for han foreslår å sende økonmisk motiverte innvandrere tilbake til hjemlandet. Det mener han at f.eks. vil avhjelpe de økende problemene i den franske havnebyen Calais, hvor over 5.000 ulovlige innvandrere oppholder seg i påvente av en sjanse til å ta seg ulovlig inn i Storbritannia.

Derimot bør Labour gå litt stillere i dørene, ettersom det var dette partiet som under Tony Blair skapte problemet ved å nær sagt avskaffe Storbritannias grenser.

Det innrømmet da også daværende Labour-leder Ed Miliband i 2011. Det het at man hadde bedrevet en «feilslått innvandringspolitikk», som blant annet gjorde arbeidslivet vanskeligere for britiske arbeidere, førte til at lønningene ble presset ned og at levestandarden ble redusert. I tillegg førte den til økte spenninger i samfunnet.

Men man visste kanskje ikke det var tilfelle?

Jo, det gjorde man.

Men da tre rapporter Labour-regjeringen selv bestilte viste nettopp dette, unnlot man ganske enkelt å publisere dem.

Den første rapporten var fra 2008, og ble laget av regjeringens ekspertpanel for analysering av regenerering og økonomisk utvikling. Den dreide seg om innvandringens effekt på landets økonomomi og viste at antallet innvandrere som ankom landet sammen med økonomisk avhengige økte dramatisk fra 2007 til 2008. Den advarte også om sannsynligheten for økte samfunnsmessige spenninger i tilfelle en økonomisk nedtur.

Den andre var fra 2009 og konkluderte med at innvandringen hadde fått en negativt effekt på lønnsnivået for britiske arbeidere, særlig for dem i den lavere enden av lønnsskalaen. Den advarte også om den store økningen i antallet nasjonale forsikringsnumre som ble utstedt, med hundretusenvis delt ut til illegale arbeidere ettersom ansatte ved arbeidsformidlingen ikke var forpliktet til å sjekke hvorvidt vedkommende var i landet lovlig eller ei.

Den tredje rapporten var fra 2010, og målte internasjonal og intern migrasjon ved bruk av nasjonal informasjon over skoleelever. Den fant bl.a. at en av elleve elever har engelsk som andrespråk.

Camerons koalisjonsregjering som overtok etter Labour i 2010, gikk til valg på å redusere nettoinnvandringen til under 100.000 innen valget i 2015. Men tall fra det nasjonale statistikkbyrået (ONS – Office for National Statistics) gjorde ende på ethvert håp om det: de viste at nettoinnvandringen hadde steget fra 78.000 til 260.000 i 2013, langt over de 244.000 som ankom i 2010. Økningen skyldes hovedsakelig innvandring fra andre EU-land.

Storbritannias innbyggere er naturlig nok bekymret. Ifølge en måling fra meningsmålingsinstituttet YouGov i desember 2014, er innvandring er den viktigste politiske saken for velgerne. I mars 2015 viste en rapport fra pressgruppen Migration Watch i mars 2015 at samtlige etniske grupper i Storbritannia ønsker å redusere innvandringen til landet. 79 prosent ønsker innvandringen redusert, mens 59 prosent vil ha en kraftig redusering. Bare en av ti vil ha høyere innvandring.

Under valgkampen i mai 2015 kom derfor Labour-leder Miliband på banen med løfter om innstramninger i innvandringspolitikken. Forsøket havarerte imidlertid da et internt dokument lekket til pressen og avslørte at Labours strategi var å ”flytte samtalen til et annet tema” hvis de ble spurt om innvandring.

Og som innbyggerne i de fleste vesteuropeiske land, har britene god grunn til å være bekymret.

I november 2014 ble det publisert en ny rapport forfattet av Dr. Thomas Frattini og professor Christian Dustmann ved University College London om EU-innvandringens positive økonomiske effekt. Den ble mottatt med uforbeholden glede av britiske innvandringsentusiaster. I rapporten, som tok for seg den økonomiske effekten av EU-innvandringen fra 2001 til 2011, skriver forfatterne at EU-innvandringen har økt statens finanser med 20 milliarder pund (200 milliarder kroner). Det ble understreket at østeuropeiske innvandrere har bidratt med 50 milliarder kroner mer i skatt enn de har tatt ut i offentlige tjenester og velferdsytelser.

Skeptikere påpekte at nettopp Dustmann var den ledende forskeren bak den statlige rapporten som i 2003 anslo at det bare ville komme mellom 5000 og 13.000 innvandrere fra EUs nye, østeuropeiske medlemsland i året, og som et av få land la Storbritannia ingen restriksjoner på innvandring fra de nye EU-landene. Dustman og hans team tok imidlertid grundig feil: Mellom 2004 og 2009 kom det over en million innvandrere fra disse landene – i gjennomsnitt 200.000 i året.

Men rapporten viste også at innvandrerbefolkningen økte med mer enn 2,5 millioner bare i perioden 2001-2011.

Lederskribent i the Telegraph, Robert Colvile, så nærmere på rapporten og konkluderte med at den til tross for EU-innvandringens økonomiske bidrag ikke var et argument for å opprettholde dagens innvandringsnivå. De økonomiske fordelene var nemlig ikke så betydelige som rapporten fremstilte det som.

For om EU-innvandringen såvidt går i pluss, er innvandringen fra land utenfor EU – den innvandringen Philip Hammond nå advarer mot – en pågående økonomisk katastrofe:

Rapporten viste at innvandrere fra områder utenfor EU hadde tatt ut 1200 milliarder mer enn de betalte i skatt i perioden 1995-2011.

Det er følgelig ingen grunn til å tro på påstander om at innvandring er økonomisk lønnsomt for vertslandet. Da veier de sosiale omkostningene desto mer, hvilket den britiske utenriksministeren tydeligvis er klar over og ønsker å gjøre noe med.

Dessverre forteller det så altfor mye om det rådende samfunnsklimaet i Europa når det faktisk er nyhetsverdig – og ikke minst: anses som kritikkverdig – at en politiker er realitetsorientert nok til å uttale seg i henhold til alle tilgjengelige fakta.

Jyllands-Posten: Britisk udenrigsminister kalder migranter en trussel for levestandarden