#høyrepopulisme

Vestens liberale overklasse har tatt grundig feil, fastslås det i en bok som er rett rundt hjørnet. Nedlatende, bedrevitende og oppdragende venstreintellektuelle, kunstnere og akademikere, har monopolisert den gode smak og forvekslet den med etisk og politisk overlegenhet. Men "ondskapen" er vendt tilbake til Vesten - og Vesten er blitt sin egen verste motstander.

Er fremveksten av den såkalte høyrepopulismen ensidig skremmende? Og hvorfor har den vokst seg stadig større?

Lite synes mer populært for tiden enn å forklare velgeratferd til høyresidens fordel med høyrepopulisme. Hadde Wilders vunnet i Nederland ville det sendt sjokkbølger gjennom Europa, lyder analysene. At stadig flere i Europa er kritiske, og rett ut bekymret, for innvandringen, vil ikke mediene ta inn over seg. Men vi ser at politiske partier som tar denne bekymringen på alvor vinner terreng, og vi ser at etablerte partier får en innvandringskritisk tone når valg nærmer seg. De blir et ekko av av den såkalte høyrepopulismen. Det gjør de helt risikofritt, fordi andre er døråpnerne.

Den stagnerte venstresiden i politikken er nyttige idioter for islamistene, hevder Maajid Nawaz, samtidig som de bare bidrar til mer høyrepopulisme. Dette gir økte spenninger i et allerede betent samfunn der de fornuftige samtaler om islam, etnisitet og innvandring er blitt en umulighet.

En prest har presserende behov for å tømme seg i Dagbladet i dag. Han tar, mildt sagt, ikke en Gelius, da sistnevnte mener tiden er overmoden for å få løst islams dype problem med frihetsverdier. Nei, denne presten mener islamkritikk er populistisk, og det er farlig grunnet all ”antisemittisme og muslimhat”. Og ikke glem, islam er en verdensreligion, så hvordan våger Gelius å pirke i verdens mest destruktive makt i våre dager?

De nordiske landene har i dag en situasjon som kjennetegnes av høy sysselsetting, relativ stor likhet og gode velferdsordninger. Men hvis den nordiske modellen skal være livskraftig i 2030 krever det fornyelse og politisk handling. Dette fastslås i en ny omfattende fellesnordisk forskningsrapport, initiert av samarbeidsorganisasjonen for de nordiske sosialdemokratier og fagbevegelsen (SAMAK), som skal presenteres for blant annet Danmarks og Sveriges statsministre på tirsdag i Oslo. Av de truslene som trekkes frem for den nordiske modellen nevnes blant annet høyrepopulismen – som eksemplifiseres med det norske regjeringspartiet FrP, Dansk Folkeparti (DF) og Sverigedemokraterna (SD).

I en besynderlig tekst på egen blogg, tar professor Thomas Hylland Eriksen oss inn i hans antropologiske univers. Her viser han sin forakt for meningsmotstandere, spesielt Fremskrittspartiet, der vi skal vite at han som sosialantropolog er det motsatte av FrP. For mens intet menneskelig er fremmed for sosialantropologer som Hylland Eriksen, så er intet fremmed menneskelig for FrP og deres medløpere. Jeg skylder leserne å gjøre oppmerksom på at Hylland Eriksen har publisert innlegget sent lørdag kveld og at det i løpet av morgentimene i dag ble fjernet, uten kommentar.