#innvandring

Statskanalen har sover i flere tiår, men åpenbart fått seg en kraftig vekker. Hva som har skjedd er vanskelig å vite, men det ville ikke forundre om det er BBC-skandalen som ble avgjørende. De siste dagene har i alle fall NRK "plutselig" begynt å melde både om de raske befolkningsendringene knyttet til innvandring og om negative konsekvenser av innvandringen. Kan vi forvente mer ærlighet derfra fremover?

Nå mener amerikanerne alvor. De er dypt bekymret for den vanvittige og utbredte kriminaliteten i Europa drevet av ikke-vestlig innvandring. Diplomater ved amerikanske ambassader har nå fått to oppdrag: 1) Overvåk og rapporter kriminaliteten. 2) Press Europa til å stramme inn innvandringen. I klartekst skal diplomatene «regelmessig engasjere vertsregjeringer for å ta opp amerikanske bekymringer om voldskriminalitet knyttet til personer med innvandrerbakgrunn». Hva gjør Europa nå?

Middelalderens flagellanter var en religiøs bevegelse der man påførte seg selv smerte for å bli garantert en raskere vei til Paradis. Det er lett å trekke paralleller til det vi erfarer hos oss i dag der vi tolererer forhold som hadde vært utenkelige for bare noen få tiår siden. Ikke bare tolererer vi det, vi erfarer også at det mange steder ikke anses moralsk riktig å gi uttrykk for at man misliker samfunnsutviklingen. Må vi virkelig finne oss i det?

Skal vi kun forholde oss til norske medier handler krisen i BBC først og fremst om uærlig redigering av en tale fra Trump i 2021. Men det som utspiller seg rett foran øynene våre kan være kollapsen av en av de mest sentrale britiske institusjonene. En kollaps som også kan ramme vår egen statskanal NRK. 

Norge, Danmark, ja, hele Vest-Europa, er rammet av den samme krisen. Nemlig den massive legitimitets-krisen som er skapt av "den politiske eliten". Åpne grenser for hele det utvidede Midtøsten, en politikk som ikke har bred støtte i folkene. "Det grønne skiftet", en samfunnsomveltning som heller ikke har bred støtte i folket. Listen er lenger, og den danske toppolitikeren pg forfatteren Henrik Dahl forklarer det logiske: Den manglende legitimiteten til "eliten" har presset frem en høyrepopulistisk bølge. For som man roper i skogen får man nemlig svar.

Det er dramatisk. Rett og slett. Man ser det med det blotte øyet. Sverigedemokraterna ved Jimmie Åkesson har laget et interaktivt kart over migrasjonen til Sverige i perioden 2002 - 2022. Migrasjonskartet, som det kalles, visualiserer den demografiske utviklingen de siste to tiårene. Utskiftningen av befolkningen kan ikke fornektes lenger. Den skjer og den er observerbar med ett tastetrykk. Samtidig raser debatten i Danmark rundt repatriering av dem som ikke vil vårt demokrati vel.

Spenninger mellom innvandrere og briter har skutt i været til rekordnivå, viser en ny meningsmåling. Britene er også lei av politisk korrekthet viser de nye tallene. De vil søke seg tilbake til det kjente og tradisjonelle britiske.

En Venstrepolitiker har tilkjennegitt at partiet hans har tatt fullstendig feil i innvandrings- og integreringspolitikken, men hva så? Hvor går den politisk veien videre? Hvordan skal man komme nærmere kjernen for hvor det skar seg - og dermed etablere en realpolitikk som fungerer for Norge?

I tidligere tider var det her franskmennene begravde sine største konger. I dag er det halal og haram som fullstendig har overtatt. Svinekjøtt, alkohol og vestlige moteklær - glem det. Her er det hijab og vide kjortler som gjelder. Politiet kan glemme å ta seg inn her, endog ved trusler mot liv og helbred. I byen Saint-Denis råder fortvilelsen blant de franskmennene som er igjen i denne byen 10 km fra Paris. Hva tenker de innvandringsvennlige i Norge om det? Så langt er det jo det samme de ønsker etablert her.

I Norge fosser FrP frem, i Danmark gjør Dansk Folkeparti det samme. Jimmie Åkesson er Sveriges fremste politiske realist og belønnes stort for det på meningsmålingene. Utskjelte og fascisme-erklærte Åkesson troner på borgerlig svensk side. Hvorfor skjer dette? Det handler om innvandringens negative konsekvenser som folk opplever i hverdagen og som de gamle partiene nekter å ta på alvor. De nekter altså å beskytte sitt eget folk, det samme gjelder deres iver etter mer og mer globalisme, mer EU, og med konvensjoner som en religiøse rettesnor. Men på grasrota vil folk flest ha mer trygghet og sterke, beskyttende nasjonalstater.

Stadig flere briter ser mørkt på eget lands tilstand, viser meningsmålinger. Hele 82 prosent mener at Storbritannia er i dårlig forfatning. Kun én prosent mener at landet er i "svært god stand". Samtidig stormer Reform UK frem på meningsmålingene og er nå landets desidert største parti. Det er med andre ord håp for fremtiden, mener mange.

Statsminister Mette Frederiksen åpner opp for muligheten for religionskrig i Europa. Hun tror dog ikke at det blir krig mellom islam og kristendommen i Danmark, sier hun, og begrunner det med landets strenge innvandringspolitikk. Igjen viser Frederiksen at hun er innforstått med at islam og koranen ikke kan forenes med et fritt og åpent sekulært demokrati. Kan man se for seg statsminister Støre uttale seg om dette spørsmålet? Nei, fordi mediene spør ham ikke.

Tidligere Egypts ambassadør til Norge, Amr Ramadan, er klokkeklar når han analyserer Norges posisjon som ikkemedlem av EU. - Landets ikke-medlemskap gir landet frihet til å avvike fra den kollektive europeiske posisjonen. Denne større frihetsmarginen tjener palestinske og arabiske sakers interesser.

På lørdag mobiliserte Tommy Robinson tusenvis av briter, der antallet er blitt en debatt i seg selv, under fanen "Unite the Kingdom" (Foren kongeriket) i en protest mot landets liberale innvandringspolitikk. Flere spørsmål henger i luften: Hvordan klarte Robinson å samle så mange mennesker? Hvorfor var ikke Nigel Farage (Reform UK) tilstede? Kan demonstrasjonen forklares som en slags ideologisk buffersone for å forhindre at ytterligere misnøye med innvandringen brer om seg i landet? Er Storbritannia i en tilstand av desperasjon? 

Socialdemokratiet i Danmark, anført av statsminister Mette Frederiksen, vil sette strengere innvandringspolitikk på toppen av agendaen de kommende årene. Hun vil at Danmark skal "forbli et kristent land". Derfor skal innvandringen strupes fra land med verdier som er i strid med de danske. På partikongressen for Socialdemokratiet der Frederiksens ord falt, var både Jonas Gahr Støre og Sveriges Magdalena Andersson med på videolink. Hva statsminister Støre tenkte da de krystallklare ordene falt fra søsterpartiets leder, er det nok mange av oss som gjerne skulle ha visst. Det man derimot med visshet kan slå fast, er at sosialdemokratene i Skandinavia er dypt splittet i spørsmål om innvandring, verdier og nasjonalstat. Og at Danmark er Europas ledestjerne.

Det ligger an til at dersom Ap vinner på mandag går partiet i regjering alene. Da må Ap gå til småpartiene for å få gjennom statsbudsjett. Dette betyr unektelig en større innvandring av migranter, asylanter og FN-flyktninger til Norge - et så lang generelt mislykket prosjekt. Vil folk virkelig dette?

Konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen er allerede nå så voldsomme at politikerne er handlingslammet. I lokalvalget i Nordrhein-Westfalen har partiene skrevet under på en "fairness-avtale" hvor de forplikter seg til å ikke si noe negativt om innvandrere eller innvandringens konsekvenser. Hva som er "rettferdig" med en slik avtale politikerne mellom vil nok ikke alle se betydningen av. 

Tysklands forbundskansler klarte i 2015 å slippe inn en million asylsøkere som hun ikke kjente identiteten til. Hun fryktet pressen da grensene ble åpnet, for hva om det ville sive ut redselsfulle bilder av kvinner og barn som ble avvist av væpnet politi på grensen dersom slusene ble lukket. Det var denne redselen som fikk Merkel til å hive fornuften på båten. I dag, ti år senere, er det fremdeles behovet for å være på den riktige siden av historien som dominerer tysk politikk.

Etter det tragiske drapet på Tamima (34) på Kampen i Oslo, utført av en 18-åring under barnevernets omsorg, har rasismedebatten i Norge igjen fått ny næring. Og igjen pekes det på «de høyreekstreme», som er blitt en svært omfangsrik gruppe. Når Aftenposten skilter med overskriften - «Frp har et ansvar for forebygge ekstremisme» - kan en spørre; hvem skal si noe om hva som er medienes ansvar?

De siste tiårene har den ene meningsmålingen etter den andre vist at flertallet i Vest-Europa og Norge er dypt urolig for islams fremvekst. Men uroen hjelper lite, for politikerne har for lengst snudd ryggen til slike målinger og fortsetter heller å spille søt musikk. Enten det er Høyre eller Ap som leder en regjering, endres ikke spillelisten. Ettertiden kan komme til å dømme både Støre og Solberg hardt. Nå undrer vi oss: Hvilke moskeer skal de denne gangen besøke før nasjonalvalget i september?

De borgerlige har våknet til et sjokk: De innfødte blir en minoritet. Dette skjer først i Sverige, dernest i Norge eller Danmark. Skandinavia blir på sikt en kopi av det utvidede Midtøsten. Dette kan ikke benektes lenger. Men benekte, det gjør mange ennå, og mediene vil helst ikke ta i problemstillingen. Det som skal til for å stanse denne utviklingen vil kreve så hard lut at kun mindretallet i dag vil akseptere tiltakene. Hva gjør vi som har forstått hvor det bærer?

Danmark har iverksatt en ny Maktutredning som skal komme med en tilstandsrapport om demokratiet, der mer enn 200 forskere er involvert. Det bekymringsfulle bakteppet for maktanalysen er at demokratiet er på tilbakegang globalt, da det er færre demokratier i verden i dag enn ved årtusenskiftet. I sum står demokratiet overfor en rekke farer, som vi må være obs på før det er for sent.

Danmark gir fra seg sitt eget land. Den demografiske utviklingen levner ingen tvil. Det samme er i ferd med å skje i andre europeiske land. Norge er selvsagt i samme bås. Altså er det dem som i lang tid har advart mot denne utviklingen, og som har blitt kalt fremmedfiendtlige, konspirasjonsteoretikere, islamofober og rasister, som hadde rett. Like fullt fortsetter ledende medier å vri på sannheten så godt de kan. For de tok jo grundig feil i vår tids viktigste spørsmål rundt invandringens dramatiske konsekvenser.

Den tyske regjeringen delte ut rekordmange statsborgerskap i fjor, nesten en kvart million fikk tyske pass. På topp ligger syrere og tyrkere. Advarselen i boken til den tidligere finansministeren i Berlin, Thilo Sarrazin, ser ut til å gå i oppfyllelse: "Tyskland avskaffer seg selv", skrev Sarrazin og boken solgte i mer enn 1 million eksemplarer. Boksjokket fikk likevel ikke politisk ledelse til å prøve å snu skuta. Det går fortere og fortere år for år mot et forlis. Det hjalp heller ikke med svært klare advarsler fra den danske avhoppeimamen. Heller ikke Danmark bremser opp.