#ICJ

Det er ikke lett å være statsminister i Israel. Først blir man anklaget av Sør-Afrika for å drive folkemord mot et land som ikke eksisterer. Deretter blir det sendt ut en internasjonal arrestordre - fra en domstol man ikke er medlem av - for å ha sultet ut Gazas befolkning. Bortsett fra at den samme befolkningen sier at det er mer enn nok mat, men prisen er for høy.

Ni måneder etter å ha fremmet sak for Den internasjonale domstolen i Haag, jobber Sør-Afrika med å forlenge fristen for å fremlegge bevis, avslører den israelske avisen Kan Reshet Bet. Sør-Afrikas taktikk er et forsøk på å "kjøpe tid", ganske enkelt fordi de har innsett at de ikke har nok bevis til å underbygge sine egne påstander om at Israel begår folkemord. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), nylig tilbake fra besøk i landet, forteller at Sør-Afrika er en stadig sterkere stemme globalt.

28. mai trådte regjeringen Støres anerkjennelse av Palestina offisielt i kraft. Parallelt bedriver norske medier ordgyteri og setter politikk foran sannferdig gjengivelse av hendelser. Den bisarre sympatien med Hamas, der propagandaen ruller uhindret og uten noe møte med kritiske spørsmål over landets sendeflater, lover ikke godt for fremtidig rettsanvendelse.

Hvorfor reageres det ikke på at et land som ligger tusenvis av kilometer fra Israel, nettopp er det landet som anklager Israel for folkemord i Gaza? I går startet FN-domstolen, Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), sine vurderinger om anklagene fra Sør-Afrika skal tas til følge. Mye tyder på at Sør-Afrika driver et planlagt, bevisst politisk spill.