Forskjellsbehandling og diskriminering

En ledende dansk politiker og sosialdemokrat fikk bakoversveis i møte med ungdom på en skole. Tre gutter nektet å håndhilse på henne, mens ei jente i hijab fortalte henne rett ut om den nye danske tilstanden: Hennes foreldre håndhilser på motsatt kjønn - i motsetning til henne - og moren bruker ikke hijab. Så legger hun til: «men de er også altfor integrerte!»

København Universitet har fått nok. Foten settes kontant ned for bønnerom. Disse "stillerommene", som de typisk kalles, har først og fremst vært gjenstand for bønn i retning Mekka og kjønnsoppdelte arrangement. Noen studenter, les muslimer, anser nedstegningen for et angrep på dem, mens ikke-muslimske studenter er fornøyd med universitetets avgjørelse.

Vi fikk ganske nylig presentert situasjonen i Sarpsborg: 80 prosent av sosialhjelpen går til folk med innvandrerbakgrunn. Dermed ligger kommunens økonomi an til å knekke. Det er dette som har skjedd i Sverige. I 230 av landets 290 kommuner er antallet sysselsatte mindre enn antallet unge og eldre som ikke er i arbeid. Ikke minst innvandreres mangel på sysselsetting er årsaken til de økonomiske problemene dette skaper lokalt.

Den østerrikske regjeringen varsler nå et lovforbud mot hijab i skolene. Forbudet omfatter alle jenter opptil 14 år og skal tre i kraft fra og med neste skoleår.

Over en milliard i skattepenger har gått til skoler og barnehager drevet av muslimske fundamentalister. Nå flykter nøkkelpersonene i Sverige, med titalls millioner i skattegjeld, til hjemlandene. Svenske skoler har for lengst blitt en pengemaskin for islamister, kriminelle og svindlere.

Det har eksplodert en ideologisk tsumani blant unge i Frankrike. Den heter islam. De unge ber i moskeen, de ikler seg hijab, de overholder strengt fasten, i det hele tatt har de tatt begge beina med seg inn i islam. Og de er mange. Svært mange. At den franske fremtiden er islamsk, fremstår mer korrekt enn noensinne før. Og gjør vi mostand er vi allerede varslet om voldelig motstand.

- Tilbake i 2019 skrev jeg at vi var på vei til et veldig farlig sted. Den gang ble jeg - og mange andre - hånet, latterliggjort og stemplet som alt fra "høyrepsykopat" til "selvhatende nydansker". I dag klør de samme folka seg i hodet og spør: "Hvordan i all verden kom vi hit?" Dette skriver Nader Ashkani som nettopp har reist rundt i Midtøsten. Han kan nå konstatere at mens Midtøsten kjemper for å bli kvitt ekstremismen, importerer Europa den samme fundamentalismen.

Det er dramatisk. Rett og slett. Man ser det med det blotte øyet. Sverigedemokraterna ved Jimmie Åkesson har laget et interaktivt kart over migrasjonen til Sverige i perioden 2002 - 2022. Migrasjonskartet, som det kalles, visualiserer den demografiske utviklingen de siste to tiårene. Utskiftningen av befolkningen kan ikke fornektes lenger. Den skjer og den er observerbar med ett tastetrykk. Samtidig raser debatten i Danmark rundt repatriering av dem som ikke vil vårt demokrati vel.

Hva er det som gjør at islam mislykkes med å skape gode samfunn for sine borgere? Dette ville forskeren Ruud Koopmans finne ut, og han står igjen med én hovedforklaring: Nemlig islam i seg selv. Av den enkle grunn at islam blander religion og politikk, hvilket fører til lammelse av den frie, kreative tanken.

Ruud Koopmans er den ledende i Europa innen forskning på islam, innvandring og integrering. I boken "Halvmånens fall" ser han på den økende fundamentalismen i den muslimske verden og hvilke konsekvenser dette har for oss i Europa. At konsekvensene er dyptgripende og negative, bør ikke overraske. Europa trenger et oppgjør med islams stengsler for at muslimer blir fullverdige borgere i våre nasjonale fellesskap.

Nyvalgt leder i KrfU, Ingrid Olina Hovland, har uttalt at hun synes man bør bære fram barn etter voldtekt. Hun har presisert at hun stiller seg bak KrFUs standpunkt om abortgrense ved 12 uker og at hun aldri ville tvunget andre til å bære fram et barn. Likevel vekker uttalelsen langt større debatt i Norge enn at SV går inn for å skrote abortgrensen totalt og la enhver kvinne ta abort fram til fødsel. Det er noe galt med et land når det anses verre å ville verne om ufødt liv enn det anses å ta livet av levedyktige fostre.

Italia ligger an til å kjøre inn en pakke tiltak for å stagge islams manglende magemål. Bøter på inntil 35.000 kroner for å dekke til ansiktet, samt økt straff for tvangsekteskap. I Sverige ligger det også an til forbud mot ansiktstildekning. Man kan ikke annet enn å støtte ethvert tiltak som begrenser islams makt. Men spørsmålet er: Hvorfor skal vi - europeere - måtte forholde oss til det islamske vanviddet på vår egen jord? Når er det nok? Det er nok mange som for lengst har passert tålmodighetens grense med islams ødeleggelse av samfunnene våre.

Norsk Psykologforening (NPF), som skal være en profesjonell arena for psykologer, har i økende grad forvandlet seg til en plattform for politisk aktivisme. Faglige grenser viskes ut til fordel for ensidige geopolitiske agendaer. Dette er ikke bare et brudd på foreningens kjerneoppgave – å fremme psykologisk kunnskap og etikk – men en direkte trussel mot tilliten til profesjonen. Den mest grunnleggende feilen i NPFs tilnærming er naiviteten rundt "menneskerettigheter" i Palestina. Bør ikke psykologene ha en viss kunnskap om sharia? Som Europarådet har fastslått: Sharia er ikke forenlig med universelle menneskerettigheter og demokrati.

En historisk rettssak pågår i Aarhus. En 56 år gammel somalier står tiltalt for å ha dumpet sine tre døtre i alderen 11 til 17 år i Kenya og Somalia. Der har han utsatt dem for grov vold, trusler om ekteskap og om å bli kjønnslemlestet. Jentene er nå i Afrika på tredje året. Faren nekter på alle tiltalepunktene. Skal Norge snart lære av danskenes handlekraft i slike saker?

"Alle" vet det, men det er fortsatt tabu å ta det opp: Hvordan mange utnytter sin mørkere hudfarge til å oppnå ett eller annet, ikke minst gjennom offerrollen. Det er akkurat det Aminata Corr Thrane, nå debattredaktør i den danske avisen Berlingske, har skrevet bok om. I boken "Maktkamp - en hyklers bekjennelser" beskriver hun sin egen reise fra interseksjonell aktivist til paria i det venstreorienterte miljøet. Det vi i norsk debatt kanskje kjenner best som stemplingen som kokosnøtt, brun utpå og hvit inni.

Fantasien om det globale kalifatet lever i beste velgående på sosiale medier. I Norge er det særlig Islam Net som er en del av radikaliseringen av unge ved bruk av nettet. Det samme foregår i resten av Vest-Europa: De unge utsettes for et enormt propaganda-trykk fra fundamentalister. Radikaliseringen kan skje i løpet av få uker, sier eksperter, som advarer om at vi kan miste det liberale demokratiet.

Det ulmer i Storbritannia. Politiet jakter på "tastaturkrigere" som beskyldes for å oppildne til rasehat. De britiske domstolene slår hardt ned på "innvandringskritikere" med lange fengselsstraffer, mens politiske venstreorienterte angrep på vanlige folks skepsis til innvandringspolitikken overses. Imens fortsetter den innvandringsrelaterte kriminaliteten. Nå begynner britene å få nok, og det er antakelig bare et tidsspørsmål før det smeller i det britiske samfunnet.

Nå når lidelseshistoriene fra Gaza fullstendig dominerer nyhetsbildet, er det lett å glemme tidligere tragedier og ikke minst følge opp hva har skjedd i ettertid. Én av disse har vi i vår nære fortid; krigen i Afghanistan. Fra den kanten hører vi, typisk fra såkalte frivillige organisasjoner som er ute etter penger, om hvor dypt tragisk alt er, spesielt for kvinner og barn. Men det finnes sterke, modige afghanske kvinner som ikke lar seg stoppe av skjeggete menn som anser seg selv som toppen av næringskjeden.

Fafo-forskeren Olav Elgvin har intervjuet imamer i Norge om familierådgivning de tilbyr. I rapporten "Når imamen blir familierådgiver", kommer det klart frem hva Elgvin og Fafo ønsker seg: Mer islam inn i formelle organer i Norge. Rapporten er basert på anonyme intervjuer med imamer, ikke med en eneste kvinne som har søkt råd i moskeen. Med andre ord gir den ikke et snev av innsyn i hva som faktisk foregår på bakrommene når kvinner ber om skilsmisse eller foreldre søker hjelp for å få poden på rett kjøl.

Den tidligere ektemannen til Abida Raja, og far til deres fire barn, er dømt til 13 års fengsel for grov mishandling. Mishandlingen av både Raja og barna pågikk i over 20 år, samt jevnlige voldtekter av Abida Raja. I tillegg må Raja Mohammad Fayyaz betale over seks millioner kroner i erstatning til de voldsutsatte. Dommen vil vekke samtaler innad i aktuelle miljøer fordi den er så streng som den er. Abida Raja håper flere mishandlede kvinner som henne vil våge å bryte ut og søke hjelp.

Det er med stor sorg og en bunnløs frustrasjon jeg leser kommentarer og analyser i ulike medier om Iran. Mennesker – ofte langt unna virkeligheten – uttaler seg med skråsikkerhet om landet mitt. De hevder at Iran har hatt en «liten revolusjon» i 2021–2023. At kvinner nå kjører bil, går uten hijab, og at dette skulle være tegn på «liberalisering». Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg velger nok det siste.

En homofil lærer i Berlin trakasseres av elever på grunnskolen, ikke minst av muslimske elever. Skoleledelsen velger imidlertid å kaste læreren under bussen og stå på gjerningspersonenes side: For læreren må forstå at mange av elevene har røtter i kulturer med manglende toleranse for «diversitet», og læreren forventes å innrette seg deretter - uansett hvor sjikanert han selv blir. Når de homofile er presset ut av skolen, er det kvinnenes tur. Ingen kan lengre benekte Tysklands - og Vestens - forfall.

Den somaliskættede norskfødte komikeren Jonis Josefs karriere har visst buttet i det siste, ifølge ham selv. Da tyr man til - i fullt alvor - beskyldninger om det rasistiske og muslimfiendtlige Norge, og vips var oppmerksomheten tilbake.

Danmarks politiske elite begynner å få mer enn nok av islam som tilraner seg makt i det offentlige. Sist ut er den ledende sosialdemokratisk profilen på innvandrings- og verdifeltet, statsråd Frederik Vad. Han sier rett ut at å tillate bønnerom på universitet er "å legge til rette for islam og sosial kontroll som ødelegger frirommet" på utdannelsesinstitusjoner. Han sier at argumentet om at studenter i bønnerom søker ro, er en bløff: "Det minner meg om ulv i fåreklær." Med andre ord viker ikke Vad for spillet som stakkars ofre fra studenthold.