En rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg, først avslørt av Klassekampen, viser at personer med alvorlig og gjentakende kriminell historikk og tilknytning til kriminelle nettverk har hatt sentrale stillinger i 16 private virksomheter som leverer barnevernstjenester i Sør-Øst politidistrikt (Buskerud, Vestfold og Telemark). Tre av disse var godkjente barnevernsinstitusjoner. Rapporten beskriver hvordan kriminelle nettverk får ansvar for sårbare barn og unge, og at lovlige offentlige midler fra velferdstjenester derpå kan ende i kriminelle miljøer. Vi har tidligere omtalt rapporten her.
Blant de konkrete funnene er institusjonen BevisstUng. Klassekampen skriver:
Først 21. august mistet Bevisstung godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon hovedsakelig av andre grunner. Blant annet jobbet en mann under tiltale for produksjon av over 70 kilo amfetamin på institusjonen fram til Bevisstung fikk varsel om at de kunne miste godkjenningen. Han er nå dømt i tingretten, men har anket.
Blant de ansatte var også personer med dommer for kjøring i narkotikapåvirket tilstand, vold, narkotikabesittelse, hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon.
Systemet som ikke holder kriminelle ute
Kravet om politiattest (barneomsorgsattest) for arbeid i barnevernsinstitusjoner skal i teorien beskytte, men i praksis er attesten begrenset. Den anmerker bare utvalgte lovbrudd som seksualforbrytelser, drap, grov vold, narkotika, menneskehandel og noen ran. Mange andre alvorlige forhold, som hallikvirksomhet (straffeloven § 315 om å fremme andres prostitusjon), trusler, tvang, frihetsberøvelse eller ordinær kroppskrenkelse, kommer ofte ikke fram. Personer kan derfor levere «ren» attest selv med relevant kriminell bakgrunn, forklarer Rett24.
Rapporten fra A-krimsenteret peker også på at kriminelle aktører bygger opp virksomheter som framstår lovlige og ryddige, vinner anbud og tilpasser seg kontrollene. Eiere og ledere med kriminelle bånd ansetter folk fra eget nettverk. Offentlige midler til omsorg for barn risikerer dermed å finansiere annen kriminalitet.
Bufetat og Bufdir har ansvaret for godkjenning, innkjøp av plasser og oppfølging av private aktører. Etter rapporten har de varslet full gjennomgang av avtaler, økt årvåkenhet ved innkjøp og tettere samarbeid med Økokrim. En institusjon er allerede stengt. Regjeringen har varslet nasjonal kartlegging i alle politidistrikt og vurdering av strengere krav til politiattester for både ansatte og eiere.
De kravene bør nok ikke bare vurderes. Det er to år siden vi skrev om hvordan Drammens Tidende avslørte at en mann som jobbet som frivillig i en organisasjon som arbeider med vanskeligstilt ungdom, selv sto tiltalt for drapsforsøk. I samme sak minnet vi om svenske eierforhold i barnevernsinstitusjoner, og et avsnitt er verdt å gjengi:
Svenske erfaringer
Mens «svenske tilstander» er noe politikerne er enige om at ikke er noe å trakte etter, bør de ta et blikk på svenske erfaringer med kriminell ungdom. Såkalt tvungen omsorg er en omfattende industri i vårt naboland, der det opplyses i den ferske politirapporten at «Samtlige eiere har koplinger til kriminelle aktører og kriminalitet. Alle virksomhetene, med unntak av ett, 95 prosent, har koplinger til økonomisk kriminalitet, 60 prosent har koplinger til kriminelle individer som enten er del av et kriminelt nettverk eller er straffedømt. I majoriteten av tilfellene dreier det seg om narkotikakriminalitet. I noen tilfeller dreier det seg om våpenkriminalitet, voldskriminalitet og menneskehandel.»
Ungdomshjemmene blir dermed rene rekrutteringsanstalter, noe oversikten over hva rømte ungdommer foretar seg også gjenspeiler. Vinningskriminalitet, narkokriminialitet, grov voldskriminalitet og drapsforsøk står på listen over kriminelle handlinger blant ungdom som har forlatt institusjonene – og de låste ungdomshjemmene står for en tredel av alle rømminger.
Politiet skriver at målet med rapporten er å unngå at ungdom i fremtiden skal komme til ungdomshjem der kriminelle aktører drifter og rekrutterer. Det høres mer ut som en ønskedrøm enn et reelt framtidsscenario.
Sveriges Television har i en rekke reportasjer avdekket alvorlig svikt i mer enn 50 såkalte HVB-hjem, og politiets rapport viser da også til avsløringene i mediene. Det Drammen kommune spesielt, og øvrige norske kommuner generelt bør bite seg merke i fra Sverige, er at kommunene ofte ikke vet hvilke tjenester de reelt sett kjøper. Det er ofte inngangen til at kommunene ender opp med kriminelle aktører som skal ivareta sårbare ungdommer.
Det som den gang var en advarsel til kommunenorge bør nå være en advarsel til omsorgssektoren generelt, og en pågående granskning i Danmark minner om at de kriminelle også har hjelpere uten rulleblad.
Kjenner systemet
Da jeg var ung og dro på festival, pleide vi ha et uttrykk når vi satte hengelåser på teltene våre. «Det holder ærlige folk ærlige». Det er selvsagt en smal sak å klippe seg gjennom en teltduk, men likevel vil de færreste finne på å gjøre noe slikt. Risikoen for at folk som ikke vil klippe opp teltduken likevel ville kunne utnytte muligheten til å gå rett inn i et åpent telt, er langt større. Derav hengelåsene.
At ærlige folk kan utnytte muligheter er også tilfelle når det gjelder å hjelpe kriminelle. Når systemene blir enkle å utnytte, så er det straks en rekke mennesker som er villige til nettopp utnyttelse. I Danmark ser man nå hvordan de kriminelle er helt avhengige av hjelpere blant rådgivere og revisorer. Disse er ikke direkte kriminelle selv, men tilrettelegger og hjelper de kriminelle for egen vinning.
Danske Frihedsbrevet.dk har dokumentert en tilsvarende, men mer systematisk infiltrasjon enn den norske. Åtte godkjente omsorgsboliger har vært preget av alvorlig omsorgssvikt, mistanke om hvitvasking og påfølgende politianmeldelser. I fire av sakene dukker den samme konsulentvirksomheten opp, Trap Consulting, som er eid av Flemming Trap. Trap er styreleder i Dansk Sundhed og Velfærd under Dansk Industri, en bransjeorganisasjon som skal jobbe for å høyne bransjens anseelse og sikre at lovgivningen overholdes. Samtidig har han sittet i rundt 40 styrer for omsorgsboliger, flere av dem hardt kritisert i mediene.
Ett eksempel er Frisk-Pust-kjeden. Der hoppet en psykisk syk mann ut fra andre etasje etter å ha blitt slått av personalet. Han ble invalidisert, lagt i en seng gjennomvåt av urin, og fikk en knust brusflaske som toalett. Flere beboere ble utsatt for alvorlig omsorgssvikt og lovbrudd. Eierne var en bilmekaniker og en kjent ekstrem islamist. Da Socialtilsyn Øst varslet stenging, kjempet Trap i kulissene for stedets overlevelse. Han påpekte «prosessfeil», truet med sivilt søksmål og ba om innsyn i korrespondansen mellom tilsynet og mediene. Stedet ble likevel stengt. I samme periode dukket Amira Smajic – kjent fra Den Sorte Svane-komplekset – opp i papirene knyttet til Frisk-Pust.
Trap Consulting går igjen i flere betente saker. Samtidig dukker de samme revisjonsfirmaene opp gang på gang. Trekroner Revision er revisor for flere av de omstridte stedene, blant annet Opholdsstedet Løven for flyktningebarn. Der var det flere selvmordsforsøk og opioidmisbruk blant barna, mens eierne kjøpte utenlandsk valuta og gjenstander uten å kunne gjøre rede for kjøpene. Tilsynet konkluderte at praksisen «kan være egnet til å hvitvaske penger». Likevel fortsatte økonomien å gå på skinner med offentlige overføringer, og revisoren hadde ingen bemerkninger i årsrapporten.
Kalle Johannes Rose, forsker i økonomisk kriminalitet ved CBS, understreker i Frihedsbrevet at rådgivningen i seg selv ikke er ulovlig. Det handler om etikk og god rådgiverskikk. «Det er dem som kjenner lovgivningen, som også gjør det mulig for to menn uten forstand på omsorg å åpne en omsorgsbolig. De ville aldri ha klart det alene.» Professor Per Nikolaj Bukh ved Aalborg Universitet peker på seleksjon av revisorer: Noen er flinke til å avdekke problemer, andre leverer en minimumsrevisjon som formelt overholder loven, men som skjuler lyssky aktivitet. «Jeg er redd for at det er det vi ser i praksis.» Han mener den største svikten i lovgivningen er at revisjonen ikke er strammet nok til til at tilsynet kan stole på den. Da blir det et mønster.
Fellestrekk
Hvert år omsattes det for milliarder på omsorgsboliger i Danmark. Pengene kommer fra kommunene som betaler for døgnplasser. Når rådgivere og revisorer spesialiserer seg på virksomhet på kanten av det lovlige og samfunnsmessig akseptable, oppstår en trussel mot hele systemet. «Det kan være svært samfunnsmessig bekymringsfullt,» sier Bukh til Frihedsbrevet.
Samme type advarsel gjelder i Norge. Private aktører leverer en stor del av institusjonsplassene. Anbudsprosesser, godkjenninger og politattester har vist seg å være mildt sagt porøse. Kriminelle nettverk kan bygge opp tilsynelatende ryddige selskaper, ansette egne folk og la offentlige midler flyte inn i illegale strukturer, samtidig som sårbare barn eksponeres for miljøer preget av vold, prostitusjon og rekruttering.
Det ser omtrent likt ut i alle land som utsettes for infiltrering.
- Private aktører med kriminell eller ekstremistisk bakgrunn som vinner kontrakter.
- Svake eller smale krav til vandelsattester som ikke fanger opp hallikvirksomhet, organisert kriminalitet eller andre relevante forhold.
- Gjentakende bruk av de samme rådgiverne og revisorene som hjelper stedene gjennom tilsyn og godkjenning.
- Risiko for at offentlige penger finansierer annen kriminalitet, mens barna betaler prisen i form av omsorgssvikt, rekruttering eller direkte overgrep.
I Norge har regjeringen altså varslet nasjonal kartlegging, tettere samarbeid mellom Økokrim og Bufdir og vurdering av strengere politattester. I Danmark har skandalene ført til debatt om etikk i rådgivning og behov for sterkere tilsyn. Men begge steder er reaksjonene så langt reaktive. Systemet oppdager problemene først når mediene eller tilsynet graver dypt, ofte etter at skaden er skjedd.
Advarselen fra Sverige har vært tydelig lenge. Nå er også advarselen fra Danmark like tydelig. Når profesjonelle hjelpere som konsulenter, revisorer og styremedlemmer ukritisk bistår aktører med tvilsom bakgrunn, senkes terskelen for infiltrasjon. En tidligere islamist og en bilmekaniker kunne aldri ha drevet en omsorgsbolig alene. De trengte kompetent hjelp til å navigere regelverket. På samme måte kan norske kriminelle nettverk, inkludert personer med hallikbakgrunn, bruke erfarne rådgivere til å framstå legitime. Når de samme navnene går igjen i papirene hos flere skandaleinstitusjoner, er det et økosystem.
Barnevernsbarn og andre utsatte er allerede i en ekstremt sårbar posisjon. Mange har opplevd vold, omsorgssvikt eller traumer. Å plassere dem hos voksne med bakgrunn i hallikvirksomhet, organisert kriminalitet eller ekstremisme er det en svikt i samfunnets mest grunnleggende plikt til å beskytte dem. Når offentlige milliarder samtidig risikerer å gå til kriminelle strukturer, undergraves både tilliten til velferdsstaten og muligheten for reell rehabilitering.
Vi tør spå at det kriminelle økosystemet er mer omfattende i Norge enn hva som er avdekket så langt.