#Mens orkesteret fortsetter å spille

Jeg er nok ikke den eneste de siste årene som har registrert at i omgivelsene mine er det flere som diskuterer på hvilket kontinent barn og barnebarn kan ha en fremtid. De har gitt opp troen på Europas fremtid grunnet innvandringens åpenbare negative konsekvenser i dag, og de like åpenbare perspektivene rundt befolkningsveksten som kommer i islamdominerte land i Afrika og Asia. Det vl si at de har gitt opp troen på at vårt politiske lederskap vil makte å ta ansvar. Der snakkes det fremdeles lovprisende om ”integrering” – vår tids trylleformular?

Skal man kunne forstå Europa etter terrorhandlingen i Paris er det to bøker som må leses, hevder Finansavisens Ole Asbjørn Ness, og peker på bøkene til den utskjelte Christian Tybring-Gjedde og outsideren Asle Toje.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) er mannen ”alle” ynder å ta avstand til. Han kan si hva han vil, like fullt er det helt legitimt å offentlig gå til personangrep på ham heller enn å forholde seg til sak. Mindre nedrig blir det ikke når Aftenposten velger å dytte en 18-årig muslimsk jente foran seg. Det er ikke akkurat noe jevnbyrdig par avisen vil koble. Tybring-Gjedde sitter i saksa: sier han nei til å møte henne, kan han beskyldes for å ha fordommer mot muslimske ungjenter. Svarer han henne, beskyldes han etter all sannsynlighet for å ikke ha respekt for at hun bare er 18 år og dermed ikke har all den kunnskap som en voksen mann, dertil med tilnærmet 10 år fartstid på Stortinget, har. Da er det godt Norge har Elin Ørjasæter.

Dette er kommentaren til en statsråd i Frankrike, sosialisten og innenriksministeren Manuel Valls. For to måneder siden utga journalisten Éric Zemmour boken “Det franske selvmordet”, som slår nær sagt alle salgsrekorder, nå over en halv million solgte kopier. Da får den fornektende eliten selvsagt panikk? Det kan se slik ut i Norge også: ytterst få medier vil ta i den veldokumenterte og godt formulerte boken til Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om norsk innvandring, økonomi og kultur i et bærekraftig perspektiv.

Tittelen er uttalelse på Twitter fra en revolusjonær på venstresiden, musikkjournalisten Arild Rønsen. Rønsen mener Tybring-Gjedde gjør seg ”veldig bra i bokform!” Det ser ut til at Rønsen og Tybring-Gjedde treffer hverandre på noen grunnleggende verdier, som kvinners likestilling og homofiles rett til å slippe tukt. Det ser ut til å ha gått opp også et annet lys for Rønsen: Tybring-Gjedde er ikke mot innvandrere, like lite som han er mot pasienter. Det handler om kritikk av innvandringspolitikkens (mangel på) bærekraft.

Christian Tybring-Gjedde skulle egentlig sysle med finans og forsvar innen politikken. Av en åpenbar grunn er det den mest dramatiske samfunnsomveltningen i moderne historie, innvandringen, som romsterer i hodet hans døgnet rundt, og det med en intensitet og lidenskap få andre politikere forunt. Han kan derfor feltet antakelig bedre enn noen annen politiker på Stortinget. Jeg kan ikke se for meg at en eneste en annen i sistenevnte kategori kunne levert et så faglig etterrettelig og velfundert skriv mellom to permer som Tybring-Gjedde. Derfor tier de andre – vel vitende at de har ikke en sjanse til å vinne en debatt mot han?

Christian Tybring-Gjedde (FrP) er kanskje mest kjent som en frittalende mann i innvandrings- og integreringspolitikken. Da Fremskrittspartiet kom i regjering, ble Tybring-Gjedde stille. I dag kommer han med bok, der han spør om «det var verdt» å gå i regjering med Høyre.