Innvandring

Organisert islam truer nå hele Vest-Europa, ikke minst Frankrike og Sverige, men også en rekke andre land, Norge inkludert. Sveriges regjering har nå satt ned en ekspertgruppe som skal kartlegge Det muslimske brorskapets innflytelse lokalt og nasjonalt. Dette skjer på bakgrunn av en fersk fransk rapport som gransket Det muslimske brorskapets innflytelse i Frankrike, der også Sverige utpekes som en bastion for Brorskapet i Europa. Brorskapet er bokstavelig talt grenseløst. Båndene mellom de vesteuropeiske statene og de ulike grenene av Brorskapet er tette. De bygger seg opp i skjul av andre organisasjoner og politiske parti. Det er et organisert arbeid for maktovertakelse av Europa. Som vi også ser gjennom Rabitamoskeen og Basim Ghozlans politiske innflytelse i Norge.

Opprinnelig ble de straffeforfulgt for å ha trakassert en jødisk medstudent på campus på Harvard, men saken kom aldri opp for retten. Samme uke som dommeren bestemte at de aggressive antisemittene i stedet skulle på sinnemestringskurs, tildelte Harvard Law Review en av dem et stipend på 65.000 dollar. Denne uken ble det rapportert at den andre er utnevnt til marskalk for dette årskullet studenter - en hedersutmerkning som tildeles en student i hvert avgangskull.

Internasjonale konvensjoner står i veien for at europeiske land kan utvise kriminelle innvandrere. Det henger ikke minst sammen med at EU-domstolen overkjører landenes selvråderett av hvem som skal få bli i Europa, og gir innvandrere, også kriminelle, et hav av rettigheter. Nå har ni europeiske land undertegnet et åpent brev, etter initiativ fra Danmark og Italia, med krav om at EU-domstolen strammer inn sin fortolkningspraksis. Og mens EU-kommisjon virker å være på gli for å endre asylsystemet, så glimrer Norge og andre Nord- og Vest-Europeiske land med sitt fravær.

Unge, kvinnelige eksamensvakter med innvandringsbakgrunn solgte juks ved bruk av KI til elever under eksamensavvikling ved en videregående skole på Oslo Vest. - Rektor mener vi ikke skal "hause opp" saken, forteller kilde ved skolen, som sier videre at det er på det rene at vaktene har mottatt betaling. - Jeg mener vi bør kontakte politiet og behandle det som korrupsjon, sier kilden. Meldingen rektor sendte på skolens interne plattform bekrefter at rektor ikke ønsker saken belyst. 

Tålmodigheten med islam brister fullstendig i Danmark. Storavisen Berlingske går ut på lederplass med følgende budskap: – Det var ingen som ba om et forandret Danmark. Men det kom, konstaterer avisen. Innvandringen karakteriseres som "et svik", og også statsminister Mette Frederiksen får så hatten passer: Hun har prøvd å fremstå som om hun fører en streng innvandringspolitikk, men tallene de siste få årene forteller en helt annen historie, sies det. Med disse uttalelsene viser Berlingske at islam går tunge tider i møte. Motstanden kommer fra mang et hold nå mot den arabiske imperialismen som følger i islams kjølvann.

For noen uker siden fikk HRS e-post fra en barnehagevikar tilknyttet et rekrutteringsbyrå i Oslo. - Forferdelsen over hva jeg så i denne barnehagen, gjorde det umulig å bli der dagen ut, fortalte han. - Vi samlet alle de minste barna på gulvet for «undervisning», 2-, 3- og 4-åringer. Barnehagetanten ba de små barna komme og bøye seg ned på teppet, og forstod de ikke helt med en gang, så «lurte» hun dem i riktig stilling, ved å be dem «lukte» på bønneteppet. Barnehagen har ikke besvart HRS' henvendelser. 

En nigeriansk firebarnsfamilie, som skulle ha vært ute av Danmark innen 12. oktober 2018, har i årevis forsøkt å få varig oppholdstillatelse i landet uten å lykkes. Nå har dansk Høyesterett stadfestet gyldigheten av utvisningen. Det hjalp heller ikke å skyve barna foran seg, der spesielt eldste sønn, som nå er 14 år, har vært i fokus.

Søndag formiddag 30. mars klokka 9 ble beboere på Rommen vekket av betydelig støy i form av høy musikk og høye bønnerop fra et religiøst arrangement på Rommensletta. Dette er andre gang på ett år at et slikt arrangement forstyrrer nabolaget på denne måten. Støynivået var så høyt at det overdøvet normalt lydvolum på TV, og støyen pågikk i flere timer, skrev fortvilte beboere til Oslo Kommune. Svaret de fikk er av det påfallende selvpiskende slaget. 

I Europa er det i mange tilfeller vanskelig å utvise kriminelle utlendinger, selv om de har begått alvorlig kriminalitet. Hindringen er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og deres tolkning av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Nå har henholdsvis den danske og den italienske statsministeren, Mette Frederiksen og Giorgia Meloni, fått nok av å bli fratatt selvråderetten på feltet og begynt å samle underskrifter fra europeiske ledere til et åpent brev for å kreve praksisen endret. 

Journalist Rimi Iraki, tidligere NRK, nå samfunnsredaktør i Romerikes Blad, har ytret seg i egen avis, der hun viser til at etterkommere av innvandrere nå vil "reise hjem igjen". Det gjelder spesielt etterkommere i hennes egen generasjon (Iraki er 42 år) som har høy utdanning, gode karrierer og gode norskkunnskaper. Problemet deres er at de "ikke føler seg godtatt som norske". Hennes kommentar har fått stor oppmerksomhet på sosiale medier - og det er bra, for dette er en fremlegging som behøver offentlighetens søkelys. 

I den tyske avisen Bild synes det å være stor begeistring for den nye regjeringens grep om den ikke-bærekraftige innvandringen. Avisen beskriver et brev fra regjeringen til politiet, der det fremkommer at asylsøkere kan nektes innreise til Tyskland, som følgende: "Vanskelig å tro: Ett enkelt brev er nok! Og lov og orden hersker igjen ved Tysklands grenser!" Og i Norge har UDI-veteranen Frode Forfang oppdaget at asylsystemet ikke fungerer, og vil skrote hele ordningen slik den er i dag.

Det danske rikspolitiet har kartlagt familier der flere generasjoner er tungt involvert i kriminalitet. Av de 35 kartlagte familiene bestående av 635 familiemedlemmer, har under halvparten dansk statsborgerskap. Kriminaliteten de begår beskrives som organisert og klanbasert, og nivået er på linje med grov gjengkriminalitet. Politikerne har i årevis forsiktig prøvd ulike tiltak for å bekjempe denne systemtruende kriminaliteten, men de mislykkes. Spørsmålet som ubønnhørlig presser seg frem er dette: Hvorfor utvises ikke disse familiene, i alle fall dem som ikke er danske statsborgere? Er det fordi politisk ledelse frykter den offentlige medieskapte gapestokken?

EU-kommisjonens drøm om markedets frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft innenfor Europa ble ødelagt av deres egen liberalisering. Det handler ikke minst om at arbeidskraft gradvis ble til "personer". I tillegg har EU verken klart å holde kontroll på Europas yttergrenser eller turt å definere betingelsene for arbeidsinnvandring fra land utenfor Europa. Det gjør nå Danmark. For å unngå en større innvandring fra Midtøsten, Nord-Afrika, Pakistan og Tyrkia (MENAPT-landene) lager de en liste over hvilke land som kan få aksept for arbeidsinnvandring. Noe av de samme tankene har Fremskrittspartiet, men de vil ha null innvandring fra "høyrisikoland". 

Det deles ut statsborgerskap til folk som selv har bevist at de hater våre frihetsverdier. I Norge har vi en gang ikke en test av folks verdier før statsborgerskapet er i boks. Det er kun formaliteter av mer praktisk art. I Danmark er man dog også opptatt av søkerens verdier for å få tildelt det gylne statsborgerskapet. Men om du jublet da Muhammedtegneren Lars Vilks ble drept i en angivelig bilulykke, eller mener at forbud mot ansiktstildekning er i kamp med din kultur og religion, får du likevel statsborgerskap. "Politikerne fasiliterer selvmordet. Det er ikke andre ord for det", sier filosof Eva Selsing.

Å skape frykt - for deretter å fremstille seg selv som redningen - synes å være den nye styringsformen i Vesten. I lang tid har det sett ut som de konservative enkelt skulle vinne det canadiske valget, men så kom Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Her lanserte han ikke bare toll på alle produkter fra Canada, men han mente også at Canada burde innlemmes som en delstat i USA. Det brukte det liberale partiet for hva det var verdt, for USA sviktet Canada, lød det.

Jonas Benyoub kritiserer Theaterkafen for bare å ha portretter av folk med hvit hud hengende på veggen. Disse portrettene er ikke resultatet av et offentlig utvalg eller et slags rettferdighetsregnskap. De er en personlig gest, en tradisjon som familien bak stedet har holdt i hevd i over hundre år. Hvert år velger de ut én person fra kulturlivet – ofte en stamgjest – som får æren av å bli tegnet og hengt opp. Og ja, det følger med en livslang middagsinvitasjon. Det er ikke en samfunnsoppgave. Det er noe privat.

I Danmark har det over flere år vært heftige konflikter mellom den tidligere konservative politikeren Naser Khader og en politimann. Konflikten handler først og fremst om integreringspolitikk og muslimer. Nå er politibetjenten siktet for en lang rekke forhold, totalt 29, hovedsakelig for misbruk av embetet og brudd på taushetsplikten. Dermed får sosialdemokraten Frederik Vad rett i at Danmark står overfor en «tredje erkjennelse», der vi må vi må innse at det finnes innvandrere som bruker sin posisjon som offentlig ansatt til å undergrave det danske samfunnet innenfra.

En tydeligere innrømmelse av at betydelige deler av innvandringen fra det utvidede Midtøsten har vært en katastrofe, får man ikke. Den svenske regjeringen vil nå betale familier inntil 600.000 kroner for å forlate Sverige. Man skal altså premiere folk som har gjort seg uintegrerbare, som fra første stund har avvist Folkehemmet. Hvor lurt dette er, er sannelig ikke godt å si. Fallgruvene er mange. Samtidig seiler en potensielt ny pave opp etter pave Frans. Han sier uten å blunke at Europa står overfor en pågående invasjon med mål om at islam skal overta Europa. De mektige globale politiske kreftene vil fortrenge kristendommen fra Europa, sier han.

I det som omtales som i "uvanlig åpne ordelag" har den tyske regjeringen innrømmet at den forventer at antallet forbrytelser begått av asylsøkere i Tyskland vil fortsette å vokse fremover. Det blir uttalt som en meteorolog som ser en kraftig storm komme, uten at man har tenkt å gjøre noe med det, kritiserer en tysk avis.

Hvorfor i all verden utvises ikke en person som dette? Det var det første jeg tenkte da jeg så hva den kjente profilen i sosiale medier og Gaza-aktivist, irakeren Azad Abobakry, uttalte i en direktesending der han presenterte sitt nye prosjekt: Å stifte "Partiet Medfølelse". Det er ikke mye medfølelse å spore med andre enn troende muslimer som ham selv. Mannen har Hitler som forbilde, han skal "knulle" enhver som har en annen mening enn ham, og han vil drepe statsminister Ulf Kristersson. Mørket senker seg mer og mer over hele Vest-Europa, mens medier og politikere later som om alt er i skjønneste orden.

Den foreslåtte samtykkeloven risikerer å bli et fripass for overgripere, spesielt hvis kulturelle misforståelser brukes som forsvar, og kan paradoksalt nok gjøre kvinner lovløse i rettssystemet. En samtykkelov kan tilsvarende gi fripass til denne verdens aller kjipeste kvinner: De som anmelder når de angrer på å ha hatt seksuelt samkvem med en mann de ikke (lenger) liker.

Det skal helst ikke snakkes høyt om, men "alle" har forstått det for lengst: Rasismen mot hvite er et reelt fenomen i dagens Norge og Vest-Europa. Fra toppolitisk hold skal dette fenomenet dysses ned. Men nå sprekker det opp. Den franske regjeringens talskvinne, Sophie Primas, er nemlig ikke redd for å kalle en spade en spade. Hun sier at hennes egen datter har opplevd "rasisme i sin reneste form" på videregående skole. "Rasisme er universell", slår Primas fast.

Hvordan er det mulig for politikerne å erkjenne mange av de negative konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen, for så likevel å fortsette stort sett som før? Forventer man å for evig tilgis av velgerne, til tross for at vi nå vet at politikerne vet?

Islamkjenneren sendte en lang og velbegrunnet bekymringsmelding til Statsforvalteren vedrørende moskeen Det Islamske Forbundet i Drammen, og anbefalte anonym tilstedeværelse i moskeen for å kartlegge hva som i realiteten forkynnes. Da sendte Statsforvalteren bekymringsmeldingen videre til Det Islamske Forbundet - inkludert varslerens navn og adresse.  -Saksbehandleren har etter min mening brutt forvaltningsloven ved å røpe dette. Det utgjør en sikkerhetsmessig risiko for meg og er kritikkverdig, sier islamkjenneren til HRS.