Rita Karlsen

Nylig stemplet den tyske etterretningstjenesten Alternative für Deutschland (AfD) som antidemokratiske ekstremister. Nå har rapporten lekket, og har utløst en skarp debatt om etterretningstjenestens metoder og politiske motiver. Dette er en debatt som også bør knyttes til andre etater i mange europeiske land, da med samme utgangspunkt; kritiske spørsmål om metoder og politiske motiver.

I Europa er det i mange tilfeller vanskelig å utvise kriminelle utlendinger, selv om de har begått alvorlig kriminalitet. Hindringen er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og deres tolkning av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Nå har henholdsvis den danske og den italienske statsministeren, Mette Frederiksen og Giorgia Meloni, fått nok av å bli fratatt selvråderetten på feltet og begynt å samle underskrifter fra europeiske ledere til et åpent brev for å kreve praksisen endret. 

Journalist Rimi Iraki, tidligere NRK, nå samfunnsredaktør i Romerikes Blad, har ytret seg i egen avis, der hun viser til at etterkommere av innvandrere nå vil "reise hjem igjen". Det gjelder spesielt etterkommere i hennes egen generasjon (Iraki er 42 år) som har høy utdanning, gode karrierer og gode norskkunnskaper. Problemet deres er at de "ikke føler seg godtatt som norske". Hennes kommentar har fått stor oppmerksomhet på sosiale medier - og det er bra, for dette er en fremlegging som behøver offentlighetens søkelys. 

Ifølge The Wall Street Journal blir ikke bare Europas terrorister yngre, det er også vanskeligere å finne dem. Det får internett skylden for, da de fleste radikaliseres der - og det raskt. I de siste månedene er dusinvis av tenåringer, ned i 13-14-årsalderen, blitt arrestert i Europa. I fjor ble for eksempel en Taylor Swift-konsert i Wien avlyst etter at tre mistenkte mellom 17 og 19 år ble arrestert. CIA forteller at de hadde nådd langt i planleggingen av et angrep med mål om å drepe hundrevis av mennesker.

Den britiske groomingskandalen fortsetter, og den fortsetter fordi den aldri ble stoppet. Politikerne vet at problemet er der, og de vet at velgerne bryr seg om problemet. Så hvorfor skjer det ikke noe? Noe raskt og tydelig?

Medieundersøkelsen 2025 bekrefter nok en gang at fagorganiserte (NJ) journalister er rødgrønne.

I den tyske avisen Bild synes det å være stor begeistring for den nye regjeringens grep om den ikke-bærekraftige innvandringen. Avisen beskriver et brev fra regjeringen til politiet, der det fremkommer at asylsøkere kan nektes innreise til Tyskland, som følgende: "Vanskelig å tro: Ett enkelt brev er nok! Og lov og orden hersker igjen ved Tysklands grenser!" Og i Norge har UDI-veteranen Frode Forfang oppdaget at asylsystemet ikke fungerer, og vil skrote hele ordningen slik den er i dag.

Siden 2022 har andelen sysselsatte gått ned, melder SSB. De beskriver det som at økningen i sysselsettingen stort sett har vært svakere enn økningen i befolkningen.

Israel og India har til felles at de står overfor naboland med statsstøttede terrorgrupper som opererer blant sivile. Mens Israel har Palestina, har India Pakistan. Israel kjemper mot Hamas og Hizbolla, India kjemper mot Lashkar-e-Taiba og Jaish e-Mohammed.

Ifølge den danske kirkeminister Morten Dahlin (V) skal unge dansker ikke kun ha noe å kjempe med, men noe å kjempe for. Og dette "for" kan ikke skilles fra kristendommen, fastslår han.

Den tyske etterretningstjenesten Verfassungsschutz stempler det populære partiet Alternative für Deutschland, AfD, som en "høyreekstrem organisasjon som truer demokratiet". AfD er Tysklands nest største parti, på siste meningsmåling det største. Bakgrunnen for etterretningstjenesten beslutning synes ikke minst å ligge i at AfD tar til ordet for repatriering av innvandrere.

EU-kommisjonens drøm om markedets frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft innenfor Europa ble ødelagt av deres egen liberalisering. Det handler ikke minst om at arbeidskraft gradvis ble til "personer". I tillegg har EU verken klart å holde kontroll på Europas yttergrenser eller turt å definere betingelsene for arbeidsinnvandring fra land utenfor Europa. Det gjør nå Danmark. For å unngå en større innvandring fra Midtøsten, Nord-Afrika, Pakistan og Tyrkia (MENAPT-landene) lager de en liste over hvilke land som kan få aksept for arbeidsinnvandring. Noe av de samme tankene har Fremskrittspartiet, men de vil ha null innvandring fra "høyrisikoland". 

Trump-administrasjonens krav til Harvard University og andre eliteuniversiteter i USA for å få ryddet opp i politisk aktivisme i akademia blir omtalt som autoritært og et angrep på akademisk frihet. Men Harvard University har et problem med antisemittisme, konkluderer en ny rapport publisert i går av et utvalg ved nettopp Harvard. Det er dårlig nytt for universitetets ledelse som har anlagt søksmål mot Trump-administrasjonen for blant annet frysing av økonomisk støtte.

Å skape frykt - for deretter å fremstille seg selv som redningen - synes å være den nye styringsformen i Vesten. I lang tid har det sett ut som de konservative enkelt skulle vinne det canadiske valget, men så kom Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Her lanserte han ikke bare toll på alle produkter fra Canada, men han mente også at Canada burde innlemmes som en delstat i USA. Det brukte det liberale partiet for hva det var verdt, for USA sviktet Canada, lød det.

I Danmark har det over flere år vært heftige konflikter mellom den tidligere konservative politikeren Naser Khader og en politimann. Konflikten handler først og fremst om integreringspolitikk og muslimer. Nå er politibetjenten siktet for en lang rekke forhold, totalt 29, hovedsakelig for misbruk av embetet og brudd på taushetsplikten. Dermed får sosialdemokraten Frederik Vad rett i at Danmark står overfor en «tredje erkjennelse», der vi må vi må innse at det finnes innvandrere som bruker sin posisjon som offentlig ansatt til å undergrave det danske samfunnet innenfra.

Norske medier og akademikere kaller Trump-administrasjonens krav til Harvard University og andre eliteuniversiteter for autoritært og et angrep på akademisk frihet, selv om målet er å få ryddet opp i politisk aktivisme i akademia. Ikke minst gjelder det kravet om at DEI-programmer (diversity, equity, inclusion) skal legges ned. Men hvem spør hvorfor dette skjer? Norges forskningsråd svarer heller med å legge 100 millioner kroner på bordet for "å tiltrekke seg internasjonale forskere", som i praksis kan bety at de samme aktivistiske forskerne som USA avskilter vil ende opp i norsk forskning.

I det som omtales som i "uvanlig åpne ordelag" har den tyske regjeringen innrømmet at den forventer at antallet forbrytelser begått av asylsøkere i Tyskland vil fortsette å vokse fremover. Det blir uttalt som en meteorolog som ser en kraftig storm komme, uten at man har tenkt å gjøre noe med det, kritiserer en tysk avis.

Det er kun jobben som holder halvparten av svenskene i landet. Når de blir pensjonister drømmer de om å flytte fra Sverige, først og fremst til varmere strøk - men også for å slippe unna gjengkriminalitet.

Tysklands kristenkonservative leder og kanskje den kommende kansler, Friedrich Merz, lovet å rydde opp i tysk økonomi, gi et stort løft til forsvar og knirkende infrastruktur, at Tyskland skulle være en sterk bidragsyter til frihet og fred i Europa, ja, redde Europa fra Trump, samt foreta kraftige innstramninger i tysk innvandringspolitikk. Nå tas Merz for brøler etter brøler. 

Hvordan er det mulig for politikerne å erkjenne mange av de negative konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen, for så likevel å fortsette stort sett som før? Forventer man å for evig tilgis av velgerne, til tross for at vi nå vet at politikerne vet?

Det er en tid for alt, og nå har vår dyktige Julie Dahle takket ja til å bli ansvarlig redaktør for HRS' rights.no. Det gleder vi oss til.

"Plutselig" har hele Norge blitt ekstremt opptatt av toll, inkludert meg selv. Men jeg tror ikke at det er verdens undergang vi står overfor, slik som jeg opplever Ap-regjeringen prøver å skremme oss med. Og det selv om ulike land ser ut til å rammes svært forskjellig og noen urettferdig hardt, ikke minst fattige land. Her er neppe Norge så langt fremme. Så heller enn å drive med skremselspropaganda burde regjeringen ta noen helt andre grep.

For kort tid siden ble det kjent at de tre Gaza-aktivistene som fulgte etter Sylvi Listhaug (FrP) i mars i fjor, enstemmig er frikjent av Oslo tingrett. Nå har statsadvokat bestemt seg for å anke dommen.

Flere europeiske virksomheter har mottatt et brev fra den amerikanske ambassaden der de bes om å signere en erklæring om at de ikke har spesielle tiltak for å imøtekomme mangfold (DEI-prinsipper) i strid med amerikansk lovgivning.

Marine Le Pen, presidentkandidat for Rassemblement National (RN) i Frankrike, har vært mistenkt for å ha misbrukt EU-midler og i går falt dommen i en byrett i Paris: fire års fengsel, en bot på 100.000 euro og fem års forbud mot å delta i politiske valg eller inneha offentlige verv. Den politisk karantenen trer i kraft umiddelbart, selv om dommen er anket. Det kan bety at Le Pen ikke kan stille til presidentvalget våren 2027, som hun ifølge meningsmålinger lenge har ligget an til å vinne. Dette samtidig som avdekkede svindelsaker i EU-parlamentet ikke gir rett til å forvise folkevalgte politikere.