Politikk

Velferdsstaten er historie i 2030?

De nordiske landene har i dag en situasjon som kjennetegnes av høy sysselsetting, relativ stor likhet og gode velferdsordninger. Men hvis den nordiske modellen skal være livskraftig i 2030 krever det fornyelse og politisk handling. Dette fastslås i en ny omfattende fellesnordisk forskningsrapport, initiert av samarbeidsorganisasjonen for de nordiske sosialdemokratier og fagbevegelsen (SAMAK), som skal presenteres for blant annet Danmarks og Sveriges statsministre på tirsdag i Oslo. Av de truslene som trekkes frem for den nordiske modellen nevnes blant annet høyrepopulismen – som eksemplifiseres med det norske regjeringspartiet FrP, Dansk Folkeparti (DF) og Sverigedemokraterna (SD).

Diagnosen av den nordiske velferdsmodell i 2014 er klar. Akkurat nå har den det godt og topper forsiden av ansette tidsskifter som The Economist. Men ser man inn i fremtiden er det en overhengende risiko for at den nordiske modellen mister pusten og sin robusthet, skriver Ugebrevet A4.

Det er samarbeidsorganisasjonen for de nordiske sosialdemokratier og fagbevegelsen, SAMAK, som for tre år siden satte i gang forskningsprosjektet for å få belyst hvilke nasjonale og internasjonale forandringer som påvirker den nordiske modellen. I tillegg har Foundation for European Progressive Studies (FEPS) vært med på å finansiere prosjektet. Spørsmålet som overordnet søkes besvart er hva som er utfordringene for den nordiske modellen i årene fram mot 2030.

Prosjektet er organisert med tre grunnlagsnotater som søker å besvare hva som er 1) bærebjelker i de nordiske modellene, 2) endringer i befolkningen og dens ønsker, behov og normer samt 3) endringer i modellenes ytre rammebetingelser. Det er også utarbeidet landnotater for hvert av de fem nordiske landene som fokuserer på hvordan de nasjonale modellene påvirkes av endringer i demografi, arbeidsliv, velferd, likestilling, fordeling, ønsker, normer og behov, i tillegg til internasjonale endringer knyttet til klima, økonomisk utvikling og politisk styring. Videre er det utarbeidet temanotater som tar for seg ulike områder, blant annet nordisk skattepolitikk mot 2030, forutsetningene for videre bærekraftig økonomisk vekst, velferdsmodellens framtidige finansiering og bærekraft, utviklingen i sysselsetting, arbeidsmigrasjon, arbeidsvilkår og forutsetningene for fagorganisering, kollektivavtaler og lønnsdannelse.

I det fellesnordiske forskningsprosjektet hevder velferds- og sysselsettingsforskerne at fundamentet under den nordiske modellen risikerer å rase hvis ikke politikerne i de forskjellige landene styrker grunnpilarene.

Professor Jon M. Hippe fra Fafo har vært prosjektleder for prosjektet kalt «Forvitring eller fornyelse i Norden 2014- 2030», som i kortform er døpt NordMod. Hippe peker på at i dag er den nordiske modellen en suksess, men at det er en rekke utfordringer som verken politikere eller arbeidsmarkedets parter kan lukke øynene for. For selv om de nordiske landene hittil har vist stor evne til å reformere seg, som også må fortsette, må den nordiske arbeiderbevegelsen definere en reformagenda. Den må både handle om konkret politikk, men også om partienes og fagbevegelsens rolle. Hippe viser til at ingen andre kan komme og fikse det for dem. Arbeiderbevegelsen må selv handle og vi snakker i morgen, ikke i overmorgen.

Fra dansk side har blant annet senterleder Søren Kaj Andersen fra FAOS på Københavns Universitet vært en del av teamet. Andersen understreker at den nordiske modellen med høy sysselsetting, relativt likhet og et velorganisert arbeidsmarked risikerer å forfalle. Han viser til at vi allerede nå kan se tendenser til at modellen forvitrer, blant annet med fallende sysselsetting, færre fagorganiserte og økt ulikhet. I tillegg har vi den kommende eldrebølgen, sterk vekst i innvandringen og økt internasjonal konkurranse.

Fafos Hippe peker også på høyrepopulismen som en trussel. Her trekkes FrP, Dansk Folkeparti (DF) og Sverigedemokraterna (SD) frem. Han hevder at de høyrepopulistiske partiene har fått en stor og dominerende posisjon i de nordiske landene, noe som utfordrer alle politiske partier, men særlig sosialdemokratiene fordi deres kjernevelgere ofte går til høyrepopulistiske partier. Dermed utfordrer høyrepopulismen den nordiske modell.

Med andre ord kan det meste tyde på at forskerne legger til grunn at den nordiske modellen eies ene og alene av sosialdemokratiene. Glemte jeg forresten å si at forskningsleder Hippe også understreker at Fafo er et uavhengig forskningsinstitutt?

Sluttrapporten fra prosjektet har fått tittelen «Den nordiske modellen mot 2030. Et nytt kapittel?» og presenteres på den nordiske arbeiderkongressen som avholdes i Oslo 11. – 12. november. Kongressen overføres direkte på denne nettsiden: http://www.lo.no/samak/ Der finnes også programmet for konferansen.

Ugebrevet A4 Advarsel: Den nordiske supermodel kan smuldre på få år