#statsforvalteren

Tirsdag avslørte Dagbladet at Utdanningsetaten har gitt ut flere tusen oppføringer av vold fra elev mot lærer i Oslo-skolen. Utdanningsetaten følte seg presset av Statsforvalteren til å utgi voldsoversikten, som de inntil nå har nektet innsyn i. Når etaten i dag sier de frykter identifisering av lærere og elever er det grunn til å anta at de frykter noe ganske annet også. Det var HRS som ba Utdanningsetaten om innsyn i voldshendelsene, og oversikten dokumenterer at volden har med innvandring å gjøre, et faktum som "alle" har visst, men som fram til nå har vært umulig å dokumentere. 

Det er ikke måte på hvor fælt de tre søstrene og moren skal ha hatt det, og nå krever de erstatning for både tapt arbeidsinntekt og menerstatning. Men hvor troverdige er egentlig deres historier?

NRK kom i går med en sak som på flere måter er oppsiktsvekkende. Den handler om varsling av "alvorlige funn på mottak for mindreårige asylsøkere". Men en kan spørre seg hvor alvorlige disse funnene er, både fordi tilsynsrapporten ikke er ferdig og fordi NRKs journalister ikke engang prøver å se saken i kontekst.

En elev på 8. trinn i Tønsberg kommune har henvendt seg til rektor med ønske om ikke å spille instrumenter eller synge i musikktimene, av religiøse grunner. Problematikken ble forelagt Statsforvalteren, da kommunen er usikker på hva de skal gjøre, og ønsket hjelp til bedre å tolke opplæringsloven. Men det største problemet er kanskje selve opplæringsloven, og politikere som ikke henger med i svingene i vårt såkalte flerkulturelle og flerreligiøse samfunn. 

Tenk deg en arbeidsdag der du risikerte at kollegaene dine forsøkte å tenne på håret ditt, kastet harde gjenstander i hodet på deg, spyttet på deg, tråkket på deg og forfulgte deg med trusler på fritiden. En slik arbeidssituasjon er åpenbart utenkelig, men den er realiteten for ungdomsskoleelevene i Follo. Selv om rektor vil utvise voldsutøverne får hun ikke lov av virksomhetslederen for skole i kommunen, som setter foten ned hver eneste gang. Nå har rektoren sagt opp og foreldrene har kontaktet Statsforvalteren.

Statsforvalteren vurderte at Minhaj ul-Qur'an, trossamfunnet der hatimamen Noor Ahmad Noor var imam, skal fortsette å motta statsstøtte. Vurderingen begrunnes i at trossamfunnet tok avstand fra de grove ytringene. I ettertid ser vurderingen pussig ut, for politiet har fastslått at ytringene er lovlige. I praksis er det dermed fritt fram for jødehat, for hvordan skal Statsforvalteren kunne frata trossamfunn støtte når hatytringene regnes som lovlige? 

Drammens-imamen Noor Ahmad Noor i den muslimske menigheten Minhaj-ul-Quran hyllet Hitler og oppfordret til drap av jøder på sin Facebookprofil. Nå har Statsforvalteren besluttet at menigheten verken må tilbakebetale statlig tilskudd eller nektes fremtidig tilskudd. "Vi er i tvil om forholdet i denne saken kan knyttes til trossamfunnet på en kvalifisert måte", heter det i Statsforvalterens vurdering. 

Først mistet Jehovas vitner statstilskuddet. Nå vurderes det å ta fra dem retten til å være et trossamfunn. Bereder myndighetene grunnen for å kunne stryke ekstreme moskeer fra både statstilskudd og retten til å stå registrert som et trossamfunn? Det ville i så fall bety at Norge endelig våkner opp og tar opp kampen mot de mest utbredte destruktive miljøene i landet vårt.