#Pedro Sánchez

Egentlig skulle valget i Spania avholdes innen 22. august neste år, men nå har sosialistregjeringen og statsminister Pedro Sánchez malt seg selv inn i et hjørne - og blitt historisk upopulær. Det handler både om en for liberal innvandringspolitikk, ikke minst knyttet til krisen i Ceuta, at regjeringen vender ryggen til Israel, boligpolitikken og en rekke korrupsjonsanklager, blant annet mot Sánchez' kone. Etter nok et regjeringsnederlag i parlamentet skal Spania til valg 29. november.

Det kommer neppe som noen overraskelse på noen: Når illegale migranter, særlig mindreårige, først har klart å ta seg inn over landegrenser i Europa, er det så og si umulig å returnere dem. Den sosialistiske regjeringen lovte dyrt og hellig at ingen av de illegale migrantene som tok seg til Ceuta skulle ende på fastlandet, så ble det dempet med «svært eksepsjonelle tilfeller". Nå presser samme regjering fastlandsregionene for å ta imot enslig mindreårige. Det skal være snakk om rundt 2.500.

Tusener på tusener marsjerte i byer over hele Spania onsdag for å vise støtte til eksklave-byen Ceuta, som er i krise etter at rundt 80.000 migranter stormet grenseovergangen 30. og 31. juli. Rundt 10.000 antas å fortsatt være i Ceuta. Men den spanske sentralregjeringen tviholder på at de har gjort det meste rett - noe som bare gjør spanjolene enda mer forbannet.

Den nye migrasjonskrisen til Europa er et faktum. Europa, inkludert mange spanjoler, har snudd ryggen til den spanske statsminister Pedro Sánchez' innvandringspolitikk, og bekrefter nok en gang en regjering - og et EU - som ikke er seg sitt ansvar bevisst. Tallene florerer både på ankomster og returer, der det nye er at rundt 80.000 kom. De fleste er marokkanere, men har opprinnelse fra land sør fra Sahara. Disse får ikke spanske myndigheter returnert, noe som også skal være beskjeden fra øverste hold. 

Det er i alle fall hva jurister mener at Begoña Gómez, kona til den spanske statsminister Pedro Sánchez, har gjort seg skyldig i. De forlanger at Gómez ilegges en fengselstraff inntil 24 år for korrupsjon, samtidig som de frykter at hun kan flykte fra landet innen en eventuell rettssak. Kravet kommer fra en privat påtalemyndighet, og tiltalen må derfor bekreftes av en provinsdomstol. 

Den spanske regjeringen under statsminister Pedro Sánchez (sosialistene) har godkjent et omfattende amnesti som skal gi lovlig opphold til anslagsvis 500.000 papirløse migranter. Dette er ikke første gang Spania gjennomfører slik regularisering. Det største forrige amnestiet kom i 2005 under en sosialistisk regjering, da 577.000 personer fikk opphold. Det konservative opposisjonspartiet Partido Popular reagerer kraftig og lover å forsøke å blokkere ordningen. De mener den belønner ulovlig innvandring og vil virke som et trekkplaster for enda flere migranter.

«Nei til brudd på internasjonal lov. Nei til å anta at verden bare kan løse sine problemer gjennom konflikter med bomber. Og til slutt, nei til å gjenta fortidens feil. Kort sagt kan den spanske regjeringens posisjon oppsummeres i: Nei til krig» tordner den spanske sosialistiske statsminister Pedro Sánchez. Dette som et svar til at USAs president Donald Trump truer med å "kutte alle bånd til Spania" etter at spanske myndigheter har avvist at USA kan benytte spanske baser i krigen mot Iran. 

Ministerrådet ble tirsdag enige om å starte "den ekstraordinære legaliseringen" av mer enn en halv million illegale innvandrere i landet. Pedro Sánchez' sosialdemokratiske regjering, i parhest med det venstreorienterte partiet Podemos, vil umiddelbart stanse utvisningsordrer og returprosesser. Irene Montero (Podemos) forsikret at partiet hennes vil overvåke prosessen for å sikre at den blir «rask», og argumenterer for at det er nødvendig å beskytte innvandrerne fra det hun beskriver som «rasistisk vold». Opposisjonen og ulike sosiale sektorer fordømmer det som et forkledd immigrasjonsamnesti med enorme politiske, økonomiske og demografiske konsekvenser for Spania - og antakelig Europa for øvrig.