#Israel

Israel og India har til felles at de står overfor naboland med statsstøttede terrorgrupper som opererer blant sivile. Mens Israel har Palestina, har India Pakistan. Israel kjemper mot Hamas og Hizbolla, India kjemper mot Lashkar-e-Taiba og Jaish e-Mohammed.

Fornektelse av brutaliteten dukket opp bare timer etter at pogromen utspilte seg, konkluderer den svært grundige rapporten utarbeidet av en tverrpolitisk gruppe britiske parlamentarikere, som undersøker både de faktiske hendelsene, deres konsekvenser og Storbritannias respons. Dokumentet er basert på vitnesbyrd, etterretning og analyser og beskriver i detalj grusomheter som massakrer i kibbutzer, seksualisert vold og tortur. Rapporten fokuserer på Hamas' handlinger, Israels respons, og bredere geopolitiske implikasjoner, inkludert Storbritannias rolle som alliert. Anbefalingene i den tverrpolitiske rapporten er klokkeklare: styrk støtten til Israel gjennom etterretningssamarbeid, sanksjoner mot Hamas og deres støttespillere (som Iran), og øk fokuset på å motarbeide antisemittisme nasjonalt og internasjonalt. 

Jøder trakasseres og marginaliseres av venstreradikale studenter ved blant annet Columbia University. Dette får nå konsekvenser: Trump-administrasjonen struper den årlige bevilgningen til universitetet på 400 millioner dollar. I tillegg skattlegges private donasjoner til universitetet. Universitetet i Colombia er et av de mest prestisjetunge i USA, der fokus på rasetilhørighet og åpen antisemittisme har fått dominere i korridorene.

Våpenhvilen fra 19. januar til 1. mars skulle utgjøre fase én, og skulle først og fremst benyttes for utveksling av fanger fra Israel og gisler fra Hamas. Fase to skulle altså ha startet for om lag to uker siden, men samtalene har gått helt i stå. I natt brøt det løs igjen.

Norske politikere luller seg inn i en forestilling om at jo mer penger som deles ut til palestinerne, jo større er sannsynligheten for at jøder og arabere vil kunne bo side ved side i hver sin demokratiske stat. Det vil aldri fungere - hvis ikke Golda Meir får oppfylt sitt ønske.

For noen år siden utkom det en bok som gikk under radaren hos oss i HRS. Den er skrevet av Ragnar Hatlem og tar for seg det folkerettslige grunnlag bak etableringen av staten Israel. Boken har nå kommet i oppdatert utgave, og den fortjener så absolutt en omtale.

Av og til må man lure på om det finnes intelligent liv på Marienlyst, eller om journalistene i NRK bevisst underslår helt vesentlig informasjon for det norske folk.

I morgen skal Hamas returnere likene av fire gisler, inkludert Shiri og hennes små barn Kfir og Ariel, som var ni måneder og fire år gamle da de ble kidnappet under terrorangrepet 7. oktober 2023. Barnas far, Yarden, ble løslatt av Hamas 1. februar, som del av den første fasen av våpenhvileavtalen. Nå kommer altså resten av familien mest sannsynlig til Israel i likposer.

De demokratiske land, sammen med humanitære organisasjoner, må konfrontere UNRWA med selvstyremyndighetenes egne ord og avslutte farsen om et «humanitært» UNRWA, og stoppe brudd på menneskerettighetene.

Som en del av våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas skal Israel frigi et stort antall fengslede palestinske terrorister. Hvem er dette, hva slags straff soner de og hva har de gjort?

Verden har ikke sett slike gledesscener fra Gaza siden 7. oktober 2023 som de scenene som vises fra Gaza nå. Det bør være en reell vekker om at et fortsatt væpnet Hamas ikke kan være del av noen felles fred i nær framtid. Veien videre vil måtte ha fokus på å fjerne Hamas, avradikalisere befolkningen og parallelt støtte den iranske frihetskampen. 

Etter at Støre-regjeringen anerkjente Palestina som en egen stat, synes det å ligge mye prestisje i å få anerkjent en slik beslutning. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) ledet onsdag 15. januar et internasjonalt møte, den såkalte globale alliansen for implementeringen av tostatsløsningen, hvor over 80 land og organisasjoner deltok, og hvor det heter at det er "sterk internasjonal støtte". Men hvordan kan vi egentlig vite det?

En våpenhvile kan snart være på plass mellom Israel og Hamas, meldes det i en rekke medier. At fred er nær forestående er ikke nødvendigvis riktig. "Vi er i en situasjon der tempoet Hamas bygger seg opp igjen, er høyere enn tempoet IDF utrydder dem", sier Amir Avivi, pensjonert israelsk brigadegeneral, med henvisning til Israel Defense Forces. "Mohammed Sinwar styrer alt", opplyser brigadegeneralen til Wall Street Journal. 

Av og til overgår virkeligheten fantasien. Som når en ung mann blir nektet å kjøpe pølse fordi han er jøde. Dette skjedde faktisk nyttårsaften på Narvesen i Bergen. Og det ble filmet.

Det er ikke lett å være statsminister i Israel. Først blir man anklaget av Sør-Afrika for å drive folkemord mot et land som ikke eksisterer. Deretter blir det sendt ut en internasjonal arrestordre - fra en domstol man ikke er medlem av - for å ha sultet ut Gazas befolkning. Bortsett fra at den samme befolkningen sier at det er mer enn nok mat, men prisen er for høy.

Sannheten er like smertefull som katastrofal. Som samfunn har Norge valgt islam. Dermed har vi fravalgt den mest vellykkede religiøse minoriteten i landet vårt: jødene. Det åpne jødiske livet er på rask vei til å bli historie. Denne tragedien kan vi ikke minst takke utenriksminister Espen Barth Eide for. Samt alle forutgående regjeringer som aktivt importerte det utvidede Midtøsten. Ingen av dem er uskyldige.

Skal man vite hva som foregår i Israel generelt og i Gaza spesielt kan man glemme norske medier. Da må man lese de israelske avisene. Det har vi gjort fordi der kommer det for eksempel fra IDFs leting etter gislene som er gjemt unna i tunnelene under Gaza.

Israelsk etterretning antyder at Iran forbereder seg på å angripe Israel fra irakisk territorium i de kommende dagene, muligens før det amerikanske presidentvalget 5. november, rapporterte Axios torsdag. Mens Israel venter på det iranske angrepet, er den sekulære sønnen til Irans siste sjah, Reza Pahlavi, tydelig på dette: -Khamenei nærmer seg en direkte krig som han ikke kan vinne trinn for trinn; En krig som verken er nasjonal eller patriotisk.

Den danske statsminister Mette Frederiksen (S) er forbilledlig klar i sine uttalelser om sin støtte til Israel og sin avstand fra terrororganisasjoner som Hamas og deres støttespillere i Vesten - i motsetning til norske politikere. Frederiksen påpeker at antisemittismen er plusset opp på en "helt ufattelig måte" - og det først og fremst fra innvandrere og den mer ytre venstresiden. Selv har hun vanskelig for å forstå ignoransen overfor jødene i Vesten. Hennes kritikere beskylder henne for å være "barnemorder" og ha "blod på hendene", mens støttespillere peker på at vi er nødt å stå på Vesten side - hvis frihet, demokrati og menneskerettigheter betyr noe.

Markeringen av årsdagen for Hamas' terrorangrep mot Israel ble et ubehagelig innblikk i akademisk ordlegging, omskriving av reelle hendelser og en falsk balanse mellom jødehat og muslimhat. Det er ikke bare statsminister Jons Gahr Støre (Ap) som bør børste støv av Flemming Roses bok "Taushetens tyranni", det samme bør Høyre-leder Erna Solberg. Tausheten fra dem som har lovet å "aldri tie, aldri glemme" ga jødenes markering et svært ubehagelig skjær. 

Terrorforsker Magnus Ranstorp er aktuell med en ny bok om Hamas. Her tar han leserne med på sin reise gjennom den islamistiske terrorbevegelsen og de mange sentrale aktørene han har møtt opp gjennom årene, blant andre Hamas-grunnleggeren Ahmed Yassin. Ranstorp er klar i talen; Hamas dyrker hatet mot Israel, de vil ikke ha fred, deres kompromissløshet og angrep på Israel fører til at flere palestinere støtter dem, Hamas fungerer som en "velferdsstat" som sikrer dem ytterligere støtte, befolkningen er islamisert, totstatsløsningen er død - og venstrefløyen i Vesten og islamistene er inngått i en sprengfarlig allianse.

På ettårsdagen for det største terrorangrepet på jøder siden andre verdenskrig, der over 1.500 uskyldige israelere ble massakrert og 250 tatt som gisler, så demonstrerer aktivistene på den pro-palestinske siden igjen. Historiens dom kan bli at de er nyttige idioter for militante islamske fundamentalister.

I en videotale rettet mot det iranske folket klarer Israels statsminister å ydmyke mullah-styret i Iran, samtidig som han illustrerer til fulle at krigen i Midtøsten er en sivilisasjonskamp. Den islamske republikken som trekker i trådene til terrorgruppene Hamas og Hizbollah framstår handlingslammet og presset opp i et hjørne.

Etter at flere særs viktige ledere i Iran-aksen er blitt ekspedert til evigheten, sannsynligvis av israelske militære, etterretningstjenestene Mossad og Aman, og lokale helter av en eller annen variant, har panikken spredt seg blant aksens gjenværende topper. Dette inkluderer også den islamske republikken Irans høyeste leder, Seyyed Ali Hosseini Khamenei. Vår kontakt, veteran i etterretningstjenesten, gir en ganske annen analyse av krigen enn analysene norske medier holder seg med.