Det drar seg til i europeisk politikk, og i kjernen av de sivilisatoriske konfliktene befinner innvandring og islam seg. Tyskland, Nederland, Storbritannia, Frankrike og Italia har alle tatt skritt i retning av fornuften. Det vil si at bevegelsene i folket ikke er til å ta feil av: Man går til partiene norske medier ynder å brunbeise, partier som kjemper for å gjenopprette et gjenkjennelig samfunn basert på grunnleggende europeiske verdier, og i de verdiene er islam, æres- og klankultur overhodet ikke velkommen.
«Du risikerer å skape borgerkrig»
Allerede i 2022 ga det franske folket klar beskjed om den enorme konflikten det er mellom det frie samfunnet og islam: Hele 60 prosent av den franske befolkningen vil ha hijaben helt bort fra det offentlige rommet. Presist sa 35 prosent at de er helt enige i hijabforbud i det offentlige rommet, mens 25 prosent var nokså enige. Kun 16 prosent var helt uenige, og 24 prosent var nokså uenige.
I en fjernsynsdebatt mellom Le Pen og Macron den gang avslørte Macron at han mer enn forstår kruttet som ligger i et eventuelt forbud mot hijab i hele det offentlige rommet. Macron sa til Le Pen:
«Du risikerer å skape borgerkrig.»
En mer avslørende kommentar kan man knapt erindre. Det er nemlig umulig å utlede annet av Macrons ord enn at han mer enn forstår hvilke dødbringende krefter som har slått dype og brede røtter i republikken. Og de kreftene er i full krig mot republikkens verdier og levemåte.
Frankrike har gått fremst i løypa for å beskytte det offentlige rommet mot islams påtrengende symbol. I 2004 kom forbudet mot prangende religiøse symboler i de offentlige skolene. Også den gang ble det varslet at dette vil utløse opptøyer, hvilket det ikke gjorde. I 2010 kom forbudet mot ansiktstildekning i det offentlige rommet – det første i sitt slag i Europa. Heller ikke den gang så vi opptøyer av voldelig karakter. En av de mest høylytte tilhengerne av forbudet den gang var den fremtredende ytre venstre politikeren Jean-Luc Mélenchon, som kalte nikaben «nedverdigende». Han la til: «Vi kommer ikke til å finne oss i at fantomer vandrer rundt i gatene og forbyr oss å se på dem», skriver The Spectator.
Men noe har skjedd med Mélenchon siden den gang, og dette noe handler etter alle solemerker om hvor han vet han sanker stemmer. 62 prosent av muslimene i Frankrike har nemlig flokket seg til hans parti (EU-valget i 2024). Mélenchon støtter nå bruk av islamsk klesdrakt og kaller Le Pens nye utspill om hijabforbud for «foraktelig». Og han er ikke alene i sin fordømmelse:
De to ledende sentrumskandidatene til presidentskapet, Gabriel Attal og Edouard Philippe (begge tidligere statsministere under Macron), har uttrykt sin motstand. Philippe beskrev forbud som «farlig» og «grunnlovsstridig». Også den konservative kandidaten, Bruno Retailleau, lederen for sentrum-høyre republikanerne, angriper Le Pens forbud som ikke annet enn billig «populisme». Ergo er majoriteten franskmenn «populister»; de vil beskytte sin nasjonalstat mot revolusjonerende krefter i de islamske rekkene.
Diktatoriske krefter
Nå viser en ny undersøkelse at holdningen til hijabforbud står ved lag i den franske befolkningen. 60 prosent av franskmennene støtter et forbud mot islamsk slør på offentlige steder. Mer spesifikt støtter 58 prosent av mennene og 62 prosent av kvinnene et slikt forbud. Når man ser på alderen til de spurte, er det i aldersgruppen 50–64 man finner bredest støtte til et forbud (67 prosent ), etterfulgt av de over 50 år (66 prosent) og de over 65 år (64 prosent). Går man til dem mellom 18 – 24 år endrer bildet seg radikalt: 60 prosent motsetter seg et forbud, noe som antakelig kan tilskrives den demografiske utviklingen der unge i stigende grad har røtter i den muslimske verden.
Støtten til et forbud er overveldende i leiren til Le Pen: 92 prosent ønsker forbudet velkommen, mens i leiren til Mélenchon er 74 prosent mot et forbud. 58 prosent av sosialistene sier nei til forbud, det samme gjelder for 78 prosent blant De Grønne. 61 prosent av Macrons tilhengere går imot et forbud.
Et flertall franskmenn støtter også at det gis bøter ved brudd på et kommende hijabforbud (53 prosent).
I kjernen av det sivilisatoriske sammenstøtet mellom den totalitære religionen og ideologien islam og det frie Europa troner hijaben. Og at kreftene i den islamske motoren vil ha frihet og et fortsatt verdslig Europa er like fåfengt å tenke seg som å tro at islams budskap skal kunne tolkes etter hvilken tid man lever i. Den sudanske reformatoren Mahoud Taha prøvde seg på et slikt tankespill ved nettopp å forkynne at koranens politiske budskap skal tolkes i lys av tiden boken oppstod i. Taha mente således at de fredelige, apolitiske versene fra Mekka representerte den universelle, ideelle og evige religionen basert på frihet og absolutt likestilling.