Antisemittisme

Drammens-imam hyllet Hitler og oppfordret til drap på jøder. Statsforvalteren «finner ikke grunnlag til å nekte tilskudd»

Drammens-imamen Noor Ahmad Noor i den muslimske menigheten Minhaj-ul-Quran hyllet Hitler og oppfordret til drap av jøder på sin Facebookprofil. Nå har Statsforvalteren besluttet at menigheten verken må tilbakebetale statlig tilskudd eller nektes fremtidig tilskudd. "Vi er i tvil om forholdet i denne saken kan knyttes til trossamfunnet på en kvalifisert måte", heter det i Statsforvalterens vurdering. 

– Hitler lot noen jøder være slik at verden skulle se hvor grusom denne nasjonen er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem, skrev Noor Ahmad Noor på Facebook.

Noor ble etter dette politianmeldt av drammenseren Hans-Christian Holm, og i saken Hvem snakker du om, Hadia?  publiserte vi deler av anmeldelsen, som gir et godt oversiktsbilde av imamens virksomhet.

Tilsvarende opererer en lokal Drammens-imam, som nå er anmeldt for sitt ekstreme jødehat. Ikke av samarbeidspartnere som lokale kirker og livssynsfora, men av en våken drammenser som avslørte imamen på facebook, der Noor åpent hyllet Hitlers utrydding av jødene. I anmeldelsen står blant annet følgende å lese:

Noor Ahmad Noor kom til Norge i 2006 som direktør i Minhaj og har vært imam i Drammen siden 2009. Han er utdanna ved Minhaj University Lahore og omtaler seg sjøl som engasjert i «interfaith harmony in Drammen»

Han har vært aktiv i dialogarbeid, bl.a. i form av samarbeid med Fjell kirke og i Drammen og omegn tro- og livssynsforum (DOTL).

Det er godt belagt at Minhaj og ul-Qadri tilhører en konservativ islamistisk retning der ikke bare hudud-straffer inngår, men også intoleranse og hat mot bl.a. kvinner og jøder. I et Facebook-innlegg den 04.03.2020 omtaler Noor den pakistanske kvinnebevegelsen og slagordet «min kropp, mitt valg» som satanistisk og en utenlandsk konspirasjon for å ødelegge pakistanske verdier.

Hva som skjedde i etterkant av anmeldelsen fra politiets side vet vi ikke, men det vi vet med sikkerhet er at Statsforvalteren også ble kontaktet vedrørende imam Noors grove antisemittisme, med oppfordring om å iverksette en prosess for å stoppe og kreve tilbake statstilskudd fra trossamfunnet i henhold til trossamfunnsloven § 6.

Trossamfunnsloven

Trossamfunnslovens formål er å «understøtte tros- og livssynssamfunn», men loven inneholder også presiseringer av hvilke regler de ulike trossamfunnene må forholde seg til, og herunder er §6 klokkeklar på hva som skal til for å miste eller ikke få tilskudd. Slik er ordlyden i loven:

Grunnlag for å nekte tilskudd
Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes. Tilskudd kan også nektes eller avkortes dersom samfunnet oppfordrer eller gir støtte til krenkelser som er nevnt i dette leddet.

Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd.

Tilskudd kan også nektes dersom tros- eller livssynssamfunnet ikke oppfyller krav som følger av loven.

Tilskudd kan dessuten kreves helt eller delvis tilbakebetalt fra et tros- eller livssynssamfunn dersom ett eller flere av vilkårene for å nekte tilskudd er oppfylt.

Man skulle tro at et trossamfunn der imamen, den som i høyeste grad blir sett opp til i trossamfunnet, må regnes som en «enkeltperson som opptrer på vegne av samfunnet», slik loven sier, men dengang ei. Statsforvalteren har nemlig forhørt seg og funnet ut at Minhaj-ul-Quran tar avstand fra jødehat. I Statsforvalterens vurdering har de gjengitt beklagelsen:

Uttalelse fra Minhaj Ul Quran Buskerud
I deres uttalelse av 13.09.2021, står det følgende:
«Minhaj-ul-Quran Buskerud tar avstand fra uttalelsene til Noor Ahmed Noor mot jøder, publisert på hans private facebook-profil tidligere i år. Dette er antisemittiske innlegg som trossamfunnet fordømmer og har nulltoleranse for, og står i strid med vårt arbeid. Innleggene var overraskende for oss, ettersom Noor hele livet har arbeidet for dialog og samarbeid, på tvers av religioner.

På bakgrunn av innleggene ble Noor Ahmed først suspendert fra sin stilling. Den 29.august mottok styret granskningskomiteens innstilling med forslag om å avskjedige Noor. Etter vurdering i styremøte den 30.august besluttet styret å ta granskningskomiteens innstilling til følge. Imam Noor Ahmed Noor er etter dette avskjediget, og arbeidsforholdet med han er avsluttet med umiddelbar virkning. Styret i Minhaj-ul-Quran har nulltoleranse for antisemittisme og vil slå hardt ned på alle former for hets, rasisme og diskriminering.»

Vurderingene

At Minhaj-ul-Quran sier noe betyr at det må være sant, ser ut til å være Statsforvalterens naive tolkning. Og noen ytterligere dialog ser det ikke ut til at de har iverksatt. I vurderingen heter det følgende:

Statsforvalterens vurdering
Noor Ahmed Noor var ansatt som imam i trossamfunnet. Han fremsatte antisemittiske ytringer på sin private facebookprofil. Trossamfunnet kan bli holdt ansvarlig for enkeltpersoner som opptrer på dets vegne. Det følger av forarbeidene at et forhold må knyttes til trossamfunnet på en kvalifisert måte.

(…)Vi er i tvil om forholdet i denne saken kan knyttes til trossamfunnet på en kvalifisert måte. Vi viser i den forbindelse til at trossamfunnet ikke svarer for enhver handling begått av personer som representerer trossamfunnet, jf. ovennevnte forarbeider (Prop.130 L , min anm.). Vi er usikre på om forholdet kan knyttes til trossamfunnets virksomhet. Vi viser i den forbindelse til uttalelsen om at ytringene var overraskende for trossamfunnet og at trossamfunnet som sådan fordømmer og har nulltoleranse for slike ytringer.

Statsforvalteren viser videre til at de anser Noors jødehat å falle inn under lovbestemmelsene, men at trossamfunnet «ikke forholdt seg passivt». Denne påstanden står stikk i strid med trossamfunnets adferd, der ingen – i løpet av over et år – reagerte på imamens Facebook-oppdatering.

(…)Etter en helhetsvurdering av sakens opplysninger kan vi ikke se at det er grunnlag til å nekte tilskudd i denne saken. Vi viser i den forbindelse til at vi er i tvil om uttalelsene kan knyttes til trossamfunnet på kvalifisert måte. I tillegg iverksatte trossamfunnet umiddelbart tiltak etter at de ble gjort kjent med uttalelsen. Videre har vi merket oss at trossamfunnet tar avstand fra uttalelsene til Noor Ahmed Noor, har nulltoleranse for antisemittisme og vil slå hardt ned på alle former for hets, rasisme og diskriminering.

Minhaj-ul-Quran

Ingen skal være overrasket over at Minhaj-ul-Qurans religiøse leder kan komme med oppfordringer til drap på jøder uten at det får noen konsekvens for trossamfunnet som sådan. De vil motta akkurat like mye statlig støtte som tidligere, alt dysses ned og glemmes. Slik er praksisen i 2022 helt lik praksisen de siste tiårene.

Den første gangen HRS omtalte Minhaj-ul-Quran var på ingen måte etter Noor Ahmad Noors groteske jødehat. Første gang vi omtalte dette trossamfunnet var i 2006 – i rapporten To moskeer i Norge – med blikk på kvinners status.  Den gang, altså for over 15 år siden skrev vi:

Ved dette prosjektet ønsket vi å åpne noen lukkede dører, som kan gi oss innsikt og ny viten om et miljø som offentligheten per i dag vet lite om.

Rapporten kan lastes ned her (pdf): To_moskeer_kvinnesyn_062006

Men til tross for stort fokus på at HRS «sluttet å skrive rapporter», slik det ble ropt høyt om i valgkampen 2021 og i arbeidet med å fjerne statsstøtten, førte altså ikke 2006-rapporten til verken innsikt eller viten blant dem som ropte høyest – og heller ikke Statsforvalteren synes å ha særlig innsikt. Heller ikke de øvrige 135 (sic) artiklene i vårt arkiv som omhandler dette trossamfunnet synes å ha kommet Statsforvalteren for øye. De sluker rått alt som serveres fra Minhaj-ul-Quran, all den tid uttalelsene lukter dialog, samhandling og deilig enighet, men kanskje også fordi de vet at enhver reell kontakt med trossamfunnet er en nytteløs affære som enkelt kan feies under teppet.

Et lite stykke Pakistan

At det er nytteløst å få Minhaj-ul-Quran i tale, vet vi litt om. Vi forsøkte å få uttalelser fra trossamfunnet etter imam Noors antisemittisme, og erfaringene har vi beskrevet i saken Dialogen med Minhaj – Et lite stykke Pakistan.

Minhaj-bevegelsen selv la ut en uttalelse på nettsidene sine etter hat-imam-episoden. Noor ble også suspendert fra sin stilling i menigheten.

– Dette er antisemittiske innlegg som trossamfunnet fordømmer og har nulltoleranse for, og står i strid med vårt arbeid gjennom flere tiår, het det i menighetens uttalelse.

Jeg sendte først en e-post til hovedkontoret.

Hei!

Vi har fulgt med på de oppsiktsvekkende uttalelsene til imam Noor Ahmad Noor og registrerer at dere tar avstand fra hans uttalelser og har suspendert ham. I den forbindelse har vi noen spørsmål.

    • Hvordan kunne Noors grovt antisemittiske poster på Facebook forbli uoppdaget av dere i over et år?
    • Noor flyttet en periode til Canada for å arbeide tett på ul-Qadri. Hvordan stiller dere som menighet dere til ul-Qadris lære? I bøker som «Islam and Christianity» uttrykker han at islamsk lov er overlegen vestlige lover. På 80-tallet var han en forkjemper for steining som straff i Pakistan. Hva mener dere om dette?
    • Hvilken rolle har Noor hatt i Minhaj-menigheten her i Norge?
    • Bistår dere fremdeles foreldre som vil sende barna sine til koranskole i Pakistan?
    • Har noen meldt seg ut av menigheten etter at Noor Ahmad Noors antisemittisme ble avslørt?
    • Har noen tatt barna sine ut av koranskolene deres etter at Noor Ahmad Noors antisemittisme ble avslørt?

Vi imøteser svar snarest.

Men mailen ble ikke besvart, den er i skrivende stund fortsatt ubesvart.

Mailen er selvsagt fortfarende ubesvart nå et halvt år senere, men hva som var verre, og som omtales i saken, er at ingen i trossamfunnets ledelse kunne et ord norsk. De visste heller ikke hva de skulle mene om antisemittismen til Noor eller hvorvidt de personlig burde ta avstand fra uttalelsene om at jøder fortjener å dø.

Etter en kveld med samtaler og gjennomlytting av samtaler, sitter jeg nærmest målløs over nivået. Hvordan kan et trossamfunn som profilerer seg på brobygging og interesse for integrering i det norske samfunnet, ha en skoleledelse av menn som ikke kan et ord norsk? Hvorfor vet de ingenting, verken om hva de selv skal mene, eller om elevmassen fremdeles ser lik ut etter imam Noor Ahmad Noors sjokkerende antisemittisme? Hvorfor kaller de seg i det hele tatt Minhaj Norge? Det eneste norske er tilsynelatende deres fysiske tilstedeværelse i landet. At en lederskikkelse i miljøet uttaler at han nettopp selv har lest hva de skal mene er alt annet enn betryggende, skrev jeg etter erfaringen.

Vi konkluderte på følgende måte: Antisemittismen Minhaj-bevegelsen «fordømmer og har nulltoleranse for», har ikke ført til noe som helst internt i miljøet. Ingen medlemsflukt, ingen spørsmål fra medlemmer eller bekymrede foreldre.

Men statsstøtten skal altså fortsette å strømme inn til trossamfunnet, siden Statsforvalteren åpenbart ikke har tatt en eneste telefon, og dermed konkluderer med at uttalelsen en eller annen velmenende nordmann har forfattet er troverdig.

Minhaj-bevegelsen kan le hele veien til banken, og et besøk på nettsidene deres viser at «avstanden» de tar til Noor Ahmad Noor ikke er fullt så stor som de vil ha det til. Han står fortsatt oppført som avdelingens imam.

Hovedillustrasjon: Profilbilde på Facebook-siden til Noor Ahmad Noor.