Rita Karlsen

EU-kommisjonens drøm om markedets frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft innenfor Europa ble ødelagt av deres egen liberalisering. Det handler ikke minst om at arbeidskraft gradvis ble til "personer". I tillegg har EU verken klart å holde kontroll på Europas yttergrenser eller turt å definere betingelsene for arbeidsinnvandring fra land utenfor Europa. Det gjør nå Danmark. For å unngå en større innvandring fra Midtøsten, Nord-Afrika, Pakistan og Tyrkia (MENAPT-landene) lager de en liste over hvilke land som kan få aksept for arbeidsinnvandring. Noe av de samme tankene har Fremskrittspartiet, men de vil ha null innvandring fra "høyrisikoland". 

Trump-administrasjonens krav til Harvard University og andre eliteuniversiteter i USA for å få ryddet opp i politisk aktivisme i akademia blir omtalt som autoritært og et angrep på akademisk frihet. Men Harvard University har et problem med antisemittisme, konkluderer en ny rapport publisert i går av et utvalg ved nettopp Harvard. Det er dårlig nytt for universitetets ledelse som har anlagt søksmål mot Trump-administrasjonen for blant annet frysing av økonomisk støtte.

Å skape frykt - for deretter å fremstille seg selv som redningen - synes å være den nye styringsformen i Vesten. I lang tid har det sett ut som de konservative enkelt skulle vinne det canadiske valget, men så kom Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Her lanserte han ikke bare toll på alle produkter fra Canada, men han mente også at Canada burde innlemmes som en delstat i USA. Det brukte det liberale partiet for hva det var verdt, for USA sviktet Canada, lød det.

I Danmark har det over flere år vært heftige konflikter mellom den tidligere konservative politikeren Naser Khader og en politimann. Konflikten handler først og fremst om integreringspolitikk og muslimer. Nå er politibetjenten siktet for en lang rekke forhold, totalt 29, hovedsakelig for misbruk av embetet og brudd på taushetsplikten. Dermed får sosialdemokraten Frederik Vad rett i at Danmark står overfor en «tredje erkjennelse», der vi må vi må innse at det finnes innvandrere som bruker sin posisjon som offentlig ansatt til å undergrave det danske samfunnet innenfra.

Norske medier og akademikere kaller Trump-administrasjonens krav til Harvard University og andre eliteuniversiteter for autoritært og et angrep på akademisk frihet, selv om målet er å få ryddet opp i politisk aktivisme i akademia. Ikke minst gjelder det kravet om at DEI-programmer (diversity, equity, inclusion) skal legges ned. Men hvem spør hvorfor dette skjer? Norges forskningsråd svarer heller med å legge 100 millioner kroner på bordet for "å tiltrekke seg internasjonale forskere", som i praksis kan bety at de samme aktivistiske forskerne som USA avskilter vil ende opp i norsk forskning.

I det som omtales som i "uvanlig åpne ordelag" har den tyske regjeringen innrømmet at den forventer at antallet forbrytelser begått av asylsøkere i Tyskland vil fortsette å vokse fremover. Det blir uttalt som en meteorolog som ser en kraftig storm komme, uten at man har tenkt å gjøre noe med det, kritiserer en tysk avis.

Det er kun jobben som holder halvparten av svenskene i landet. Når de blir pensjonister drømmer de om å flytte fra Sverige, først og fremst til varmere strøk - men også for å slippe unna gjengkriminalitet.

Tysklands kristenkonservative leder og kanskje den kommende kansler, Friedrich Merz, lovet å rydde opp i tysk økonomi, gi et stort løft til forsvar og knirkende infrastruktur, at Tyskland skulle være en sterk bidragsyter til frihet og fred i Europa, ja, redde Europa fra Trump, samt foreta kraftige innstramninger i tysk innvandringspolitikk. Nå tas Merz for brøler etter brøler. 

Hvordan er det mulig for politikerne å erkjenne mange av de negative konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen, for så likevel å fortsette stort sett som før? Forventer man å for evig tilgis av velgerne, til tross for at vi nå vet at politikerne vet?

Det er en tid for alt, og nå har vår dyktige Julie Dahle takket ja til å bli ansvarlig redaktør for HRS' rights.no. Det gleder vi oss til.

"Plutselig" har hele Norge blitt ekstremt opptatt av toll, inkludert meg selv. Men jeg tror ikke at det er verdens undergang vi står overfor, slik som jeg opplever Ap-regjeringen prøver å skremme oss med. Og det selv om ulike land ser ut til å rammes svært forskjellig og noen urettferdig hardt, ikke minst fattige land. Her er neppe Norge så langt fremme. Så heller enn å drive med skremselspropaganda burde regjeringen ta noen helt andre grep.

For kort tid siden ble det kjent at de tre Gaza-aktivistene som fulgte etter Sylvi Listhaug (FrP) i mars i fjor, enstemmig er frikjent av Oslo tingrett. Nå har statsadvokat bestemt seg for å anke dommen.

Flere europeiske virksomheter har mottatt et brev fra den amerikanske ambassaden der de bes om å signere en erklæring om at de ikke har spesielle tiltak for å imøtekomme mangfold (DEI-prinsipper) i strid med amerikansk lovgivning.

Marine Le Pen, presidentkandidat for Rassemblement National (RN) i Frankrike, har vært mistenkt for å ha misbrukt EU-midler og i går falt dommen i en byrett i Paris: fire års fengsel, en bot på 100.000 euro og fem års forbud mot å delta i politiske valg eller inneha offentlige verv. Den politisk karantenen trer i kraft umiddelbart, selv om dommen er anket. Det kan bety at Le Pen ikke kan stille til presidentvalget våren 2027, som hun ifølge meningsmålinger lenge har ligget an til å vinne. Dette samtidig som avdekkede svindelsaker i EU-parlamentet ikke gir rett til å forvise folkevalgte politikere.

Høyre ønsker å beskytte kvinner mot voldelige partnere, og vil innføre en lov som innebærer at kvinner og deres nærmeste skal kunne få informasjon om en partners eventuelle voldshistorikk. Det synes å være en lite gjennomtenkt plan, og det hadde vært langt bedre om Høyre og de andre partiene heller så litt nærmere på hvordan Norge faktisk forholder seg til voldsutøvere - og hvordan Norge tar vare på personer som har vært utsatt for vold. Ofrene ofres uten å blunke, selv om det også omhandler barn - slik vår historie forteller om.

De tre unge mennene som sitter på tiltalebenken i Sør-Rogaland tingrett er tiltalt for grov voldtekt, for medvirkning til grov voldtekt, for å ha utført andre seksuelle overgrep på ei av jentene og forlatt henne bak en skole i en hjelpeløs tilstand, og for voldtekt av en annen jente. Begge jentene var under 14 år og de var beruset. 

Donald Trump har skapt krigsoverskrifter for sine tollsatser, men hele EU - og ikke minst Norge - beskytter innenlandsk produksjon mot konkurranse fra andre land. Så hva med å titte oss selv i speilet? For regningen sendes til norske forbrukere, og norske tollsatser gir både høyere priser og dårligere utvalg. Når vi i går kunne se langt etter rentenedsettelse i disse dyrtider handler det ikke minst om prisveksten, hvor særlig mat og strøm drar prisene opp. Så mens USA snakker om tollsatser på 25 prosent for eksempel på aluminium og stål, så har Norge for eksempel 443 prosent toll på melk. Uten krigsoverskrifter.

Å kanskje få et integreringsbarometer på plass i Drammen tok "bare" seks år. Veien dit har vært lang og kronglete. For mistroen blant politikerne til et slikt barometer viser i all sin gru hvor lite fakta man ønsker i innvandringsdebatten. Nå har kommunen fått vite fra SSB at det vil koste dem ca. 200.000 kroner årlig å få levert statistikk til et slikt barometer - noe Arbeiderpartiet mener er "bortkastede penger" som kunne vært brukt på annet. I tillegg finnes frykten for stigmatisering og misbruk av tallene.

Regjeringen, anført av utenriksminister Espen Barth Eide og arbeids- og integreringsminister Tonje Brenna, har tatt turen til Ukraina for å forberede returen av de mange ukrainske flyktningene som er i Norge, samt for å vurdere hvordan Norge kan bidra til at de kommer tilbake til "et fortsatt velfungerende velferdssamfunn". Det er åpenbart viktig for Støre-regjeringen å vise en slags handlekraft, men vinglingen og uforstanden i politikken er dessverre like åpenbar.

Igjen settes Drammen på det politiske kartet med politisk gjørmebrytning, der politikk drives ut fra følelser. Forrige gang debatten raste og følelsene flommet over var da de mente det var rasistisk å kun si ja til ukrainske flyktninger, selv med den korrekte begrunnelsen om at det vil være integreringshemmende å bosette enda flere med ikke-vestlig bakgrunn. Denne gangen mener politikerne at alle skoler i kommunen må markere Pride, uten mulighet for fritakelse. Thomas Larsen Sola, direktør for oppvekst i Drammen kommune, har bedt om at regnbueflagget heises 26. mai for å markere den såkalte mangfoldsuka. Når Jon Helgheim (FrP) reagerer på tvangen, lar politikerne følelsene få fritt spillerom.

Høyre-leder Erna Solberg har ikke lagt skjul på at hun beundret den tidligere tyske forbundskansler Angela Merkel. Merkel var da også svært populær i det meste av Europa, men etter "Wir schaffen das" mistet hun all glans og tyske velgere vendte henne og det kristendemokratiske partiet (CDU) ryggen. Nå synes det som om Erna har funnet seg en ny politisk helt; den danske statsministeren Mette Frederiksen, som alltids tilhører sosialdemokratene, men som fører en politikk som ligger tett opp til det som stemples som "høyreekstremt" når det kommer til innvandringspolitikken.

Budskapet fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er krystallklart: "Hvis Europa vil unngå krig, må Europa gjøre seg klar til krig". Og vi visste det allerede: Europa må sørge for sin egen sikkerhet. Og det må skje raskt. Nylig la EU-kommisjonen frem sin plan, «ReArm Europa/Readiness 2030», for hvordan europeere kan forberede seg på en eventuell krig. Navnet på planen forteller sitt: Innen fire år må Europa være i stand til å levere en troverdig avskrekkelse for å forhindre krig. Men hva teller egentlig som investeringer i forsvar?

Den amerikanske visepresident J.D. Vance hadde rett når det gjelder innvandring og behovet for å begrense masseinnvandringen, heter det fra den danske statsminister Mette Frederiksen med henvisning til Vance sin tale i sikkerhetsrådet. "Jeg anser masseinnvandringen til Europa som en trussel mot vårt daglige liv", sier Frederiksen. Det er hun ikke alene om i Danmark, der det nå også vises til behovet for repatriering.

Det er den kinesiske telekomgiganten Huawei som er mistenkt for å ha bestukket EU-politikere i et forsøk på å få politisk innflytelse i EU-parlamentet. 15 nåværende og tidligere medlemmer av EU-parlamentet er angivelig under politiovervåkning. Men vil det få noen konsekvenser?

Våpenhvilen fra 19. januar til 1. mars skulle utgjøre fase én, og skulle først og fremst benyttes for utveksling av fanger fra Israel og gisler fra Hamas. Fase to skulle altså ha startet for om lag to uker siden, men samtalene har gått helt i stå. I natt brøt det løs igjen.