Etter en helg med refleksjon, eller kanskje mer riktig: politiske strategivurderinger, har statsminister Pedro Sánchez bestemt seg for å fremskynde parlamentsvalget til 29. november. «Tiden er inne for at det spanske folket bestemmer seg for hvilken fremtid dere ønsker for dere selv og for landet deres. Nå avhenger det av dere», var budskapet fra statsministeren fra trappen til La Moncloa (statsministerens residens), i en tale til folket – uten journalisters tilstedeværelse.
Det er bare det at færre og færre av «det spanske folk» er fornøyd med sosialistregjeringens (PSOEs) politikk. På siste meningsmåling hadde de borgerlige partiene Partido Popular (PP) og Vox flertall, PP var også større enn PSOE.
Sánchez informerte den spanske kongen Felipe VI om sin avgjørelse søndag kveld (rett før kongen starter en offisiell reise til Finland). Et ekstraordinært ministerrådsmøte vil bli holdt i dag for å godkjenne dekretet som oppfordrer til og oppløser Cortes Generales (det spanske parlamentet). Etter spansk lov skal det da ta 54 dager, hvilket tilsier 29. november.
Inspirert av nederlag?
Det kan virke som noe uforståelig hvorfor PSOE-regjeringen fremskynder valget i en tid da den er stadig mer upopulær, men det har sin forklaring.
Sánchez er motivert av det knusende nederlaget han led i parlamentet forrige uke da Junts (Junts per Catalunya, et parti som jobber for at Catalonia skal bli en uavhengig stat løsrevet fra Spania) stemte for å avvise boligtiltakene til regjeringen. Dette skjedde midt i en utbredt sosial mobilisering etter Maricarmens utkastelse, en 87 år gammel kvinne som ble kastet ut av hjemmet sitt nylig i Madrid (etter å ha bodd der i 70 år) fordi hun ikke hadde råd til å bli boende etter en kraftig og plutselig husleieøkning.
Boligmarkedet har ikke bare blitt for dyrt både for leietakere og kjøpere, der den gjennomsnittlige husleien har doblet seg på omtrent et tiår, men det er mangel på egnede boliger. Her kommer også konfliktene med mange utlendinger i landet, som både kjøper opp leiligheter og hus, og som derav bidrar til at boligmarkedet blir enda dyrere og mer presset. Samtidig legger de samme utlendingene igjen mye penger i landet og bidrar til verdiskapning, noe som gjør dette til et tveegget sverd.
Oppå disse problemene fikk Sánchez og regjeringen den ikke så gode ideen om å gi amnesti til rundt 500.000 illegale migranter. Da søknadsfristen gikk ut 30. juni, viste det seg imidlertid at pågangen var langt større enn hva regjeringen hadde trodd. Rundt 1,2 millioner mennesker endte opp med å søke om lovlig opphold og arbeidstillatelse under ordningen. Landet kan nok også forvente en rekke søknader fremover om familiegjenforening og -etablering. Kan PSOE har hatt i bakhodet at dette var som stemmekveg å betrakte?
Invasjonen av den spanske eksklaven Ceuta har heller ikke regjeringen klart å håndtere på en tilfredsstillende måte, og dermed er folket rasende.
Gitt den nåværende situasjonen mente kanskje Sánchez og regjeringen at det er bedre å utlyse valget nå enn å vente i månedsvis og således oppleve enda mer motstand, både politisk og fra folket. Det kan akkumulere ytterligere politisk skade på PSOE.
Selvmedlidenhet og selvskryt
Sánchez synes å ha store problemer med å ta inn over seg hva det spanske folket ønsker seg, men han er god til å fremholde selvmedlidenhet:
«For mer enn tre år siden bestemte velgerne seg nok en gang for en progressiv koalisjonsregjering. Vi har måttet håndtere enestående kriser, navigere i en svært vanskelig internasjonal situasjon; vi har måttet samarbeide med et svært konfronterende parlament. Vi har måttet kjempe mot svært mektige eliter som ikke stiller til valg, men som ønsker å kontrollere landet vårt. Og med den verste opposisjonen i historien, som blokkerer politikk som er bra for landet og saboterer den fra de autonome regionene», hevdet Sánchez i talen sin til folket.
Så gikk det fra selvmedlidenhet til selvskryt:
«Vi har gjort alt i vår makt; vi har strebet etter å bygge en bedre verden. Vi støttet Ukraina, EU og FN, og bekjempet tyranner og tekno-oligarker. Vi har doblet vår internasjonale bistand. Alt dette har gjort Spania til en global referanse for fred, feminisme og velstand. Vi har oppnådd de beste økonomiske og sosiale resultatene av alle regjeringer. Dette er et faktum», fortsatte Sánchez.
Her lider Sánchez av samme problemer som vår egen regjering og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap): Folk flest merker lite eller ingenting av det de skryter av.
Problemet til Sánchez er at de trenger mer av folkets støtte. «Vi må sørge for at parlamentet gir oss et mye bredere progressivt flertall», nærmest bønnfaller han.
På under to år er dette tredje gangen statsminister Pedro Sánchez har vurdert nyvalg. De tidligere gangene var først i april 2024, da etterforskningen av korrupsjonsmistenkte Begoña Gómez (hans kone) ble offentlig. Deretter kom juni 2025, da han vurderte å utlyse nyvalg og trekke seg etter Cerdán-rapporten. Santos Cerdán var daværende organisasjonssekretær i PSOE og en nær politisk medarbeider av Sánchez som ble mistenkt for korrupsjon med hvordan han håndterte penger eller ved ulovlige provisjoner knyttet til offentlige byggekontrakter. Da rapporten ble kjent trakk Cerdán seg umiddelbart som organisasjonssekretær og som parlamentsmedlem.
Men denne ganger skjer det altså. Det kan bli spennende om også denne sosialistregjeringen i Europa faller.