#Teheran

I fjor satte statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP) ned foten: hun nektet å dra på offisielt besøk til Teheran. Som feminist var det en umulig tanke for henne å ta på seg hijab. Ikke alle er like tøffe og prinsipielle. Igjen ser vi nemlig kvinnelige europeiske statsråder ikledd hijab foran fascistene i Teheran.

Den «feministiske» regjeringen i Sverige regelrett spytter på de millioner av jenter og kvinner i Iran som lever under barbariske sharialover. I Teheran i helgen møtte de kvinnelige statsrådene det nedrige presteskapet iført slør og vide kåper. Det er knapt så man tror det, men det handler vel om økonomi. Mental og etisk korrupsjon, med andre ord. Så mye for at de samme skryter av å være «verdens første feministiske regjering».

Jeg innrømmer det glatt: Jeg fikk hakeslepp da jeg så hvem Regjeringen nå gir ”dialogpenger” til for å forebygge radikalisering. En av mottakerene av dialogpenger er en Oslo-moské med uttalte sympatier for Taliban, som altså får våre skattekroner inn på konto. Dette fortalte jeg i dag til en venn av meg som er på besøk fra Pakistan. Først brølte han høyt: What? Dernest sa han: ”Det er det samme som å gi penger til nazister for at de skal beskytte jødene.”

Salman Rushdie er sterkt bekymret for fremtiden. Han sier at ”vi lever i den mørkeste perioden jeg noensinne har kjent”. Rushdie slår fast at ”det som akkurat nå skjer med Den islamske staten er av kolossal betydning for verdens fremtid”. Selv var han hovedpersonen i dramaet som seilte opp mellom Vesten og ekstremismen i islam. Han var ”fuglen i vinduskarmen” i 1989 som få skjønte varslet om flokken som ville fylle himmelen. Først når flokken angriper husker vi den første fuglen i vinduskarmen, sier Rushdie. Rushdie har ingen tro på at politikere og intellektuelle i dag ville stått opp for ham i et nytt fatwadrama.

Å våkne i dag morges til nyheten om at også synagogen i København er rammet av dødelig terror, ga sjokkbølger gjennom sjel og kropp. Først et dødelig angrep på ytringsfriheten, deretter et dødelig angrep på et menneske ene og alene fordi han var jøde. Det er ingen grunn til å prøve å skjule at Europas nye skjebnetid nok er langt alvorligere enn de fleste har tatt innover seg. Nettopp erkjennelsen av at hele vår kulturelle grunnerve, og dermed vår sivilisasjon, står på spill, betyr at Human Rights Service kommer til å intensivere arbeidet for å overlevere et godt samfunn til våre etterkommere. Det haster, for det kan gå galt igjen, som Inger Hagerup skrev i kjølvannet av andre verdenskrig.

I dag er det protestert kraftig og bredt i Tsjetsjenia mot karikaturene til Charlie Hebdo. 800 000 tok til gatene. I Pakistan skjer det samme, der blant annet franske flagg og figurer som portrettere politikere brennes. Også i Teheran har massene begynt å bevege seg utenfor den franske ambassaden. Det ligger an til at dette vil spre seg.

Bergesenstiftelsens pris til Faten Mahdi Al-Hussaini ble delt ut i Oslo i går. Jeg var tilstede, og kan konstatere at de samme spørsmålene til prisutnevnelsen en del av oss har stilt, forblir ubesvarte. Men en god del annet besvares, og fremstår som et lite oppbyggende tegn for samfunnet vårt.

Jeg vet ikke foreløpig om dette er en spøk: Trond Ali Lindstad, tidligere Akp-er, nå islamist med despotene i Teheran som forbilde, tildeles Kongens fortjenestemedalje i morgen.