De som ser bilder og videoer fra Ceuta kan ikke unngå å se kaoset som råder. Illegale migranter både voldtar, truer og prøver å bryte seg inn i hus. Redselen lyser ut av øynene på lokalbefolkningen, som knapt nok våger å bevege seg utendørs. Mange våger endog ikke å sende barna til skolen. Det er i dyp kontrast til hva statsminister Pedro Sánchez og hans regjering har hevdet, da de helt tiden har hevdet at «krisen i stor grad er over» og «de aller fleste er returnert». I et radiointervju mandag måtte likevel Sánchez erkjenne at det fortsatt er mange igjen i Ceuta.
Før invasjonen i slutten av juli bodde det i underkant av 85.000 mennesker i eksklaven. Blant de rundt 80.000 som tok seg over grensen (ingen vet nøyaktig antallet, da det var umulig å telle) er titusener tilbakeført til Marokko.
Rundt 20.000 mennesker samlet seg onsdag i byen Ceuta og krevde en «tilbakevending til normalitet», da anslagsvis opp mot 10.000 asylsøkere fortsatt befinner seg i byen (ingen kjenner konkret dette tallet heller).
Demonstrantene krever utvisning av illegale migranter, mens Ceutas leder (som omtales som regionpresident), Juan Jesús Vivas, takket «alle spanjolene som forteller oss at vi ikke er alene, som forteller oss at Ceuta ikke er til salgs, at den vil bli forsvart», ifølge El Pais. For onsdag var det også en rekke større demonstrasjoner flere steder på fastlands-Spania.
Slagord
Rundt 50.000 demonstranter samlet seg i Madrid, hvor de ropte fornærmelser mot sentralregjeringen ledet av Pedro Sánchez fra Sosialistpartiet (PSOE). Opprørspoliti ble tilkalt etter at «hovedprotesten» var over på Cibeles-plassen, for da fortsatte en gruppe på flere hundre mennesker å marsjere mot Kongressen mens de ropte Viva España! og Ceuta er ikke til salgs!.
Det var rundt 25.000 demonstranter i Valencia, hvor det ble brent bilder av Sánchez og den marokkanske kongen Mohammed VI, mens de ropte Spania er kristent, ikke muslimsk!.
Både Alberto Núñez Feijóo og Santiago Abascal, lederne for henholdsvis Partido Popular (PP) og Vox, begge høyreorienterte, deltok i Madrid-marsjen. De anklager Sánchez for å lyve til spanjolene, være en forræder mot Spania og en «Marokko-lakei». Sistnevnte på grunn av statsministerens motvilje til å uttrykke kritikk av den marokkanske regjeringen i forbindelse med den plutselige og enorme migrant-tilstrømningen.
Også en rekke andre steder var det demonstrasjoner, som du kan se for eksempel på video hos El Pais.
I Kongressen
Denne uken overleverte Spanias nasjonale politi en rapport til dommeren som etterforsker hendelsene 30.–31. juli. Rapporten, utarbeidet av politiets nasjonale senter for innvandring og grenser (CENIF), antyder at marokkanske gendarmer kan ha bidratt til å «lede» massebevegelsen av mennesker mot spansk territorium. Den har også beskrivelser av hva som skjedde, med stikkord som: «forhåndsplanlegging», «aktiv veiledning fra marokkanske styrker» og operasjoner «utenfor mafiaens rekkevidde». I tillegg påpeker de at migrantene som tok seg over grensen «skiller seg fra dem som vanligvis klarer å ta seg over grensen». At «de er menn mellom 30 og 50 år, med sterk eller atletisk kroppsbygning, og med kort hår». «Klærne deres matcher ikke klærne til folk flest som prøver å reise inn i Ceuta», understrekes det. På marokkansk side har det også «blitt observert personer som gir instruksjoner til uniformert personell utplassert i området». «Alle dem (med henvisning til de som er observert på marokkansk side, red.) viser kontrollerende, lederorienterte holdninger overfor de rundt seg.»
Statsminister Sánchez, som i torsdag møtte i Kongressen for å forklare hva som hadde skjedd, insisterte på at regjeringen «til dags dato» ikke har mottatt noen «varsler eller ekstraordinære advarsler i dagene før migrantbølgen». Han sa videre at det «er absurd å tro at regjeringen ble advart og med vilje ikke gjorde noe med det».
Men nettopp denne «til dags dato» kan antyde at statsministeren og regjeringen ikke er så skråsikre lenger. Faktisk har regjeringen gått fra å benekte ethvert bevis på marokkansk involvering, til å hevde at dersom slike bevis blir forelagt, vil det bli iverksatt passende tiltak. Men det spørs jo hva den sittende regjeringen mener er bevis gode nok – og i alle fall hva som er «passende tiltak».
Sánchez avslørte også at regjeringen innkalte den marokkanske ambassadøren, Karima Benyaich, 21. august, en informasjon som ikke har blitt offentliggjort før nå, etter at to ministre fra Marokko hevdet sin «historiske rett» til Ceuta og den andre eksklaven i Nord-Afrika, Melilla.
Hva er «normalt»?
Den 27. juli fant en telefonsamtale sted mellom Ceuta-leder Vivas og Sánchez’ stabssjef, Diego Rubio. Ifølge Vivas uttrykte han sin bekymring over økningen i ankomster, som «truet med å overvelde byen». Ifølge El Mundo bestrider Sánchez denne versjonen:
«Han påpekte for oss at antallet kryssinger med svømming hadde økt fra 10 til 20 per dag, og at han med den hastigheten var bekymret for å ende opp med 200 flere migranter i byen innen slutten av uken. Han ba oss varsle Innenriksdepartementet om denne situasjonen, noe vi gjorde», sa Sánchez. Antallet illegale migranter mente han var innenfor «normalområdet».
Videre forklarte han at mellom 10. og 25. juli økte antallet som svømte over grensen til Ceuta til et gjennomsnitt på 37 per dag, «litt høyere enn vanlig», og natten før invasjonen steg tallet til 194. På dette tidspunktet «oppdaget både den spanske og Ceuta-regjeringene økningen og koordinerte sin respons på en bølge som på ingen måte var enestående eller eksepsjonell».
Om morgenen den 30. juli «endret situasjonen seg radikalt». «I denne situasjonen måtte de utplasserte offiserene bestemme seg for å la illegale migranter passere eller forsøke å stoppe dem med makt, noe som åpenbart ville ha forårsaket en enda større tragedie», understreket Sánchez. Det kan så være, men i så fall er det de illegale migrantene som er Sánchez’ og regjeringens bekymring, ikke lokalbefolkningen. Dessuten gir det svært dårlige signaler.
Lite selvkritikk
Utvilsomt er ikke grensen mellom Marokko og Spania beskyttet godt nok. Men det er også vanskelig å tro at marokkanerne intet visste. Det er like vanskelig å tro på som da over 5.500 illegale migranter kom syklende fra Russland over vår grense i Finnmark – uten at russerne hadde noen finger med i spillet.
Den spanske regjeringen har også bevilget flere hundre millioner euro for å ivareta «de enslige asylbarna» i Ceuta. For dem som følger litt med på dette er det vanskelig å tro at så mange av disse er mindreårige, og at de er uten foreldre, foresatte eller annen familie i hjemlandet er heller ikke mye sannsynlig. Slik sett er spanjolenes sinne til å forstå – og at de opplever seg sviktet.
«Jeg er klar over at dere går gjennom vanskelige tider. At dere opplever frykt og også angst (…) Responsen vi i regjeringen har gitt er ikke nok. Den vil aldri være nok før normaliteten er gjenopprettet», sa Sánchez i anledning Ceuta-dagen (2. september). Dette var første gang regjeringen tok selvkritikk. Men i Kongressen plasserte han regjeringen i sentrum: «Vi har hatt våre suksesser, og også våre feil, som alle andre».
Til dags dato er den eneste offentlige selvkritikken som har blitt formidlet kommet fra regjeringen fra forsvarsminister Margarita Robles, som ba om unnskyldning til folket i Ceuta hvis de hadde følt seg forlatt.
Ikke bare er det lite selvkritikk – det er fortsatt lite handling. Og den spanske statsministeren har lovet at regjeringen vil løse migrantkrisen med «verdighet» og i samsvar med loven. Da skjønner vi hvor det bærer, for lovverket på dette området er svært mangelfullt for alle utenom migrantene.