Integrering og integreringspolitikk

Standardløsning

”La Hadia være norsk” skriver Bushra Ishaq, Amal Aden, Lena Larsen og Muniba Ahmad i VG. De mener at Jeanette’s åpne brev på rights.no til Arbeiderpartiets nestleder og leder av Justiskomiteen er et angrep på Tajik som muslim og hennes privatliv. Selvsagt burde…

”La Hadia være norsk” skriver Bushra Ishaq, Amal Aden, Lena Larsen og Muniba Ahmad i VG. De mener at Jeanette’s åpne brev på rights.no til Arbeiderpartiets nestleder og leder av Justiskomiteen er et angrep på Tajik som muslim og hennes privatliv.

Selvsagt burde Tajik, som alle andre personer, offentlig eller ikke, ha rett til et privatliv. Men så vet vi alle at offentlige personer, kanskje spesielt nasjonale, folkevalgte politikere, blir fulgt ekstra godt med på. Vi forventer at de skal leve som de taler. For eksempel ble det en offentlig sak at Jonas Gahr Støre hadde kjøpt privat helsehjelp, samtidig som han, som helseminister, predikerte at folk skal stole på at det offentlige helsevesenet er best mulig. Eller når politikere taler varmt for den offentlige grunnskolen og sender egne barn på privatskole, eller omfavner det flerkulturelle fellesskapet mens de selv bor i homogene nærmiljøer. Så trenger vi knapt nevne alle sexskandalene som brettes ut i mediene.

Utfordringen her, som så mange ganger før, er at vi berører islam. Det synes komplett umulig å få en seriøs debatt når islam er inne i bildet. Så la oss bare slå fast følgende: Ingen ønsker å frata eller forhindre Hadia Tajik i å være norsk. Ingen ønsker at Hadia Tajik ikke skulle få gifte seg med hvem hun vil. Tvert om. I det hele tatt å dra saken i en slik retning bevitner bare én ting: atter en gang er det de svakeste som skal sitte med taperkortet.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Tajik er en mektig og dyktig politiker, dertil med det mest velsmurte maktapparatet bak seg. Det er overhodet ikke synd på Tajik, og hun trenger heller ingen til å holde forsvarstaler for seg. Utfordringen er at Tajik uttaler seg om islam, og ikke minst at hun likestiller arrangerte ekteskap med individuelle og frie ekteskapsvalg. For uansett hvordan en snur og vender på det, så er et arrangert ekteskap et kollektivt, familiært anliggende – og foranledningen til et tvangsekteskap.

Når kronikørene degenerer Jeanettes spørsmål til at muslimer ”ikke er en gjeng haram-politi som går rundt og venter på neste person vi skal ta”, forteller det bare at de overser hvor alvorlig det er for dem som ikke får velge friheten.

Så er det et faktum at alle lovskolene i islam forbyr muslimske kvinner å gifte seg med ikke-muslimer. Om dette er regler som nå tøyes på og som ikke etterleves, er jo ingenting bedre enn det. Da er det kanskje startet en reform av islam i Europa, noe som virkelig fortjener offentlig oppmerksomhet. Og her har jo Tajik nettopp bevist ved egne valg at det er fullt ut mulig å fortolke reglene. Så innrømmer jeg at da Heggelund i dag kvitterte på twitter med at han ikke har konvertert, ble jeg glad. Ikke fordi jeg bryr meg om hans religiøse ståsted, men nettopp fordi hans status bekrefter denne ekteskapsformen.

Da Fadime (26) ble drept i 2002, fordi hun hadde giftet seg med svenske Patrick uten familiens samtykke, uttalte Lena Larsen, en av dagens kronikører, følgende til NRK:

– Det vil være en krise dersom en muslimsk kvinne vil gifte seg med en ikke-muslimsk mann, sier Larsen og gjentar at det ikke finnes noen standardløsninger i slike tilfeller.

Den gang var Larsen leder i Islamsk Råd. Og nettopp Islamsk Råd og ledende, islamske lærde bør kjenne sin besøkelsestid og offentlig fortelle at det er både legitimt og legalt i islam at muslimske kvinner gifter seg med ikke-muslimer. For det er vel ikke for mye å håpe på at dette er (den nye) standardløsningen?

(Dette er et tilsvar som ble sendt i går og lovet publisert i VG, men da det enda ikke er kommet publiserer vi det her)