Forskjellsbehandling og diskriminering

Magnus i strupen på SV og Kirsti Bergstø

I sin ferske bok, Innvandringens skyggesider, er det ingen Anders Magnus fillerister mer enn SV anført av partileder Kirsti Bergstø. Magnus har selv bakgrunn fra SV i yngre dager og er rystet over at partiet har snudd ryggen til feminismen de var så kjent for. SV i vår tid har tvert om valgt å stille seg skulder ved skulder med ekstreme og kjønnsfascistiske krefter i moskeer i Norge. Den samme filleristingen er det mange som har prøvd seg på de siste årene overfor både SV, Ap og Høyre. Vil Bergstø bli tvunget til å ta skjeen i en annen hånd? Eller vet hun at uten moské-stemmene ryker partiet ut av norsk politikk?

Anders Magnus’ nye bok, Innvandringens skyggesider, viser til fulle at HRS’ slagord fra vi startet opp traff blink: «Bedre enn å være venstre- eller høyreorientert er å være velorientert.» Magnus er definitivt blitt velorientert i sin mer modne alder, han har forstått islams trussel mot det frie Norge, og han sier han er sosialdemokrat. Men at han støtter FrPs innvandringspolitikk er det ingen tvil om, som vi skrev i går.

Eine grausame salbe

På 70-tallet og inn på 80-tallet var Magnus sterkt engasjert i SV og kvinnekamp. I kapittel 4 i boken, «Religionens svøpe», gnir han inn sitt budskap til SV så ettertrykkelig at ingen kan misforstå hvor han vil. Slik åpner kapitlet:

Det gikk kaldt nedover ryggen min under stortingsvalgkampen i 2025. På et innslag i Dagsrevyen så vi SVs partileder holde en tale under fredagsbønnen i Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat på Grønland i Oslo, landets største moské. I salen var det én kvinne, SV-leder Kirsti Bergstø. TV-bildene viste at lokalet ellers var fylt med mannfolk.

Bergstøs budskap falt i god jord. Hun snakket om lidelsene i Palestina, om Israels bombing av Gaza, om at SV hadde stilt ultimatum til Arbeiderpartiet: Norge måtte trekke oljefondet ut av israelske selskaper som bidrar til folkerettsbrudd og okkupasjon i Palestina. Hvis ikke dette kravet ble innfridd, ville SV nekte å forhandle om statsbudsjettet.

For, som han sier det videre: «Hun snakket ikke om at det burde være likestilling mellom kvinner og menn i de muslimske norsk-pakistanernes gudshus. Eller at kvinnene i det minste kunne sitte side om side med mennene når det var valgkampmøter i moskéen. Hun snakket ikke om at kvinner – også muslimske – har like mye rett som menn til å få informasjon om partier og politikk i det demokratiske Norge. Slik at de på egen hånd kan gjøre seg opp en mening om hvilket parti de vil støtte, og gå stolt og selvstendig til stemmeurnene. Uten at de har blitt fortalt av mannen sin eller imamen i moskéen hva de skal stemme.»

SV har sviktet kvinnene og det frie Norge

Bergstø sa heller ikke ett ord om Hamasbevegelsens kvinnefiendtlighet til moskeens menn, som er basert på sharialover som plasserer kvinnens verdi og rang under mannens. SV-lederen gjorde det motsatte av hva man kunne forvente av lederen for et angivelig feministisk parti. Hun var på jakt etter mennenes stemmer, vel vitende at de har makt over kvinnene til å legge «riktig» stemmeseddel i valgurnen. Som Magnus sier det:

Jeg gremmet meg og kjente hvordan kvalmen bredte seg. Dette var en gang mitt parti.

Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat ledes for øvrig av den notoriske pakistanske fundamentalisten Nehmat Ali Shah, som HRS har omtalt en rekke ganger gjennom årene.

Som ung SV-er på 70-tallet var Magnus og hans like intenst opptatt av kvinnekamp og kvinners rettigheter, forteller han. Og de kjempet mot kirkens makt over enkeltindivid og den personlige friheten. «De religiøse mørkemenn var på mange måter vår hovedmotstander i kampen for kvinners frigjøring og rettigheter», skriver han.

Den gang hadde SV den første kvinnelige partilederen i Norge, Berit Ås. Magnus klarer ikke å forestille seg at Ås ville stilt opp i en «forsamling av de mørkeste indremisjonsmenn på Vestlandet og tigge om deres stemmer». Han er tvert om overbevist om at Ås i en slik forsamling hadde gitt mennene det glatte lag. Ufiltrert.

Nei, hadde Berit Ås befunnet seg i en slik forsamling, er jeg sikker på at hun ville gitt dem huden full for deres antikvariske syn på kvinnens plass i hjemmet og i samfunnet. Spedd opp med en god dose kjeft fordi de ønsket seg tilbake til kriminalisering av homofile, et forbud som ble opphevet av Stortinget så seint som i 1972. 

Magnus konkluderer slik: «I dag ser SV ut til å ha glemt den kampen vi i partiet førte på 1970- og 80-tallet. Mot religiøs undertrykking og for frihet og likestilling for kvinner og homofile.»

Den samme iveren viser Støre

Sosialdemokraten Magnus lar heller ikke Ap slippe unna kritikk for sin oppsøkende virksomhet i moskeer, det samme gjelder Høyre. Som da statsminister Jonas Gahr Støre satt på sokkelesten i Brorskapets bastion i Norge, Rabitamoskeen. Der satt Støre i fortrolige, vennskapelige og omsorgsfulle samtaler med Rabitamoskeens medlemmer mens Israel gravla de to små ofrene for Hamas’ sin terror 7. oktober 2023, Kfir og Ariel.  Samtalene kretset rundt palestinsk lidelse. Det var et skjellsettende øyeblikk. Intet mindre. Det var historisk i oppvisning på dårlig dømmekraft.

Seansen var symboltung og den var respektløs, og den inngikk i et mønster, for i 2007 stod utenriksminister Støre også i moskeen Jamaat-moskeen til Nehmat Ali Shah i såkalt «dialog» med disse kreftene og hadde en «siste appell til dere her i dag: Bruk stemmeretten deres 10. september».

Det er en stor glede og en ære for meg å være her. Jeg har sett fram til å komme hit. Dette er mitt andre besøk til en moské i Norge. Takk for invitasjonen.

Det er ekstra hyggelig å få komme akkurat til denne moskéen – for da jeg var i Røde Kors, jobbet jeg sammen med dere for å legge til rette for leksehjelp her. … For meg – som medlem av Arbeiderpartiet – så er dette også selve kjernen i vår politikk. At vi alle sammen tilhører et fellesskap.

For Støre vet selvsagt meget godt at å fri til disse kreftene gir Ap stemmer i urnene. Derfor nøler han ikke med å gi en ekstrem moské legitimitet ved vennlige møter med dens lederskap. Det samme gjelder etter alle solemerker eksempelvis Oslos ordfører, Anne Lindboe, for også Høyre vet godt at muslimer har blitt en politisk maktfaktor, noe vi så til gangs i det siste svenske nasjonalvalget i forrige måned. Derfor delte hun iftar (å bryte fasten) med Brorskapets medlemmer og leder Imen Hasnaoui under siste ramadan – i regi av Oslo kommune.

Velger vold – inkludert mot politiet

At Kirsti Bergstø satt side om side med Nehmat Ali Shah i den radikaliserte moskeen i fjor, se bilde av henne og Shah her, går som hånd i hanske med det som nå utspiller seg i Frankrikes gater. Unge, typisk med bakgrunn fra det islamdominerte Nord-Afrika, står side om side med ytre venstre flanke, La France Insoumise (LFI), i groteske voldelige opptøyer. LFI står altså sammen med de unge muslimene mot staten. Som Liberal Alliances Henrik Dahl sier det:

De siste nyhetene fra Frankrike er at La France Insoumise (som alltid) snur det hele på hodet. Bytter ut årsak og virkning.

Ifølge LFI, kan historien om intifadaen de selv orkestrerte beskrives med ett ord: «Politibrutalitet».

Derfor lover LFI at når de vinner presidentvalget neste år, vil det bli opprettet en «sannhetskommisjon» (dvs. en løgnkommisjon). Dette vil bane vei for å defunde politiet.

Det vil bane vei for en ekte, islamo-gauchistisk (islamovenstre, red.) revolusjon i landet.

Det er infamt. Men det er djevelsk smart. Samme oppskrift på håndteringen av 7. oktober 2023: Snu alt på hodet. Bytt om årsak og virkning.

Det er disse kreftene Bergstø og hennes SV stiller seg på lag med. Man mer enn nærer hvordan Oslos gater vil se ut når anledningen for islamovenstre byr seg frem.

Hovedbilde: HRS av moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat i Oslo der Bergstø holdt tale før valget i fjor.