Temperaturen var høy i tirsdagens Debatten om skolenedleggelser. Eksempelfylket var Innlandet, der elevtallet er redusert med formidable 3500 de siste ti årene alene, og der lokalpolitikerne vil legge ned to videregående skoler for at elevene får sitt lovpålagte utvalg av linjevalg (samt noe kremtende også med henvisning til kommuneøkonomi). Bygdefolket nekter å se at bygdene skal dø ut, mens politikerne nekter å se at kommuner, i likhet med mennesker, trenger lindrende behandling i livets sluttfase. 

Nå mener også president for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, at medlemslandene bør se om de kan etablere retursentre utenfor EU for asylsøkere. Samtidig vekket det stor oppstandelse i helgen at den EU-vennlige Donald Tusk uttalte at han vil suspendere folks rett til å søke asyl i landet. Imens er Italia begynt å sende asylsøkere til Albania. Man har innsett at dagens regelverk ikke holder mål. Det spørs hva en kan vente seg av morgendagens toppmøte i EU.

"Et verdenssamfunn som har sendt 10.000 soldater fra 46 land og som ikke klarer å sette opp sikre korridorer eller områder hvor befolkningen kan være trygge, er et FN som har feilet. Dette er en fallitterklæring for FN" skriver Erlend Larsen, veteran fra FN-styrkene i Libanon og stortingsrepresentant for Høyre, i kjølvannet av krigshandlingene mellom Hizbollah og Israel. Vår kontakt, veteran fra E-tjenesten, gir ytterligere informasjon. FN-svikten er alvorlig og har vært det i lang tid, sier han.

Aftenposten har i en artikkelserie "avdekket systemsvikt og lovbrudd i barnevernets håndtering av strengt fortrolig adresse (kode 6)". Aftenpostens journalister mener å ha avdekket "brudd på menneskerettigheter" når de finner at barn "blir værende for lenge på kode 6". Dette er barn av foreldre som har mishandlet dem på det groveste, inkludert foreldre som har drept barnas søsken. Det er et vrengebilde av menneskerettigheter å kreve "kontinuerlig vurdering" av om kode 6 skal opprettholdes. 

Det er ikke mye silkehansker å spore i dansk politikk når det kommer til kriminalitet. Partiet De Konservative lanserer to forslag som skal gjøre livet til kriminelle "mest mulig surt". Bor de i kommunal bolig skal de kunne kastes ut, og fotlenke skal tas i bruk for å holde dem unna visse steder. 

Vi så det i helgen da statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre gikk ut å hevdet at FrPs politikk og Sylvi Listhaug vil skape "svenske tilstander". Det vi så, er sentrumspartier som beveger seg mot høyre fordi de har mistet grepet om velgerne. Utvilsomt er det politiske landskapet i Europa i endring der en stadig mer høyredreining av politikk er blitt en normalitet, men hvor god er strategien med å dilte etter andre partier?

Drammens Tidende har avslørt at en mann som jobber som frivillig i en organisasjon som arbeider med vanskeligstilt ungdom selv står tiltalt for drapsforsøk. Avsløringen bør være en vekker. «Mangfoldsrekrutteringen» til arbeid i sosialsektoren i vårt naboland har ført til en trend det er all grunn til å advare mot: Ansatte rekrutterer unge inn i grov organisert kriminalitet. 

De skriker i landets gater, i mediene og selv vår sittende regjering bruker ordet. "Folkemord". "Folkemordet på Gaza". I stor grad både ropes det og sies det uimotsagt, til tross for at det ikke er bekreftet noe folkemord. Det finnes en historisk parallell med tilsvarende overforbruk av begrepet. Hitler påsto at sudetentyskerne ble utsatt for diskriminering og folkemord, og brukte det som begrunnelse overfor de andre stormaktene. Hvordan det gikk vet vi. 

Omtrent en tredjedel av alle som ble dømt for voldtekt og grov vold i fjor i Danmark, var personer fra ikke-vestlige land eller deres etterkommere. Det er en sterk overrepresentasjon. Og justisministeren er rasende.

Det er skremmende tall Berlingske har fått innsikt i. I fire ikke-vestlige familier, med tilsammen 92 personer over 8 år, bosatt i Aarhus Vest i Danmark, har 90 (!) av disse er blitt siktet for kriminalitet. Når det gjelder siktelser og mistenkte for lovovertredelser, snakker vi nesten 5.000 tilfeller for disse 90 personene. 

Mye kan tyde på at Ap og Sp allerede har tapt neste stortingsvalg. I løpet av de over tre årene de har sittet i regjering har det norske folk nærmest daglig blitt servert dårlige nyheter etterfulgt av like dårlige forklaringer. For uansett hva som skjer eller ikke skjer, så er det alltid noen andres skyld. På inn- og utpust forteller den skandaliserte regjeringen, med så mange statsrådsskandaler på CV-en at man har mistet oversikten, at de har "styrt Norge trygt i krevende tider". Man skulle ønske at flere lyttet til milliardær Jens Rugseth.

Det er mer enn tre tiår siden sist, skriver Wall Street Journal, og en rekke meningsmålinger viser samme utvikling. Når amerikanere blir spurt om hvordan de identifiserer seg politisk, svarer nå flertallet at de kaller seg republikanere. Det er likevel ingen automatikk i at den republikanske presidentkandidaten vinner det stadig nærmere forestående valget. Det klokeste Trump kan gjøre er sannsynligvis å gjøre det samme som Høyre klassisk gjør her hjemme: Sitte dørgende stille i båten og høste velgere på motstandernes forutsigbare fadeser.

Den danske statsminister Mette Frederiksen (S) er forbilledlig klar i sine uttalelser om sin støtte til Israel og sin avstand fra terrororganisasjoner som Hamas og deres støttespillere i Vesten - i motsetning til norske politikere. Frederiksen påpeker at antisemittismen er plusset opp på en "helt ufattelig måte" - og det først og fremst fra innvandrere og den mer ytre venstresiden. Selv har hun vanskelig for å forstå ignoransen overfor jødene i Vesten. Hennes kritikere beskylder henne for å være "barnemorder" og ha "blod på hendene", mens støttespillere peker på at vi er nødt å stå på Vesten side - hvis frihet, demokrati og menneskerettigheter betyr noe.

Den kanadiske opposisjonslederen Pierre Poilievre sier at et israelsk angrep på Irans atomanlegg «ville være en gave til menneskeheten fra den jødiske staten». Med det utsagnet følger han presidentkandidat Donald Trumps oppfordring til Israel om det samme: - Prioriter å hindre iransk atomkapasitet. 

Norge velter seg i en oljesmurt økonomi og gode og dårlige formål som stort sett hvert år får økt sine budsjetter - men det sytes og jamres uansett. Så er den økonomiske situasjonen en annen i Europa, og kanskje verst i Frankrike. Men det er en situasjon Norge kan ta lærdom av.

Dagen etter markeringen av den bestialske terroren Hamas utøvde mot Israel for ett år siden, er trusselen mot jødiske og israelske mål i Norge så høy at PST har valgt å heve trusselnivået til 4. Skalaen går fra 1 til 5, der 4 leses som høy trusselfare. 

Markeringen av årsdagen for Hamas' terrorangrep mot Israel ble et ubehagelig innblikk i akademisk ordlegging, omskriving av reelle hendelser og en falsk balanse mellom jødehat og muslimhat. Det er ikke bare statsminister Jons Gahr Støre (Ap) som bør børste støv av Flemming Roses bok "Taushetens tyranni", det samme bør Høyre-leder Erna Solberg. Tausheten fra dem som har lovet å "aldri tie, aldri glemme" ga jødenes markering et svært ubehagelig skjær. 

Dansk Folkepartis leder, Morten Messerschmidt, er siktet for rasisme. «Jeg er siktet – for å ha fortalt sannheten», sier han. Messerschmidt er siktet etter den såkalte rasismeparagrafen, og det for en ytring som han er dømt for tidligere - tilbake til 2002. Selv hevder han at siktelsen er politisk motivert.

Terrorforsker Magnus Ranstorp er aktuell med en ny bok om Hamas. Her tar han leserne med på sin reise gjennom den islamistiske terrorbevegelsen og de mange sentrale aktørene han har møtt opp gjennom årene, blant andre Hamas-grunnleggeren Ahmed Yassin. Ranstorp er klar i talen; Hamas dyrker hatet mot Israel, de vil ikke ha fred, deres kompromissløshet og angrep på Israel fører til at flere palestinere støtter dem, Hamas fungerer som en "velferdsstat" som sikrer dem ytterligere støtte, befolkningen er islamisert, totstatsløsningen er død - og venstrefløyen i Vesten og islamistene er inngått i en sprengfarlig allianse.

På ettårsdagen for det største terrorangrepet på jøder siden andre verdenskrig, der over 1.500 uskyldige israelere ble massakrert og 250 tatt som gisler, så demonstrerer aktivistene på den pro-palestinske siden igjen. Historiens dom kan bli at de er nyttige idioter for militante islamske fundamentalister.

Dagen i dag er årsdagen for det bestialske terrorangrepet i Israel der Hamas lemlestet, voldtok og slaktet 1200 mennesker. De gjorde det ikke kaldblodig, de gjorde det i ekstatisk glede, og gleden spredte seg i hjemmepublikummet, ikke bare på Gazsstripen, men utover Midtøsten og sågar til lille Norge. Israels respons på terror er en kamp for egen eksistens, og samtidig er den en kamp for vår sivilisasjon.

Den israelske etterretningstjenesten Mossad har avslørt at angrep på jøder eller jødiske mål i Sverige har blitt bestilt og betalt av Iran via svenske gjenger. Nå frykter også dansk politi at gjenger i Sverige hyrer inn unge menn til å utføre terrorlignende aksjoner også i Danmark. Mens svenske eksperter mener motivet for ugjerningene først og fremst er penger, er danske eksperter straks mer bekymret for radikalisering, særlig av muslimer, men også venstreekstreme.

Blant sivilbefolkningen på Gaza finnes det en rekke modige personer som risikerer livet for å bedre forholdene for de som er ofre for Hamas sitt terrorregime. En av dem var Islam Hijazi, en ung tobarnsmor som skulle frakte penger rundt til HEAL Palestines prosjekter, der hun var den lokale leder. Det gikk som det måtte gå.

Terrorforskeren Magnus Ranstorp mener at håndgranatene som ble kastet i nærheten av den israelske ambassaden i København, minner mye om lignende hendelser i Sverige. Og der er det  sterke mistenker om at Iran står bak. Men Den Nye Terroren har også et annet moment med seg; de som utfører den kan kun være motivert av penger. Da kan Iran relativt enkelt hyre inn gjengkriminelle, de trenger ikke finne noen som er radikalisert.

Begge de to siktede, som har har svensk statsborgerskap, møtte i rettssalen i Københavns Byrett som var fylt opp av journalister, flest fra Danmark, men også fra Sverige, i tillegg til en rekke politifolk på tilhørerbenkene. Men påtalemyndigheten holdt kortene tett til brystet. Politiet har åpenbart flere gjerningspersoner de skal ha tak i.