«Jeg har lenge sett frem til dagen i dag: endelig kan vi legge frem stortingsmeldingene om tros- og livssynssamfunn og om Opplysningsvesenets fond».
Slik åpnet tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) pressekonferansen 21. juni om den nye meldingen om tros- og livssynssamfunn og en ny felles lov for alle tros- og livssynssamfunn, som erstatter gjeldende kirkelov, trossamfunnslov og livssynssamfunnslov.
Kirken har valgt
Det hele handler om det ivrige arbeidet, som har pågått over flere år, for å skille stat og kirke (men det kan være at man heller burde prioritere å skille politikk og religion), samtidig med vektlegging av likebehandling av Den norske kirke (DNK) og alle andre tros- og livssynssamfunn. Eller som statsråd Ropstad sier det:
«Det livsynsåpne samfunnet blir tydelig forankret. Religion skal ha en naturlig plass i det offentlige rom. Vi viser at vi vil ha et livsynsåpent, ikke livssynsnøytralt samfunn».
Faksimile fra Kristeligt Dagblad
Med andre ord: religion og livssyn skal få en «naturlig» og statsforankret plass i offentligheten – åpenbart fordi den fortjener det? I alle fall fortsetter Ropstad (min uthev.):
«Vi ønsker å motarbeide en utvikling der tro og livssyn skal gjemmes bort i det private rom.»
«Den nye loven viderefører en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og løfter frem den samfunnsskapende kraften til tros- og livssynssamfunnene våre».
Dette hører vi altså fra det som skal være en borgerlig regjering. En ting er nå at denne loven innebærer at moské-Norge får mer av våre felles penger, men har heller ingen i denne Regjeringen fått med seg at DNK, for øvrig også kirker i store deler av Vest-Europa, har valgt politisk side i denne «samfunnsskapende kraften»? Det er nok mange av oss som har gitt opp å besøke folkekirken, da vi ikke orker mer av den «politiske massemønstringen».
Eller som sogneprest Merete Bøye sier i en kommentar i en dansk avis:
«Nå er det ikke samfunnet, men kirken som er blitt sosialistisk. Det er kirken som lukker døren for deg, hvis du ikke retter deg inn etter de sosialistiske multikultur-paroler».
Bøye viser i denne sammenheng til et banner som vaier på en evangelisk kirke i Berlin: RECHTSPOPULISMUS schadet der Seele (på norsk: HØYREPOPULISMEN skader sjelen).
Det kan være at denne kirken, Helligkors Kirke på Blücherplatz i sentrum av Berlin, har rett – og at selv de borgerlige politikerne på nasjonalt plan kollektivt har fått samme skade.
Staten, altså du og jeg, betaler
Regjeringen vektlegger likebehandling av alle tros- og livssynsamfunn. Det skal skje blant annet med «gode finansieringsordninger».
DNK skal finansieres av både staten og kommunene, og tilskuddsordningen for andre tros- og livssynssamfunn statliggjøres, der utbetalingen skal skje fra staten. Har ditt godkjente «samfunn» mer enn 50 medlemmer, da er pengene i boks. Og så rosinen i finansieringspølsa når det gjelder likebehandling: Alle medlemmer, også barn under 15 år, skal telle med når statstilskuddet til tros- og livssynssamfunn beregnes. Det lover jo særdeles godt med den demografiske utviklingen vi har.
Det som Ropstad derimot ikke sa et ord om på pressekonferansen, er at tros- og livssynsamfunn fortsatt kan motta penger fra utlandet. Det forlanges bare at det opplyses om bidrag fra utlandet.
Det er lite nytt når det gjelder muligheten for å bli fratatt statsstøtte, så derfor unngikk Ropstad også dette temaet på pressekonferansen. Men det heter i forslaget at tros- eller livssynssamfunn som utøver eller støtter vold eller tvang eller lignende, kan miste tilskudd etter en helhetsvurdering.
«Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes. Tilskudd kan også nektes eller avkortes dersom samfunnet oppfordrer eller gir støtte til krenkelser som er nevnt i dette leddet.»
Det absurde er at staten bruker millioner av kroner hvert år for å bekjempe tvangsekteskap, sosial kontroll, kvinners ufrihet og lignende, samtidig som vi vet hvilken «statsstøttet religion» som har dette som del av sin ideologi.
Kan Fremskrittspartiet også spise denne kamelen i sitt regjeringssamarbeid?
HRS kommer med mer, også med intervju av FrP-ere.