Begoña Gómez beskyldes for å ha utnyttet elitekretser takket være sin mann, statsminister Pedro Sánchez’, makt. Hun anklages for påvirkningshandel, korrupsjon i næringslivet, underslag av offentlige midler og misbruk.
Den private påtalemyndigheten krever:
- 6 års fengselsstraff for tre påståtte tilfeller av påvirkningshandel, som kjennetegnes av skjulte avtaler, utnyttelse av nærhet til beslutningstakere (familie/venner, såkalt nepotisme), og et økonomisk eller materielt motiv (samt et 10-årig forbud mot å inngå kontrakter med myndighetene og motta subsidier).
- 4 år for korrupsjon i næringslivet (og et 6-årig forbud mot å drive handel).
- 8 år for underslag (og et 20-årig forbud mot å inneha offentlige verv).
- ytterligere 6 år for underslag.
Til sammen 24 år.
Privat anlagt sak
Det er Hazte Oír (spansk for «gjør deg hørt») som forener de private påtalemyndighetene som er involvert i saken. Hazte Oír er en ultrakonservativ og katolsk organisasjon, kjent for å forsvare konservative katolske verdier. De blir assosiert med den radikale høyresiden i spansk politikk, og knyttes ofte til det nasjonalkonservative politiske partiet VOX.
Således er det neppe mange fellestrekk mellom Hazte Oír og statsminister Pedro Sánchez’ parti, det sosialistiske arbeiderpartiet (PSOE). For eksempel har VOX reagert svært sterkt og negativt på Sánchez-regjeringens vedtak om å gi lovlig opphold til over 500.000 papirløse migranter.
Men hvis anklagene på Begoña Gómez medfører riktighet, er det mye som tyder på at PSOE og vårt eget Arbeiderparti har mange fellestrekk, jamfør for eksempel avsløringer etter at amerikanerne friga Epstein-filer. Slik sett har også vi flere, blant annet Mona Juul og Terje Rød-Larsen, siktet for korrupsjon, som kan være på vei til rettssalen.
Tiltalen av Gómez må fortsatt bekreftes av Madrids provinsdomstol (Audiencia Provincial de Madrid). Denne domstolen involveres også ofte i store spanske rettssaker, inkludert saker knyttet til økonomisk kriminalitet, hvitvasking og saker som involverer store organisasjoner. Her kan vi vel trygt anta at saken mot Gómez faller innunder.
Beskyldninger
Gómez beskyldes blant annet for å ha sikret seg «gunstige offentlige avgjørelser» for sin rolle i det ekstraordinære professorat (fra 2020) i konkurransedyktig sosial transformasjon, samt at hun underviste i det tilhørende masterprogrammet, begge ved Complutense-universitetet (UCM) i Madrid. Dette er et av Spanias eldste, største og mest anerkjente offentlige universiteter og er et av de mest fremtredende forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Spania.
Hun er også anklaget for å ha stjålet programvare og forsøkt å tjene økonomisk på den digitale plattformen som selskaper som Google, Indra og Telefónica utviklet for et professorat finansiert av La Caixa Foundation og Reale Seguros.
La Caixa Foundation, basert i Barcelona, er Spanias største private stiftelse og en av de største i verden. Den fokuserer på sosialt arbeid, kultur, utdanning og forskning. Historisk sett var det en sparebank, men i dag er det en stiftelse som eier den store spanske banken CaixaBank.
Reale Seguros er et spansk forsikringsselskap. De har operert i Spania siden 1989, tilbyr tjenester på flere språk for utlendinger (expats), og har et omfattende nettverk med over 300 kontorer.
Gómez nye livsstil – fra 2018
Pedro Sánchez ble første gang tatt i ed som Spanias statsminister i 2018, og ble senest gjenvalgt i 2023. I 2018, samtidig eller nær ektemannens vei til makten, skal Gómez ha endret sin profesjonelle karrierevei betydelig. Hun jobbet som rådgiver og ekspert på fundraising for ulike ideelle og frivillige organisasjoner, men ba om permisjon.
Ifølge påtalemyndigheten ble hun i august samme år (innsettelse av Sánchez var i juni) utnevnt til direktør for IE Africa Center, basert ved IE University i Madrid, som fokuserer på afrikanske studier, forskning og utdanningsprogrammer. Hun etablerte relasjoner til en rekke organisasjoner, som UNWTO (FNs særorganisasjon for reiseliv)og Barrabés-gruppen, som er et globalt konglomerat av selskaper som spesialiserer seg på digital transformasjon, innovasjon, nye teknologier og programvareutvikling.
Hun er utvilsomt en dyktig kvinne, for alt dette gjorde hun samtidig med sin rolle på UCM. Mer betenkelig er at det alt dette skjedde til tross for at hun ikke er universitetsutdannet – og uten noen åpen og konkurransedyktig utvelgelsesprosess.
Vitner
Gómez’ profesjonelle aktiviteter har ført til at en stor del av landets politiske og forretningsmessige elite er inkludert på listen over foreslåtte vitner i rettssaken. For det første ønsker den private påtalemyndigheten at statsministeren selv skal vitne. Det samme gjelder for blant annet Félix Bolaños, minister for presidentskapet, justis og forholdet til domstolene, generalsekretær Manuel de la Roca i økonomidepartementet ved statsministerens kontor og Sánchez’ tidligere stabssjef, Iván Redondo.
Fra næringslivet ønskes blant annet Marc Murtra, nåværende administrerende direktør i Telefónica og to tidligere administrerende direktører i Telefónica. Deretter administrerende direktør i Endesa (Spanias største elektrisitetsselskap og en av de ledende aktørene på det iberiske energimarkedet), og den tidligere visepresidenten og styremedlemmet i Movistar (en stor spansk mobiloperatør og telekommunikasjonsselskap som er eid av Telefónica). Som vitne ønskes også forretningsmannen Víctor de Aldama, den angrende kommisjonæren i Koldo-saken. Koldo-saken er en omfattende korrupsjonsskandale i Spania som startet i februar 2024, sentrert rundt ulovlige provisjoner ved innkjøp av ansiktsmasker under covid-19. Saken involverer Koldo García, en tidligere rådgiver for transportminister José Luis Ábalos (PSOE), og knyttes også til andre høytstående medlemmer i statsminister Sánchez’ regjeringsparti.
Fra akademia ønskes vitnesbyrd fra rektoren og den tidligere viserektoren for institusjonelle relasjoner ved UCM.
To andre tiltalte
Den private påtalemyndigheten krever i tillegg til inntil 24 års fengsel for Begoña Gómez også en fengselsstraff på inntil 22 år for hennes assistent, Cristina Álvarez. Álvarez er formelt ansatt som «Direktør for programmer» ved Moncloa-palasset, den offisielle residensen og arbeidsplassen til Spanias statsminister (statsministerens kontor). Også det uten noen formell utvelgelsesprosess. Men i praksis skal hun altså fungert som en personlig sekretær og assistent for Gómez i hennes private forretningsvirksomhet.
Det finnes imidlertid en annen Cristina Álvarez i Spania som lider samme skjebne som partilederen til De konservative i Danmark. De har begge «uheldige» navnesøstre. Partilederen i Danmark har slitt med sitt navn Mona Juul, særlig i omtaler i internasjonale medier, og den kjente spanske forretningskvinnen Cristina Álvarez, styreleder i det spanske varehuskonsernet El Corte Inglés, liker neppe det som skjer.
Påtalemyndigheten ønsker også fengselsstraff inntil seks år for forretningsmannen Juan Carlos Barrabés. Han har hatt forretningsforbindelser med Begoña Gómez, og har siden april 2024 vært under etterforskning mistenkt for påstått maktmisbruk og korrupsjon knyttet til offentlige anbud. Han skal angivelig har nytt godt av diverse offentlige kontrakter. Også Den europeiske påtalemyndigheten har etterforsket og siktet Barrabés i forbindelse med uregelmessigheter i kontrakter finansiert av EU-midler
Påtalemyndigheten argumenterer også for at de tre tiltalte, gitt den klare og velbegrunnede risikoen for flukt som følge av strengheten i straffene, bør ilegges forebyggende tiltak. Dette inkluderer reiseforbud, inndragning av passene og plikt til å møte i retten hver 15. dag.
Begoña Gómez mener på sin side at anklagerne forvrenger sannheten for å oppnå et bestemt mål. Hva dette målet skulle være sies det ingenting om, men det er jo lett å tenke at det siktes til politiske mål.
I henhold til de vanlige saksbehandlingsfristene til Madrids provinsdomstol er den endelige rettssaken mot Gómez planlagt til juli 2027. Det vil i så fall kunne bli før eller på tampen av det neste parlamentsvalget.
Det jubler neppe PSOE for, som for tiden er Spanias nest største parti med 28 prosent på Poll of Polls for april. Her ligger det konservative, kristendemokratiske Partido Popular (PP) på 32 prosent, mens VOX er på 17 prosent.