HRS

På Den internasjonale kvinnedagen 8.mars, reflekterte Ayaan Hirsi Ali rundt kvinners status i verden i dag og i århundret som ligger foran oss. Kronikken ble publisert i papirutgaven til International Herald Tribune. Hirsi Ali er stipendiat ved American Enterprise Institute og bokaktuell denne våren med ”Nomad”. Hun håper at kvinner i 2110 kan se tilbake på 2010 og le av at likestilling var forbeholdt vestlige kvinner. Hirsi Ali har gitt Rights tillatelse til å relansere og oversette kronikken til norsk.

Det største sykehuset i Bangladesh forbyr nå personalet å dekke seg til med burka, niqab eller hijab. Tiltaket skyldes økende grad av tyveri av mobiltelefoner og lommebøker på sykehusets avdelinger.

Utterly soul-crushing: I can conceive of no better phrase to summarize my experience with American University's Middle Eastern Studies program. While I am roughly two-thirds finished with the program, I don't think that I have it within me to complete it: it's too demoralizing. I am a man who cherishes his mind and his values, and I have concluded that they are simply better-spent elsewhere. I simply cannot actively participate in a system dedicated to undercutting our civilization.

I februar 2009 møttes Karen Jespersen, da statsråd for Venstre og nå leder av integreringsutvalget i Folketinget, forfatteren Helle Merete Brix, og tre representanter for HRS, det vil si Amal Aden, Hege Storhaug og Rita Karlsen, over en bedre middag i København. Den hyggelige anledningen var et foredrag HRS holdt for Jespersens departement om integreringsproblemene blant somaliere. Både Jespersen og Brix har med forferdelse fulgt Adens forfølgelse av HRS det siste trekvart året. Derfor har de forfattet et innlegg til Rights.

”At KrF ikke står opp for det brede folkelige fellesskapet der kristendommen er en sentral og uløselig del av grunnkulturen vår, er vel åpenbart for de fleste – med unntak av de som har falt i hendene på Høybråtismen. Det er nok gode grunner til at KrF vipper på sperregrensa. For min del kan partiet godt gravlegges – hvis ikke politikken legges radikalt om.” Dette skriver Hege Storhaug i Dagensmagazinets helgemagasin.

17.03.10:”Jeg husker fremdeles den dagen da jeg bestemte meg for å flykte fra mitt land. Det var i Iran. Islamistene gjorde livet til en konsentrasjonsleir der folk kollektivt lyttet til presteskapets regler. Protesterte man med å si sin mening, ble man likvidert eller arrestert, og situasjonen er slik fortsatt.”

I en uttalelse fra Nettverket LIM (Likestilling - Integrering - Mangfold) til en rekke ledende politikere på Stortinget og i Oslo, tas det avstand fra hijab på småjenter. LIM hevder at Norge om 10-20 år vil befinne seg i en situasjon hvor muslimske kvinner saksøker staten/samfunnet for tapt barndom, tapt utdanning og tapt helse fordi ingen sa ifra om deres tapte rettigheter. Samme argument benyttet HRS i boka ”Feminin integrering” i 2003, men den gang ble vi prøvd gjort til nærmest ”ekstremister”. Kanskje samfunnet er mer modent nå?

Tariq Ramadan er på sjarmturné i deler av Europa, og nylig gjestet han København. Men til tross for at flere har avkledd Ramadans innpakning, både hva gjelder hans personlige stil og hans budskap, har han klart å beholde posisjonen som en slags talsmann for ”europeisk islam”. Men Ramadans europeiske islam er antakelig ikke mer verdt enn europeisk kommunisme, men så kunne jo ikke sistnevnte skjule seg bak religionsfrihet og påstå seg å være offer for diskriminering. Det behersker derimot Ramadan utmerket, men selv ikler han seg rollen som rockestjerne. Helle Merete Brix har lyttet til kongen av pop når det gjelder islam i Europa. Applausen uteblir.

En 42 år gammel flyvertinne blir funnet drept på et hotellrom i København. Det tragiske og meningsløse drapet viser seg å være utført av en kriminell rumener, som drepte for småpenger. Dette får politietterforskeren i Danmark til å si at rumenere er skruppelløse, og at de slår i hjel for et par hundrelapper. Utsagnet er betimelig, idet kriminalitet begått av østeuropeere er et stigende problem. Men politietterforskerens utsagn får en vanvittig vending; han anmeldes for rasisme, og den rumenske regjeringen går inn i offerrollen. Leder av integreringsutvalget i Folketinget, Karen Jespersen (V), reagerer med vantro på hvordan rasismeanklager kan befeste seg i samfunnet.

Every country in Europe should have an organization like the small Norwegian think tank Human Rights Service, which for years now has plunged into waters into which the cultural elite fears to dip its toe. Yet because of that elite, and its Islamist allies, HRS is under an attack. We need HRS - because Western European freedom, democracy, and equal rights deserve to live.

I Norge går diskusjonen om, for eller mot hijab på jentebarn, men vi tar i liten grad fatt i det substansielle i diskusjonen. Hvorfor er det så påtakelig at disse jentene skal dekke seg til? Hvorfor er det så viktig at disse barna er muslimske markører? Det kan i seg selv være ”helt uskyldig”, men vi bærer med oss en aldri så liten tvil. Særlig fordi vi vet at i land der det islamske styresettet, sharia, er rådende, så får barn knapt være barn. Ikke bare møter mange barn en særdeles brå overgang til voksenlivet, for mange, og særlig jenter og kvinner, kan voksenlivet utarte seg som en tilstand uten menneskelighet. Helle Merete Brix har sett mer på barn under sharia.

Da somaliskfødte Amal Aden i fjor sommer gikk ut med en rekke alvorlige påstander om HRS, stilte Klassekampen og Dagbladet seg til rådighet som mikrofonstativ. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fikk i oppdrag av Regjeringen å granske sannhetsgehalten i Adens påstander. HRS kan bevise at Aden lyver. Det får IMDi til å bruke ressurser på fjerne bevisene, og således holde sannheten unna. IMDis rapportutkast om HRS - som er unntatt offentligheten - lekkes til Aftenposten, som benytter spalteplass på å så tvil om lydopptakenes lovlighet. Bør ikke Regjeringen finne ut hvordan IMDi-rapporten kom Aftenposten i hende, og hvorfor? Mener virkelig Regjeringen at denne prosessen er verdig en rettsstat? Er det slik innvandrings- og integreringsfeltet skal styres? Daglig leder i HRS spør i dagens Aftenposten.

Hvorfor velger intellektuelle og forfattere i vesten å gjøre knefall for islam? En av Tysklands fremste kritikere av den pågående islamiseringen av Europa, Henryk M. Broder, gjør et dypdykk i temaet i siste utgave av Der Spiegel, og har ytterligere utvidet essayet forn rights, som Bruce Bawer har oversatt fra tysk til engelsk.

The distinguished writer Henryk M. Broder is perhaps Germany’s most eloquent critic of the Islamization of Europe. His most recent books are Hurra,wir kapitulieren (2006) and Kritik der reinen Toleranz (2008); he blogs at achgut.de and contributes regularly to Der Spiegel. In this essay Broder explores the mentality of his fellow Western authors and intellectuals who have chosen to appease Islam.

Det er langt fra bare i Norge politikere og andre i maktposisjon løfter frem bakstreverske imamer og dets like, slik Aamir Sheikh gjorde da Dagbladet kom i hardt vær nylig: Sheikh ordnet et ”dialogmøte” mellom vennen til Yusuf al-Qaradawi, imam Mehboob ur-Rehman i den islamistiske grupperingen Islamic Cultural Centre (ICC), og redaktør Lars Helle. Slik gir Sheikh både imamen og ICC status som gir dem ytterligere makt blant sine egne. Det samme foregår i Danmark, mener Ralf Pittelkow, kommentator i Jyllands-Posten.

For the Ahmadiyyah Muslims of Pakistan, life is spent in a constant struggle. I myself was born into a Sunni Muslim family in Pakistan, hence I didn’t understand how tragic the reality of persecution is for a religious minority in Pakistan until I investigated the matter personally. Being part of the mainstream circles of society did not prepare me for the realization of the atrocities being carried out under the umbrella of protection of the Pakistani Government.

Statistisk sentralbyrå (SSB) sin befolkningsstatistikk viser at det kom drøyt 65 000 nye innvandrere til Norge i løpet av 2009. Til sammenlikning var det 62 000 innbyggere i Drammen. I løpet av de fire siste årene (2006-2009) har det kommet 240 000 innvandrere til Norge. Dette tilsvarer fire ganger Drammen sin befolkning, eller omtrent hele befolkningen i Bergen.

On February 12, in response to the publication of a Muhammed cartoon by the newspaper Dagbladet, about 3000 Muslims held a protest rally in the square at the old campus of the University of Oslo, only a short distance from the Royal Palace and Parliament. At the demonstration one of its organizers, Mohyeldeen Mohammed, gave a fiery speech in which he asked: “When will Norwegian authorities and their media understand the seriousness of this matter? Maybe not until it is too late. Maybe not until we have a September 11 on Norwegian soil. This is not a threat, it is a warning.” The “warning” has led to widespread discussion in Norway. Here is what Hege Storhaug had to say in Bergens Tidende on February 20.

I gamle dager, i riktig gamle dager, hadde Sus scrofa domesticus, sine storhetsdager i Norden. Denne fantastiske lille, feite skapningen var med sin eksistens en sentral del av livsgrunnlaget. Og om ikke Sus scrofa domesticus selv fikk danse i Valhall, så var hun i aller høyeste grad midtpunktet. Hun var rett og slett hellig.

I Aftenposten lørdag 20.februar kritiserer Hege Storhaug norskpakistanske politikere for å ha hauset opp en voldsstemning knyttet til den pågående karikaturstriden. Hun opplever dette som mer alvorlig enn at en 24-åring, som prøver å fremstå som en tro kopi av en beduin på 600-tallet, tar ord i munnen som tilhører ekstremistiske bevegelser.

"Det har blitt en normaltilstand i samfunnet vårt at deler av den muslimske befolkningen, som utgjør om lag tre prosent av befolkningen, fyller mediebildet. En form for permanent unntakstilstand der krav og aggresjon er i front, ispedd betydelige offerdoser. Ingen andre grupper krever i nærheten så stor plass og demonstrerer så tydelig at de er misfornøyde med våre frihetsverdier. Hvordan vil tilstanden i samfunnet vårt være den dagen de utgjør 10 prosent, eller 20 prosent? spør folk seg med bekymring. Hvor mange vil de kunne mønstre på Universitetsplassen i 2020 hvis noe går dem imot? Vil politiet ha kontroll? Hva er de fremtidige konsekvensene av det vi vitner i dag?" Dette skriver Hege Storhaug i en kronikk i Bergens Tidende, lørdag 20.februar.

”Opptøyene og hatet mot oss er så menn bare buisness as usual. Vi trues med terror; det skytes i gatene våre, og journalister, kunstnere og politikere som har nektet å underkaste seg dhimmi-status, som islamistene har tiltenkt oss alle, trues på livet og mange må ha bodyguards. Vet disse menneskene virkelig ikke at for hvert nye krav, for hver nye trussel, stiger hatet, sinnet og kamplysten i oss alle? Hvordan i all verden kunne det gå så langt? Hvordan kunne det bli slik at mottakslandene (vertsfolkene) ikke er herre i eget hus lenger,” spør Britta Mogensen.

Islamister og kommunister ynder å definere religionskritikk for hat. Med kritikk er ikke synonymt med hat, tvert om. Det motsatte av kjærlighet er likegyldighet. Derfor kan eksempelvis kritikk av islams kvinneundertrykking langt fra være motivert i hat. Det mener i alle fall psykologen Nicolai Sennels.

Muslimske demonstranters reaksjon på Dagbladets publikasjon av Muhammad som gris, illustrerer med all ønskelig tydelighet religioners stilltiende, men første bud: Du skal ikke si at religioners mulige profeter eller grunnleggere tar feil. Allerede utgangspunktet er antidemokratisk, fordi religiøse forestillinger forutsetter ufeilbarlighet, en ufeilbarlighet som nettopp bryter med demokratiers bærebjelker: debatt og diskusjon.

Det meldes nå fra Danmark at det er utlovet dusør på 500 000 kroner for å ta livet av Dansk Folkepartis leder Pia Kjærsgaard.