Politikk (nyhetssøk)

Når Oljefondet gjøres til valgkampens moralske scene, er det ikke lenger forvaltning – det er politisk risikosport. Slike grep har ikke effekt på krigers utfall, men sender et farlig signal til verdens finansmarkeder: at Norges største finansielle institusjon er i ferd med å bli styrt av skiftende politiske vinder. Det er første skritt på veien mot å putinisere uavhengige institusjoner – og når den døren åpnes, finnes det ingen logisk sluttstrek.

Venstreorienterte grupper sitt hat og sin kamp mot Israel kan ende i det de vil definere som en frihetskamp. Kampen vil faktisk være brolagt med terrorisme og vold, vurderer den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp. Denne negative utviklingen har vi erfart de siste årene over hele Vesten, ikke minst i Norge, men vil det gjenspeiles i PSTs neste åpne sikkerhetsvurdering?

Arbeidsledigheten i Norge økte med 0,8 prosentpoeng fra 1. til 2. kvartal, ifølge nye tall fra SSB. Men hva forteller det oss - egentlig?

Ola Ulmo er nestleder for den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Til NRK forteller han at de både har offentlige og private samtaler med Hamas, men at Hamas ikke vil gi hjelpeorganisasjonen tilgang til gislene. Ulmo forteller deretter at hjelpeorganisasjonen heller ikke får besøkt palestinske fanger i Israel, og dermed ikke får gitt dem nødvendig nødhjelp. Dersom noen fremdeles tror at Røde Kors er en upolitisk organisasjon bør de tro om igjen. Yasser Arafats bror Fathi bidro både til opprettelse av PLO, opprettelse av Palestinske Røde Halvmåne hvor han ble president og støttet væpnet motstand mot Israel. Organisasjonen er like politisk den dag i dag, finansiert av dine og mine skattepenger.

Den islamske republikken har i tiår skjult sin svakhet bak slagord om «strategisk dybde» og stedfortrederkriger. Nå står regimet avkledd: Armenia og Aserbajdsjan har i Det hvite hus signert en amerikansk-meglet avtale som åpner en ny korridor gjennom Syunik – tidligere Zangezur – nå rebrandet som Trump Route for International Peace and Prosperity (TRIPP).

Norge har, med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i spissen, over tid gjort det til et sentralt poeng at de, på Norges vegne, har anerkjent en tostatsløsning mellom Israel og - den ikke definerte staten - Palestina. Ap synes hellig overbevist om at en tostatsløsning vil skape fred i området, og overser dermed de reelle konfliktene. At stadig flere vestlige stater går inn for en slik "løsning" tar Ap til inntekt for at de har valgt rett, men i beste fall kan det kalles en lat, og for seg selv; en komfortabel, analyse.

Overskriften til denne artikkelen er hentet direkte fra en artikkel i Al-Hayat Al-Jadida, selvstyremyndighetenes offisielle dagsavis som utkommer på Vestbredden. Her fortelles historien om en 14-årig jente som ble tvangsgiftet og måtte avbryte sin skolegang, til tross for at aldersgrensen for ekteskap på Vestbredden er 18 år. Men det finnes unntak fra hovedregelen.

Overskriften er et ordtak som er en metafor for å illustrere hvordan økonomisk kapital kan brukes til å påvirke og manipulere politiske og sosiale prosesser. Skal våre politikere fremheve egne politiske poenger der løsningen (ofte er) er (mer) penger - vel og merke ikke sine egne penger, men felleskapets - så blir det ekstra betydningsfullt å operere med relative begreper, slik som for eksempel "fattigdom". Så lenge vi ikke helt eksakt vet hva som legges i fattige, kan vi vanskelig gjøres oss opp en mening om hva som er de beste politiske tiltakene. Da kan velgerne lett både påvirkes og manipuleres.

Lars Gules nylige Facebook-innlegg, der han vil navngi alle som viser "minst hint" av forståelse for Israels politikk, er ikke bare en skremmende form for politisk gapestokk – det er et angrep på demokratiet og ytringsfriheten. Parallellene til metoder brukt av totalitære ledere som Mao og Pol Pot er åpenbare. Det minner om at jeg selv måtte flykte fra et land der kvinner og sekulære stemmer ble kneblet. Jeg er verken jøde eller sionist, men dette handler om prinsippet: retten til å ytre seg uten frykt.

Arabiske forskere har en omfattende oversikt over ekstremisme, og under fanen "politisk islam" har senteret også kastet blikket mot Norge og Rabita-moskeen. Senteret er tydelig på at Rabita-moskeen tilhører Det muslimske brorskap - og at moskeen har vært tilholdssted for kjente terrorister. Senteret opplyser videre at moske-Norges kanskje mektigste mann, Rabita-moskeens Basim Ghozlan, har et "kunya", altså religiøst kallenavn for viktige personer. I miljøet går Ghozlan under kallenavnet Abu Bilal.

Det er neppe så mange av partiene som er fornøyd med dagens måling. Ap er på nedadgående kurve, FrP på oppadgående, mens Høyre forblir i skyggeland. MDG, Venstre og KrF er alle under sperregrensen. Et rødgrønt flertall vil dermed være totalt avhengig av Rødt. 

Politikere, spesielt fra Ap og Høyre, har en tid snakket varmt om én-til-én-oppfølging for å få ungdommer på det kriminelle skråplanet på rett kjøl. Ideen har de ikke minst hentet fra lignende prosjekter i Danmark. Men det er bare én ting Norge glemmer, som også er typisk for vår oljemarinerte økonomi og proppfulle statskasse: at slike tiltak er svært kostbare. Nå har Nettavisens Gunnar Stavrum avdekket at tre ungdommer (!) i Alna bydel i Oslo til sammen vil koste bydelen 60 millioner kroner - i året - for å bli fotfulgt 24 timer i døgnet. 

Den 30. juli var det en politisk valgduell mellom Aps Jonas Gahr Støre og FrPs Sylvi Listhaug, arrangert av partiene selv. Her skulle de forklare de enorme forskjellene mellom partiene - om høstens viktige vei- eller verdivalg, men uenighetene virket mer enn konstruert. Etter de sedvanlige Ap-beskyldningene om "mer til de rike", landet Støre på standpunktet om at FrP vil rasere fellesskolen - og det vil være oppskriften på en oppsplitting av landet. Nedturen for norsk skole skal ifølge Støre ha skutt fart etter 2015. At Støre med denne analysen gir en adekvat forklaring på hvordan den ikke-bærekraftige innvandringen ødelegger et land, synes ikke å falle han inn. 

The Arab Center for Extremism Studies fastslår at Det muslimske brorskap er avhengig av Palestina-aktivisme for å finansiere sine aktiviteter i Europa. Den historiske tråden er tydelig, fra Nazi-Tyskland via grunnleggeren av Brorskapet, Hassan al-Banna, til hans slektning Yasser Arafat, fram til i dag. Brorskapets "veldedighetsarbeid" lenkes også til Norge, skriver det arabiske ekstremismesenteret på sine nettsider.

En lang og varm sommer nærmer seg slutten, mens norske politikere er i gang med valgkamp - prosessen der partiene framstiller seg som overveiende uenige med hverandre, før det dannes en regjering som stort sett gjør det samme som den forrige, helt uavhengig av hvem som tildeles nøklene til regjeringskontorene. Vi i HRS er klare til å kommentere og analysere, og vi gleder oss til å ha dere lesernes følge gjennom høsten. Vi kan også love noen grundige avsløringer i den kommende tiden.

Israels regjering er under press fra mange sider. Dels fra gislenes familier som ikke synes det gjøres nok for å bringe gislene hjem, og dels fra venstreorienterte vestlige politikere som snakker om menneskerettigheter og humanisme og vedtar at det allerede eksisterer en palestinsk stat som de kan anerkjenne. Samtidig lar Hamas de israelske gislene grave sine egne graver.

Som profesjonell kan jeg ikke lengre tie, sier psykoterapeut Taj Adeel. Han er bosatt i Danmark og mener at hans muslimske bakgrunn og tilgang til ellers lukkede miljøer, har gitt han mulighetene til å møte utallige unge mennesker som sliter med konsekvensene av psykisk vold i islams navn. Adeel påpeker at respekt, tro og lojalitet til familien er viktige verdier - men når de brukes som våpen mot barns rett til trygghet, omdannes verdiene til kontrollmekanismer.

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) fronter regjeringens ønske om å innføre EUs Digital Services Act i Norge. Det markerer et betydelig skritt mot større offentlig kontroll over informasjon og ytringer. Parallellene til bokbålene på 1930-tallet er tydelige: begge involverer undertrykkelse av uenige stemmer, straff av de som tenker annerledes, og skjuling av informasjon ansett som uønsket.

Itamar Marcus, grunnlegger og daglig leder av Palestinian Media Watch, har nylig gitt en halvtimes intervju med en av Oslos frikirker, Oslokirken. Her forteller han om hva som er PMW's oppgaver, og hvorfor PMW er en viktig kilde for informasjon - ikke bare for HRS.

Salafistene i Islam Net - denne gang med støtte av blant annet Rabita-moskeen - planlegger å samle 10.000 islamister på Youngstorget fredag for å "bruke makt". Maktdemonstrasjonen er for Palestina. Lørdag følger Palestinakomiteen opp med parolen "No Pride in Genocide", som kombinerer støtte til Palestina-saken med skeiv aktivisme, et arrangement som ifølge komiteen samlet 5.000 personer i fjor. Det blir en helg i den kognitive dissonansens ånd - og et tydelig tidsbilde. 

FrP på Stortinget ville gjerne vite hvor stor andel av innvandrere og flyktninger i Norge som er selvforsørgende, hvorpå spørsmålet ble stilt til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap). Brenna sender forespørselen til Statistisk sentralbyrå (SSB) og får et eventyr av et svar tilbake. Den åpenbart lite reflekterende ministeren viderebringer så dette svaret ukritisk videre. Den lykkelige historien er nemlig at 79 prosent av innvandrerne er selvforsørget, det samme er 57 prosent av flyktningene. Ifølge SSB. Men hvordan i all verden klarte de å komme frem til disse tallene? Vi kan slå fast: SSBs uredelighet når det kommer til innvandring er ikke blitt bedre med årene.

MENA Research Center har denne måneden publisert en analyse av hvordan Gaza-krigen påvirker islamistiske nettverk i Europa. Funnene er entydige: "Med hver nye eskalering i Midtøsten blir trusselbildet i Europa stadig mer ustabilt. Gaza-krigen former ikke bare diplomatiske relasjoner og innenlandske debatter, men fungerer også som en strategisk plattform for islamistiske nettverk på tvers av kontinentet", skriver forskningssenteret. 

David Betz, professor i krig i den moderne verden ved King’s College London, advarer om at mange europeiske land nå viser tegn på å være i en tilstand før borgerkrig. Han argumenterer for at det er en statistisk signifikant sjanse for at en krig bryter ut i en vestlig stat i løpet av de neste fem årene. Alle de kjente utløserfaktorene er til stede, sier han. 

En mye omtalt rapport om selvsensur i danske skoler er «konfliktsky», «nesten ubrukelig» og et uttrykk for den berøringsangsten undersøkelsen skulle avsløre. Det mener flere av ekspertene som var utnevnt av departementet som referansegruppe. Forskerne bak rapporten avviser kritikken.